2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Energidepartementet

Diverse

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Utenriksdepartemente

Finansinntekter

Nærings- og fiskerid

Olje- og energidepar

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frankrike

Canada

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Energi

Nordområdene

Naturmangfold og miljø

Delportefølje Internasjonalisering

Grunnforskning

Miljøteknologi

Globale utfordringer

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Kvalitet

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Tjenesterettet FoU

Petroleum

Anvendt forskning

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

CO2-håndtering

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Prosjektet inngår i arbeidet med å nå Elkems overordnede målsetning om å redusere bruken av fossile reduksjonsmidler (kull og koks) i smelteovner for silisium- og ferrosilisium-produksjon. Elkem har utviklet biokarbon med helt spesifikke egenskaper som inkluderer høy mekanisk styrke både ved normale og høye temperaturer i tillegg til en balanse mellom høy porøsitet og høy reaktivitet.

Elkem’s pilotanlegg produserer nå materiale for fullskala utprøving i industrielle smelteovner. Det er viktig å forstå hvilken effekt disse nye råvarene har på kvaliteten av silisium, ferrosilisium og Microsilica® som produseres. Forskningen på dette området er til dels vanskelig å utføre på lab siden prosessene som foregår er skala-avhengige. Derfor vil prosjektet ta utgangspunkt i fullskalaforsøkene. Prøver tatt før, under og etter forsøk med nye biokarbon vil sammenlignes med prediksjoner fra modelleringsverktøy.

En viktig FoU-oppgave er å optimalisere råstoffegenskaper som partikkelstørrelsesfordeling, blandingsforhold og identifisere forbedrede prosessbetingelser for behandling av mellomprodukter for etterfølgende produksjonstrinn for høyverdige biokarbonprodukter.

Biproduktstrømmer har potensiale for kjemisk eller energetisk utnyttelse. Imidlertid er en presis karakterisering nødvendig for å kunne utnytte dette potensialet. Prosjektet fortsetter derfor arbeidet med avanserte analyser av komplekse bistrømmer.

Introduksjonen av større andeler biokarbon som reduksjonsmiddel øker mengden uønskede elementer i smelteovnene. Elementfordelingsfaktorer skal undersøkes, og nye modellverktøy blir utviklet for å predikere kvalitativ og kvantitativ fordeling av urenheter.

Prosjektet søker å få en mer grunnleggende forståelse av dannelsen av Microsilica® under røkhetten i ovnen. I tillegg til detaljerte analyser av Microsilica® for å lokalisere elementene i sluttproduktet vil det også gjøres avansert modellering av dannelse av Microsilica® i smelteovnen.

The overall objective of the BioSiMS project is to ensure that silicon, ferrosilicon and microsilica quality can be kept within or close to current specifications when reducing CO2-emissions from the process.

Elkem's strategy is to be the world's most sustainable producer of ferrosilicon and silicon alloys and through this contribute to the zero-emission society. Changing the reduction material from fossil carbon (coal and coke) to biogenic reduction materials in the production process is a key part of the strategy. Elkem has establised the first pilot plant for production of newly developed biocarbon agglomerate developed through a series of earlier research projects. BioSiMS seeks to further support this development going into full scale and at the same time investigate the effect on chemistry and quality of Elkem's products silicon, ferrosilicon and microsilica.

The overall goal is that the project will fast track the transition from pilot to full-scale production by omitting the majority of bottlenecks and risks and ensure that Elkem can maintain its position as a pioneer in renewable reductants in the metallurgical segment.

The ultimate goal of the Project is to support Elkems work in the transition from fossile based carbothermic reduction to a mainly biobased production process, and at the same time ensure that product quality remains at today's high level through fundamental experimental R&D work and advanced modelling.

BioCarbon for Silicon and MicroSilica Quality

Bukspyttkjertelkreft har den laveste overlevelsesraten blant vanlige kreftformer og står for 5% av alle kreft-relaterte dødsfall. Eksisterende cellegift og målrettede medikamenter har en responsrate på under 25%. Det er dermed et stort behov for nye metoder for å prioritere virkningsfulle behandlinger for individuelle pasienter.

