Enabling sustainable public engagement in improving health and health equity

Påstander om hva folk bør eller ikke bør gjøre for helsen sin er overalt. For å ta gode avgjørelser må man være i stand til å tenke kritisk om hvilke påstander man skal tro på og hva man skal gjøre. Det er viktig at tenåringer lærer å tenke kritisk om helse. Målet med dette prosjektet var å utvikle og evaluere digitale pedagogiske ressurser for ungdomsskoleelever i Kenya, Rwanda og Uganda for å hjelpe dem med å ta gode avgjørelser. Samarbeidspartnere har vært Makerere University i Uganda, University of Rwanda, Tropical Institute of Community Health and Development i Kenya og Epistemonikos i Chile. Vi fant at kritisk tenkning var inkludert som nøkkelkompetanse i kompetansebaserte læreplaner i de tre landene, men ingen læringsmål var knyttet til kritisk tenkning om helse. Lærere manglet forhåndskunnskaper og ferdigheter, og vi identifiserte ikke noen eksisterende pedagogiske ressurser i bruk for undervisning i kritisk tenkning om helse. Mange skoler manglet IKT-utstyr. Vi brukte Nøkkelprinsipper for gode avgjørelser (The Informed Health Choices Key Concepts) som rammeverk da vi bestemte innholdet i ressursene. Rammeverket består av 49 prinsipper for å vurdere påstanders troverdighet og ta gode avgjørelser. Av disse prinsippene prioriterte et panel av læreplaneksperter, lærere og forskere 17 prinsipper som ble inkludert i ressursene. Etter å ha testet prototyper av ressursene, bestemte vi oss for å inkludere ni av konseptene i et sett med leksjoner som kan undervises gjennom en skoleperiode. For å komme frem til hvilke undervisningsstrategier som skulle brukes i ressursene, gjennomgikk vi resultatene av 326 systematiske oversikter av undervisningsstrategier. Vi oppsummerte funnene for 37 strategier som vi anså som mest relevante, og vi testet ulike strategier. I den endelige versjonen av ressursene brukte vi 12 av disse undervisningsstrategiene. Den endelige versjonen av ressursene ("Be smart about your health") inkluderer 10 leksjonsplaner, en lærerveiledning, samt ekstra ressurser. Det er to versjoner av hver leksjonsplan: en tavleversjon for bruk i klasserom kun utstyrt med tavle og en prosjektorversjon. Prosjektorversjonene inkluderer illustrerte presentasjoner. Ressursene er utformet slik at de kan brukes fleksibelt og tilpasses ulike kontekster. Ressursene inkluderer også opplæringsmateriell for lærere. Den pedagogiske intervensjonen vi evaluerte besto av en 2-3-dagers lærertreningsworkshop og ti 40-minutters leksjoner. Workshopene og leksjonene ble undervist av lærere som brukte ressursene. Vi utviklet en test for å måle elevenes og lærernes evne til å forstå og anvende de ni prinsippene. Testen består av to flervalgspørsmål for hvert prinsipp. Vi validerte testen i alle tre landene. Et panel av læreplaneksperter, lærere og forskere bestemte grensen for bestått score (=9 av 18 spørsmål besvart korrekt). Vi evaluerte effektene av intervensjonen i randomiserte forsøk i hvert av landene. Totalt deltok 244 skoler (11 344 elever) i de tre forsøkene. Totalt hadde 33% flere elever og 32% flere lærere en bestått score i intervensjonsskolene sammenlignet med skolene der vi ikke tok i bruk ressursene. Totalt hadde 3397 (58%) av 5846 elever og 118 (97%) av 122 lærere i intervensjonsskolene en bestått score. Andre resultater var også til fordel for intervensjonen. Vi intervjuet lærere, elever og foreldre fra intervensjonsskolene, og samlet annen informasjon om oppfatninger og erfaringer med intervensjonen. Utformingen av ressursene og opplevd verdi av leksjonene er faktorer som kan ha gjort implementeringen av intervensjonen enklere og som kan fasilitere en oppskalering. Faktorer som hindret implementering av intervensjonen og som kan hindre en oppskalering, er konkurranse om tiden, utilstrekkelig tid til å forberede og undervise leksjonene, at leksjonene ikke er en del av læreplanene eller nasjonale eksamener, og mangel på trykt materiell for elever. Opplevde fordeler av intervensjonen er blant annet at elever og lærere forstår prinsippene og bruker dem i dagliglivet. Andre mulige fordeler er at elever er mer selvsikre, ettertenksomme og åpensinnede. Potensielle uønskede effekter inkluderer konflikter med foreldre og andre elever, at leksjonene misforstås og feilaktig bruk av det som ble lært. De pedagogiske ressursene er fritt tilgjengelige. De kan fås tilgang til, lastes ned og brukes i kontekster med minimale ressurser. Vi utviklet en plattform for ressursene som letter oversettelse og tilpasning av dem, samt utvikling av nye leksjoner. Vi samarbeider med nasjonale læreplanorganer i Kenya, Rwanda og Uganda for å skalere opp bruken av de pedagogiske ressursene. Sammen med partnere og organisasjoner i andre land jobber vi med å gjøre resultatene av denne forskningen tilgjengelige, oversette og tilpasse de pedagogiske ressursene til bruk i andre sammenhenger, og hjelpe unge mennesker med å lære å håndtere den enorme mengden helseinformasjon, hvorav mye er feilinformasjon, og ta gode avgjørelser.

