Tilbake til søkeresultatene

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Health promotion and collaboration to strengthen work participation

Alternativ tittel: Helsefremmande samarbeid for å styrke arbeidsdeltaking

Tildelt: kr 6,3 mill.

Langvarig sykefravær er en viktig årsak til frafall fra arbeidslivet. Målet med prosjektet var å utvikle og dokumentere virkninger av mer integrerte tjenester som styrker arbeidsdeltakelse for sykmeldte med fare for langtidsfravær. Prosjektet har utforsket hvordan en kan få til målrettede tjenester og godt samarbeid. I prosjektet har kommunene Vinje, Bamble og Fjord samarbeidet med Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, NORCE og Universitetet i Sørøst-Norge. Sykmeldte, arbeidsgivere, fastleger, andre fagansatte i kommuner og NAV har bidratt til å utvikle og prøve ut nye former for oppfølging. Hovedaktivitetene i prosjektet har vært innovasjonsarbeid i kommunene, forskning for å støtte opp om og evaluere innovasjonsarbeidet, samt formidlings- og nettverksaktiviteter. En del av innovasjonsarbeidet tok utgangspunkt i fastlegers nøkkelrolle i sykefraværsoppfølging. I innovasjonsprosessen ble et kartleggings- og dialogverktøy pekt ut som en sentral innovasjonside. ISIVET (Interdisciplinary Structured Interview with a Visual Educational Tool) er et visuelt og pedagogisk verktøy for pasienter som har et langvarig helseproblem. Utprøvingen av ISIVET blant fastleger hadde flere formål: Å systematisere kartlegging, bedre identifisere sykmeldtes behov og øke samarbeid. Under utprøvingen ble det gjennomført intervju med leger og sykmeldte. Sykmeldte var i stor grad var fornøyde med dialog og oppfølging fra lege, og opplevde ISIVET-spørsmål relevante, og utfyllingen i verktøyet og påfølgende dialog med fastlege bidro til bevisstgjøring og igangsetting av tiltak. Flere av de sykmeldte beskrev imidlertid utfordringer i kontakten med arbeidsplassen, som vansker med å få gjennomført tilrettelegging og et stort eget ansvar for å koordinere prosessen tilbake i jobb. Fastleger rapporterte at ISIVET var et godt verktøy for å støtte sykmeldte tilbake i arbeid og unngå langvarige sykmeldinger. Visualisering i et stjernediagram bidro til å tydeliggjøre legens forståelse av den sykmeldtes situasjon. Et digitalt tverrsektorielt møte ble også testet ut og evaluert. Formålet med det tverrsektorielle møtet var å sikre rask tverrfaglig oppfølging i konkrete saker, som primært var identifisert gjennom fastlegers ISIVET-kartlegging. På tross av positive erfaringer stoppet den videre utprøvingen opp. Mangel på forankring, eierskap og erfaringsdeling gjennom utprøvingen, samt praktiske utfordringer omkring prosedyrer for datainnsamlingen synes å forklare dette. Testperioden ble også påvirket av omorganisering og ombygging av legekontorene, turnover av ledere og fastleger, og pandemi. ISIVET er et lovende verktøy for fastleger i sykefraværsoppfølging, men implementering vil kreve god implementeringsstøtte og videreutvikling av teknologiske løsninger. En kommune utviklet et tiltak hvor fastlege gjennom sin kommunikasjon i den digitale sykemeldingen skulle bidra til at arbeidstaker og arbeidsgiver tidligere kom i gang med oppfølgingsplanen. Tiltaket ble prøvd ut, men videre implementeringen stoppet opp. Kommunen bestemte seg i stedet for å ta tak i det høye sykefraværet blant egne ansatte med fokus på kommunale lederes ansvar for arbeidsmiljø og deres rolle i sykefraværsoppfølgingen. Kommunen utviklet et lederopplæringskurs rettet mot systematisk arbeidsmiljø, å sette ledere i stand til arbeidsinkludering, samt trygghet til å håndtere fravær. Kommunen brukte i hovedsak interne ressurser i utviklingen og gjennomføringen. Kurset ble gjennomført ved en kommunal enhet. Hver av de fem kursdagene bestod av forberedende arbeid, presentasjoner, gruppearbeid og hjemmeoppgaver. Ledere, representanter fra HR, NAV, tillitsvalgte, verneombud og vernetjeneste deltok. Evalueringen indikerte at bruk av interne ressurser i opplæringen ga høyt eierskap og stort handlingsrom. Deltakerevaluering etter hver kursdag og bred involvering av ledere i forberedelsene så ut til å være et suksesskriterium. Ledere fikk råd og lærte dialogteknikker de kunne bruke og de følte seg tryggere i sin lederrolle. Gruppearbeid, diskusjoner og oppgaver mellom kursdagene bidro til læringen. Sammensetningen av deltakere med representanter fra fagforening, verneombud og vernetjeneste bidro til eierskap i organisasjonen. Slik lederopplæring kan bidra til å sette ledere i stand til å håndtere arbeidsinkludering gjennom en målrettet arbeidsmiljøinnsats. I observasjoner dukket dilemmaer rundt sykefraværet i helsesektoren opp når det gjelder leders ansvar for oppgaver og budsjetter i tillegg til å sørge for at de ansatte har det godt på jobb.