Funksjonell presisjonsmedisin er en slik metode, her utviklet i form av en såkalt in vitro diagnostisk (IVD) test. Testen er basert på dyrking av pasientens egne kreftceller med påfølgende analyse av respons på klinisk relevante legemidler og kombinasjoner av legemidler. Resultatene mates inn i en unik nomineringsalgoritme som genererer en personlig diagnostisk rapport. Legen bruker rapporten til å tilpasse påfølgende legemiddelbehandling. Denne tilnærmingen har potensiale til å dramatisk øke andelen pasienter med bukspyttkjertelkreft som kan dra nytte av tilgjengelige kreftlegemidler og samtidig redusere de omfattende kostnadene relatert til unødvendige bivirkninger.

Bukspyttkjertelkreft kjennetegnes av høy infiltrasjon av såkalte kreft-assosierte fibroblaster (CAFs). Disse cellene begrenser legemiddelpenetrasjon og fremmer legemiddelresistens. I dette tverrfaglige prosjektet vil Oncosyne og samarbeidspartnere kombinere eksisterende teknologiplattform med en dedikert organ-på-en-brikke ("organ-on-a-chip") modul for å teste innvirkningen av svulstmikromiljøet på legemiddelaktivitet.

Den kliniske gjennomførbarheten og nytten av metoden er usikker og vil bli undersøkt nærmere gjennom en klinisk studie. Her vil IVD-testen bli brukt til å veilede legemiddelbehandling for pasienter med metastatisk bukspyttkjertelkreft resistent mot standardbehandling.

Pancreatic cancer has the lowest survival rate among major cancers and yearly accounts for nearly 500,000 (5% of total) cancer deaths worldwide. Available chemotherapies and targeted therapies have response rates below 25% creating an urgent need for new therapies and methods that can select effective therapies for individual patients. 

The innovation is a new in vitro diagnostic (IVD) test for selecting the most effective drug therapy for individual pancreatic cancer patients. The IVD is based on drug screening of the patient’s own living cancer cells and performs a unique analysis of the cells’ response to a range of clinically relevant drugs and drug combinations. The results are fed into a nomination algorithm that generates a personalized diagnostic report. The treating physician uses the report to tailor subsequent drug regimens. This approach has the potential to dramatically increase the number of pancreatic cancer patients benefiting from anti-cancer drug therapies and reduce the costs from unnecessary side effects.  

Pancreas cancer is characterized by high infiltration of cancer-associated fibroblasts (CAFs) limiting drug penetration and promoting drug resistance. In this interdisciplinary project Oncosyne and partners will leverage the core technology platform and develop a dedicated organ-on-a-chip co-culture module to evaluate the impact of the tumor microenvironment on drug activity.  

The clinical feasibility and utility of the method is uncertain and will be addressed in an exploratory interventional, open-label, randomized control trial. Here, the IVD test will be used to guide drug treatment for patients with metastatic pancreas cancer refractory to 1st line standard-of-care therapy. The study will employ end-to-end standardized and scalable assay conditions to facilitate transfer into clinical routine if successful.

Clinical feasibility of in vitro diagnostic drug testing for pancreatic cancer

Playwell - Social gaming

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på år

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fylker

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fagområde

Produktutvikler

Barn og unge bruker mer tid hjemme enn før og da gjerne foran skjermer. Bekymrede foreldre fortviler av det de tolker som økende sosial isolasjon blant deres barn. Kommuner får ukentlige telefoner fra slike foreldre, som ikke finner relevante aktiviteter som dekker barnas interesser i deres nærområder. Kommunenes "klassiske" ungdomsaktiviteter som finnes i dag (som for eksempel dans, teater, baking) har dalende oppmøte i de lokale ungdomshusene. Videre vet vi at 96 prosent av gutter og 76 av prosent jenter mellom 9-16 år spiller spill på enten PC, konsoll eller mobil hver dag i 2016. Undersøkelser fra 2010 viser at ungdom i alderen 16-19 år bruker mindre tid utenfor hjemmet enn før, og mye av tiden brukes foran skjermer.

For å løse denne utfordringen skal Playwell levere skreddersydde sosiale gamingaktiviteter ved å tilby instruktører, utstyr og underholdningsopplegg. Dette skal fraktes ut til kundenes lokaler i ungdommenes nærområder. Her skal vi skape en sosial arena med fokus på mestring og relasjonsbygging hos ungdommene. Samtidig skal dette være et møtepunkt der ungdom med behov skal komme i kontakt med kommunens sosionomressurser, slik som f.eks. utekontakten.

Det er avgjørende at vi skaper gamingtilbud som har en faglig fundamentert effekt på sosial kapital. Derfor vil vi samarbeide tett med forskningsmiljøet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), som til daglig forsker på hvordan teknologi kan påvirke integrering, mangfold og relasjonsbygging mellom ungdom.