We have demonstrated that it is possible to teach adolescents to think critically about health in settings with minimal access to ICT and printed materials. The digital educational resources can easily be accessed using a smartphone or laptop, and they can be used offline. In this way we minimized the cost of using the resources and maximized access. We are working with educational authorities to find ways to scale up use of the resources in Kenya, Rwanda, and Uganda. We created a platform for the resources that facilitates translation and adaptation of the resources for use in other contexts. The platform also can be used to develop new lessons. We have documented the benefits of using the resources. In addition, we have illustrated the value of context analyses, the Informed Health Choices (IHC) Key Concepts framework, and using a human-centered design approach to ensure that educational interventions are experienced positively and valued by teachers, students, and other stakeholders. We also developed a framework to improve consideration of potential adverse effects of educational interventions. The IHC Key Concepts and the methods that we have developed and used are being used to develop and evaluate other resources to enable critical thinking about health. The IHC network that we coordinate now includes people from 26 counties who are developing, evaluating, or contextualizing IHC resources. The primary school resources that we developed have been translated to 13 other languages and there is interest in translating and adapting the resources developed in this project.

Background: We are bombarded with claims about what might improve or harm our health, including claims about health promotion, prevention, therapies, public health policies, and health system policies. To make well-informed choices, we must be able to assess the reliability of those claims. It is important that teenagers learn to assess claims and make informed decisions as they become responsible for making their own choices and as citizens in a democracy. Objectives: To develop and evaluate learning resources for secondary school students to help them make informed personal choices about caring for their health and to participate as scientifically literate citizens in informed debate about health policies. Methods: We will prioritise Key Concepts to be included in the resources based on consultation with teachers, students, and others. This will be informed by a systematic review of frameworks for critical thinking, and an analysis of curricula in Uganda, Kenya, and Rwanda. We will use multiple-choice questions from a database developed in a previous GLOBVAC project as the basis for evaluation tools. We will validate the tools using psychometric testing and Rasch analysis. We will develop learning-resources in collaboration with teachers and students using an iterative process of brainstorming, prototyping, user testing, and feedback from teacher and student networks and advisory groups. We will randomise half of 80 to 100 schools in the three countries to use the resources and then compare the ability of the students in those schools to assess claims and make informed choices to that of the students in the comparison schools. We will use process evaluations identify unintended consequences, and explore factors that might affect scaling-up use of the Learning-resources. Expected results: Freely available and widely disseminated learning-resources to help young people make informed decisions about their health and health policies.