BIONÆR-Bionæringsprogram

Med flere forbrukere som har tilgang til en internettforbindelse og med introduksjonen av pålitelige elektroniske betalingsalternativer, har matforsyningen over nett økt i Europa. Data fra Eurostat viser at i 2009 hadde 5 prosent av forbrukerne kjøpt mat på nett i løpet av de siste 12 månedene, i 2018 rapporterte 15 prosent det samme. I matvarehandel muliggjør digitalisering nå nye plattformer for matforsyning som fremmer nye og mer bærekraftige måter for å lagre, forberede og tilberede mat. Som vi nevner nedenfor så vi en økt bruk av netthandel under pandemien. Dette prosjektet har undersøkt under hvilke forhold nettplattformer for matforsyning, matboksordninger og netthandel med dagligvarer kan endre matforbrukspraksis og om disse endringene kan bidra til mer bærekraftig matforbruk. Vi konkluderer med at nettbasert matforsyning har potensial til å endre husholdningens matforbruk i en mer bærekraftig retning, men at de i sin nåværende form ikke oppfyller dette potensialet på noen vesentlig måte. Basert på funnene våre gir vi følgende generelle anbefalinger til bedrifter og beslutningstakere som ønsker å bidra til å oppnå bærekraftspotensialet til digitale mattjenester: Co-design for å tilpasse plattformens skript med behov: Den tiltenkte bruken av en digital teknologi for matforsyning korrelerer ikke nødvendigvis med hvordan den brukes av forbrukere hjemme, som i mange tilfeller og av flere grunner omgår det tiltenkte skriptet. Forbrukerne er langt fra passive agenter; de driver og justerer digitale teknologier i henhold til deres dagligliv. Derfor bør fremtidige innovasjoner utformes sammen med forbrukere for å tilpasse skriptene nærmere deres behov. Fokus på bekvemmelighet: Bærekraft er ikke nødvendigvis en interesse for brukerne av disse tjenestene; mer bærekraftige forbruksmønstre kan imidlertid oppnås gjennom ønsket om praktisk og effektiv innkjøp av dagligvarer og sørge for et skikkelig måltid for familien. Mattjenester bør derfor utvikle nye skript, som gjør det praktisk å engasjere seg i bærekraftig matpraksis. Slike skript kan for eksempel være relatert til navigasjon på skjermen, handlelister, leveringsfrekvenser og merking. Erkjenne forbrukerpraksisens innbyrdes sammenheng og fokus på kontekst: Det er viktig å ikke fokusere på enkeltpraksis (dvs. anskaffelse eller innkjøp), men å inkludere hele konteksten de eksisterer i (hverdagen) når man utvikler tjenester og politiske tiltak for å redusere miljøpåvirkningen av matforbruk. Oppskalering av nettbaserte dagligvarebutikker er det enkleste utgangspunktet: Vi argumenterer for at det i et kortsiktig perspektiv er større potensial i å oppskalere nettbaserte mattjenester som etterligner noen av praksisene til offline-versjonen av dem, enn det er for tjenester som krever mer omfattende endringer innenfor etablerte matpraksiser. Anbefalingene ovenfor tjener også som innspill til fremtidig forskningsinnsats. Fremtidig forskning bør utforske videre hvordan skriptene som er innebygd i digitale mattjenester kan utvikles for å effektivt bidra til mer bærekraftig matforbruk. Matforsyningstjenestene i vår studie markedsfører seg selv som bærekraftige alternativer med potensial til å redusere transportutslipp, redusere matsvinn gjennom bedre porsjonering og planlegging, økt bruk av økologiske produkter og vegetariske måltider, og informasjon om bærekraftige valg på deres nettsider og apper. Vi ser på matkasseordninger og nettbaserte dagligvarebutikktjenester som i teorien kan påvirke matpraksis til å bli mer bærekraftig ? men at dette potensialet ikke er utløst. Men ved å gripe de listede mulighetene kan vi komme nærmere realiseringen av et slikt potensial. I WP3 utforsket vi forbrukernes matpraksis, kjøpsatferd, effekten av covid-19-pandemien på plattformenes kundebase, og preferanser for forretningsmodellen til nettbasert matplattform. Vi gjennomførte undersøkelser i samarbeid med nettbaserte matplattformer i Italia og Tyskland og med representativt utvalg i Irland og Norge. Vi finner at covid-19-pandemien har utvidet, men ikke vesentlig endret kundebasen til mange nettbaserte matplattformer. Vi finner få forskjeller i matpraksis og kjøpsatferd mellom tidlige brukere og de nye covid-19-kundene til nettbaserte matplattformer. De fleste av kundene forventer å fortsette å bruke nettbaserte matplattformer på et lignende nivå etter pandemien. Ved å bruke et valgeksperiment finner vi at bekvemmelighet og produktopprinnelse er avgjørende for segmentering. Et stort segment prioriterer lokale, sesongbaserte og høykvalitetsprodukter, som er kjernen i mange av plattformene vi har studert. Men hvis plattformene ønsker å nå ut til folk flest, vil enkel bestilling og hjemlevering være kritiske suksessfaktorer.

Vårt prosjekt har frambrakt kunnskap av stor interesse for tre målgrupper. I matvaresektoren har målgruppen vær plattformeiere og dagligvarekjeder som selger over nett. Fordi matvareforbruket er sterkt vevet inn i hverdagslivets praksiser, må utformingen av tilbudet tilpasses dette. En annen målgruppe er offentlige myndigheter. Budskapet er at bærekraft er et mangfoldig begrep, og som fortolkes og forstås på ulike måter i husholdningene. Dette er noe som det politiske budskapet knyttet til forbrukernes rolle i overgangen til mer bærekraftige løsninger må ta hensyn til. Akademia er en tredje målgruppe. PLATEFORMS har lykkes i å skape et forskningsbasert nettverk. Som følge av prosjektet samarbeider Norge og Sverige (Universitet i Gøteborg) om søknader på nordisk nivå ? vi planlegger også sampublikasjoner i forlengelse av prosjektet. Norge (SIFO) og Italia (University of Trento) er i samtaler om et institusjonelt samarbeid knyttet til utveksling av studenter på masternivå.

In recent years, we have seen an increase in the range of food provisioning platforms available to consumers. Each platform presents consumers with a unique choice architecture. These emerge from both e-commerce development and consumer-driven food provisioning. Little is known about the impact of these new platforms on food choices, or to what degree they represent new opportunities to promote sustainable food practices. PLATEFORMS aims to produce in-depth knowledge on how food practices are affected by socio-technical innovations in food provisioning platforms, and communicate success stories of sustainability to platform owners and policy makers. The project includes both business-driven platforms (e.g supermarkets, online stores) and consumer-driven platforms (e.g food cooperatives). Methodologically and theoretically, the project is positioned between individualistic and systemic approaches – wheras the first is focusing on changing individual consumer behavior, and the second is ignoring consumers in favor of other actors and more “macro” solutions. More specifically, this project takes a socio-technical practice approach, seeing consumption in all its phases of planning, provisioning, storing, cooking, eating, and disposing – driven by practices more than by individual choices. The project will promote sustainable food choices through involvement with platform owners, dissemination of academic results and communication of sustainable success stories across countries and platforms. The communication will target platforms owners, policy makers, and NGOs. By producing new in-depth knowledge about concrete strategies to enable sustainable food consumption through food provisioning platforms, the project will affect consumer practices and choices on a larger scale. Moreover, through intervention studies and collaboration with platform owners, it will be possible to quantify the effect of interventions.