Personer med fare for langvarig sykefravær har i prosjektet gitt verdifulle innspill når det gjelder utfordringer i sykefraværsoppfølgingen og hvilke behov de har for støtte for å komme tilbake i arbeid. Deltakere som har blitt utsatt for nye tiltak i prosjektet har gitt innspill i utprøvingen av disse. De trekker blant annet frem potensiale kartleggings- og dialogverktøyet ISIVET (Interdisciplinary Structured Interview with a Visual Educational Tool) kan ha i fastlegers sykefraværsoppfølging. På sikt kan funn fra prosjektet bidra i kunnskapsgrunnlaget som kan styrke arbeidsevne og arbeidsdeltakelse for sykemeldte med fare for langtidsfravær. De tre deltakende kommunene har delt erfaringer og lært av hverandre på felles samlinger, og i digitale møter. Det har vært spesielt nyttig for veiledere på lokale NAV kontor og NAV arbeidslivssentre å høre om de ulike praksisene og samarbeidsformene som finnes lokalt mellom NAV, arbeidsgivere og kommunens aktører. Fastleger og fagansatte i kommuner og NAV har rapportert erfaringer med utprøving av nye tiltak. Utprøvingen av ISIVET har vist potensiale for bevisstgjøring av sykmeldtes behov, forhold ved arbeidet og muligheter for arbeidsdeltakelse for lege og pasient, og at verktøyet kan bidra til konkretisering av sykefraværsoppfølgingen, og bedre samhandling med arbeidsgiver og NAV. På sikt er det potensiale for reduserte kostnader for velferdsstaten og samfunnet. Samtidig har prosjektet belyst viktige utfordringer i prosessen med å pilotere og ta i bruk innovasjonsideer i fastlegers arbeidspraksis. Disse utfordringene har overføringsverdi til innovasjonsprosesser i andre helse- og velferdstjenester i kommuner. Det interne samarbeidet mellom kommunehelsetjeneste og NAV har blitt styrket på flere måter og i en kommune direkte ført til initiativer rettet mot sykefravær på kommunens egne arbeidsplasser. Ledere og arbeidsgivere har bidratt i utviklingen og utprøvingen av nye former for sykefraværsoppfølging, samt utprøving av et nytt lederopplæringsprogram i et partssamarbeid. Erfaringer fra prosjektet gir innspill til tiltak på arbeidsplasser og kan bidra til økt lederkompetanse, forebygging av fravær og økt tilbakeføring til arbeid blant sykmeldte. Dette kan igjen bidra til arbeidsplassenes produktivitet. De samlede prosjekterfaringene kan gi innspill til videre praksisutvikling og politikkutforming.

Vinje kommune har i samarbeid med brukarar, kommunale helsetenester, NAV, arbeidsgjevarar og spesialisthelsetenesta alt starta utviklinga av ein ny modell for tverrfagleg og koordinert innsats for kommunen sine innbyggarar som står i fare for langtidsfråver frå arbeidslivet. Eit slikt tilbod er avhengig av tidleg identifisering av sjukemelde i fare for langtidsfråver og utvikling og utprøving av kartleggingsverktøy som kan tilvise sjukemelde til rett tiltak til rett tid. Dette er første del av prosjektet. Neste steg vert å utvikle koordinerte tenester med involvering og dialog med arbeidsgjevar og arbeidstakar. Den sjukemelde skal i alle fasar av oppfølginga medverke aktivt til, og ha kontroll over eigen rehabiliteringsprosess. Dokumentasjon av erfaringar med og verknader av denne tenesteutviklinga sikrar at vidare utvikling av tenestene kan finne stad. Det er ein føresetnad for å lykkast med dette, at prosjektet legg til rette for kunnskapsutveksling og læring mellom innbyggarar, fagpersonar, NAV og spesialisthelsetenester, kompetansemiljø, arbeidsgjevarar i næringslivet og deira BHT for å auke kompetanse om arbeidsinkludering. Gjennom deltaking på regionale og nasjonale samlingar og konferansar, vil vi legge til rette for kunnskaps- og erfaringsoverføring mellom kommunane som deltek i prosjektet. Den overordna problemstillinga i prosjektet er: I kva grad og på kva måtar kan kommunen i samarbeid med NAV, arbeidsgjevar, bedriftshelseteneste og spesialisthelseteneste tilby integrerte tenester som styrkar arbeidsdeltaking for sjukemelde med fare for langtidsfråver? Prosjektresultata vil formidlast i nasjonale og internasjonale konferansar og tidskrift, og i digitale opplæringspakkar for kommunar og utdanningar.

Budsjettformål:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune