Hvordan legge grunnlag for en individuelt tilpasset oppfølging av yngre personer med demens? En studie av vedtaksprosessen i to kommuner.

Overordnet mål med denne studien er å undersøke hva som skal til for å legge grunnlag for en mer individuelt tilpasset praksis og oppfølging av hjemmeboende yngre personer med demens. Dette er en gruppe med varige og sammensatte behov som krever store ressurser. Tiltak som kan bidra til at flere benytter seg av kommunale tjenester før behovet for heldøgns omsorg oppstår, vil kunne utsette behovet for institusjonsplass, gi bedre livskvalitet for den syke selv, forebygge utslitte familier, og spare kommunene for store utgifter. Bestillerenheten i kommunen tar imot og behandler søknader på alle helse- og velferdstjenester, og har en sentral rolle i denne prosessen. Studien vil derfor ta utgangspunkt i vedtaksprosessen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten knyttet til hjemmeboende yngre personer med demens. Følgende forskningsspørsmål er formulert: 1) Hvordan blir vedtakene til, hvem er involvert og hva påvirker beslutningsprosessene? 2) Hvordan samsvarer vedtak med tjenestemottagernes og deres pårørendes ønsker og behov og de utførte tjenestene, og hva kan forklare diskrepansen? Kandidaten vil følge vedtaksprosessen og benytte deltagende observasjon som metode for innhenting av data i tillegg til kvalitative intervjuer av personer med demens, deres pårørende og andre involverte aktører i vedtaksprosessen. Prosjektet er forankret i «Kronikersatsningen», et samarbeidsprosjekt mellom Porsgrunn og Skien kommune, hvor bedre samhandling mellom fastlegene, kommunens hjemmebaserte tjenester og spesialisthelsetjenesten har vært tema. Selv om hjemmeboende yngre personer med demens er en liten gruppe, er problemstillingene den reiser representative for andre bruker- og diagnosegrupper, og kunnskapen om utfordringene rundt etablering av individuelt tilrettelagte tjenester kan kaste lys over tilsvarende utfordringer for andre grupper.

Tjenester til yngre personer med demens og deres pårørende bør kjennetegnes av fleksibilitet, individuell tilrettelegging og midlertidige løsninger. Dette forsterker behovet for samhandling med utgangspunkt i den demenssykes egne preferanser. Kandidatens erfaringer fra feltet viser at det kan være vanskelig å få fleksible tjenester inn i en ramme av spesifiserte vedtak og rettighetsfestede tiltak. Videre er erfaringene at yngre personer med demens beskriver et behov som ikke alltid passer til de tjenestene som allerede er etablert. Like fullt er tjenester og tiltak som utgår fra personens behov og situasjon avgjørende for det å benytte tjenestene, og for at det å bo i eget hjem lenger skal være et reelt alternativ til institusjon. Selv om gruppen hjemmeboende yngre personer med demens er en liten gruppe i seg selv, er problemstillingene den reiser representative for andre bruker- og diagnosegrupper med et sammensatt sykdomsbilde. Det er derfor viktig å undersøke nærmere de forhold som innvirker på prosessene knyttet til det å vedta og å iverksette tjenester.