Playwell - Sosial gaming

Sementering er en viktig del av brønnkonstruksjonsprosessen. Etter at man har boret seg et stykke ned i undergrunnen sementerer man på plass et fôringsrør. Man lar deretter sementen herde, slik at den mekanisk støtter opp brønnen og hindrer lekkasje. Sement brukes også som forseglingsmateriale for å tette igjen brønner som ikke lenger er i bruk. Det er med andre ord sementbarrierer vi setter vår lit til for å minimere lekkasje fra aktive og pluggede brønner over tid. Å oppnå kontroll over sementplassering og sementheft er derfor viktige ingredienser i å redusere miljøbelastningen fra olje- og gassaktiviteter.

I dette prosjektet har vi undersøkt om man kan manipulere brønnsement ved å påføre en elektrisk spenning på fôringsrøret i brønner. Målet har vært å prøve å "tvinge" sementen til å hefte eller flyte på en spesiell måte utenfor eller i stålrøret. Teorien er at dette er mulig fordi sementpartiklene har elektrisk ladning. Konsepter som går ut på å manipulere ladede partikler i slurryer er allerede i bruk i flere andre industrier, f.eks. konstruksjons-, bergverks- og prosessindustri. Det er imidlertid en ny idé å manipulere strømning og heft av brønnsement med elektrisk spenning. 

Prosjektet har pågått i perioden 2017-2020, og arbeidet er blitt utført av SINTEF, NTNU, Université du Maine (Frankrike) og sementeksperter fra det franske firmaet Curistec. Det er blitt utført en serie eksperimenter med mål om å kaste lys over de fundamentale prosessene som bestemmer hvordan sement kan manipuleres med elektrisk spenning. Både elektrisk manipulasjon av flytende sementslurryer og effekter etter at sementen har fått herde under forskjellige spenningsbetingelser er blitt studert. Detaljert mikroskopi er blitt brukt for å studere grenseflatene mellom sement og katode/anode, og en serie mekaniske push-out tester er gjennomført for å måle bindingsstyrken mellom sement og stål. Resultatene viser at spenning er en lovende metode for å sikre tettere sement i brønner. Både sementkjemi, partikkelpakking, porøsitet og heftstyrke viste seg å kunne manipuleres med spenning. Arbeidet resulterte i 8 fagfellevurderte artikler, 11 konferanseforedrag, 7 populærvitenskapelige presentasjoner og 1 patenterbar idé.

The goal of this project is to reduce the environmental footprint of oil and gas activities. This will be done by studying how to minimize leakage along the interface between cement and steel casing pipe in wells by improving cement placement and the cement-steel bonding quality. The project, which has an experimental focus, will study how cement slurry flow and solidification can be optimized by applying specially-designed voltages to the casing during cementing operations. It is hypothesized that phenomena, such as electrophoresis, dielectrophoresis and electrohydrodynamic effects, can be exploited to improve cement placement and bonding to steel. Cement hardening and flow experiments will be performed to understand the effect of AC and DC electric fields in the annulus. The bond quality will be monitored during and after solidification using microscopic and tomographic characterization techniques, and will subsequently be measured by mechanical testing. Theoretical work will support the design of the experiments and the interpretation of the experimental results.

Voltage on casing for improved well cement quality

Brønner har i mange vitenskapelige studier blitt utpekt som "akilleshælene" som kan vanskeliggjøre sikker og kostnadseffektiv CO2-fangst og -lagring (CCS). De er menneskeskapte tuneller inn til lagringsreservoaret, og deres forseglingsevne avhenger av konstruksjonsmaterialer som stål og sement. Sistnevnte utgjør en spesielt viktig brønnbarriere, og den pumpes inn for å holde rør på plass og for å hindre lekkasje av CO2. Fordi injeksjonstrykk er høye, og fordi CO2 er et reaktivt fluid med høy oppdrift, må det stilles store krav til kvaliteten på brønnsement i CCS-prosjekter.

Til nå har CO2-relatert brønnsementforsking vært konsentrert mot sementen i seg selv. Den vanskelige prosessen å pumpe sement på plass kilometervis under bakken har ikke blitt viet stor oppmerksomhet. Dette til tross for at felterfaring fra petroleumsindustrien har vist at å få til god sementplassering er en av de største brønnkonstruksjonsutfordringene. Det er også lite informasjon om hvor gode dagens sementeringsprosedyrer er, siden loggeverktøy ikke har tilstrekkelig oppløsning til å kunne gi informasjon om sementheft eller usementerte kanaler langs brønnen. Slike defekter er ikke nødvendigvis et problem i petroleumsoperasjoner, men for langtidslagring av CO2 kan de representere en betydelig lekkasjerisiko.

For å sikre integriteten i CO2-brønner har dette prosjektet hatt som mål å forbedre prosedyrene for brønnsementering og evaluering av sementjobber. Gjennom fundamentale strømningseksperimenter med ikke-Newtonske væsker har vi studert om det fungerer å bruke små partikler/merkelapper ("tags") for å visualisere hvor fluider eller grenseflater mellom fluider befinner seg. Målet har vært å avdekke geometrien til sementfronten og diskontinuiteter inne i den (f.eks. usementerte lommer/kanaler). Anvendt i virkelige brønner vil dette nye konseptet kunne forbedre sementkvalitet og brønnintegritets-overvåkning, noe som reduserer usikkerheten i CCS-prosjekter.

Numeriske simulasjoner av konseptet har blitt utført kontinuerlig gjennom prosjektperioden, og har resultert i flere vitenskapelige artikler. Arbeidet har vist at det i de fleste tilfeller er teoretisk mulig å spore fluidgrenseflater i brønner med små partikler. Eksperimenter for å teste konseptet ble først utført i annulær geometri, med gode resultater, og dette er også publisert. Deretter har vi brukt en spesialbygd Hele-Shaw celle til å kjøre ytterligere eksperimentelle kampanjer med relevante fluider og sporingspartikler. Dette arbeidet er det ferdigstilt, og tre artikler som omhandler disse eksperimentene er underveis. Prosjektet har hatt et svært fruktbart internasjonalt samarbeid med Canada, og har presentert sitt arbeid på flere internasjonale konferanser. Alt i alt har prosjektet produsert 11 fagfellevurderte artikler og 5 populærvitenskapelige bidrag.

CO2 capture and storage (CCS) is crucially dependent on long-term well integrity, since wells constitute man made paths between the storage reservoir and the atmosphere. To ensure leak-free wells, it is first of all important to ensure leak-free well cement. As of today, there is no reliable way of making sure that cement pumped into a well solidifies to form a leak-tight barrier. Logging tools can still not identify all types of pockets or channels of undisplaced mud within the cement, and these can strongly reduce the robustness of the well - or constitute leakage paths for stored CO2. As a response to this knowledge gap, the present project aims to improve post-job cement evaluation. Through a set of fundamental flow experiments using non-Newtonian fluids, we will study whether "tags" can be used to visualize where fluids or fluid interfaces are after cementing. This has the potential to reveal not only the 3D geometry of the cement front, but also any discontinuities (pockets, channels) within it. If successful, the technology can significantly improve monitoring of barriers in CO2 wells - and thus CCS safety and cost-efficiency.

Studying moving fluid interfaces during cementing of CCS wells

Brønner er kilometerlange "tuneller" av stål og sement som ikke kan fjernes - de blir værende i bakken til evig tid. Når de har utført sin oppgave, enten som letebrønner, produksjonsbrønner, injeksjonsbrønner eller overvåkningsbrønner, vil de måtte permanent plugges og forlates. Dette gjøres ved å fylle seksjoner av brønnen med et egnet pluggemateriale, typisk sement. På norsk sokkel brukes vanligvis 2-3 sementplugger som er 50-100 meter lange. Siden en brønn er en sammenhengende passasje fra reservoaret til overflaten er det av miljøhensyn viktig at det ikke oppstår lekkasje gjennom eller langs pluggene. Dette er spesielt viktig for brønner boret inn i reservoar brukt til CO2 lagring, siden trykket her vil være høyere enn det vi er vant med fra nedstengte olje- og gassreservoar. CO2 er også et lett og reaktivt fluid, og dette stiller større krav til brønnpluggens tetningsevne i forhold til i vanlige olje- og gassbrønner. 
Dette prosjektet har hatt som mål å forstå hvordan man sikkert og effektivt kan plugge CO2-brønner for å unngå lekkasje over tid fra lagringsreservoaret. Flere viktige tema er blitt undersøkt, nemlig: (i) materialvalg for plugging, (ii) optimal pluggplassering og herding, og (iii) pluggdegradering under relevante forhold i CO2-brønner. Studiene har vært både eksperimentelle og numeriske, og basert på disse har råd blitt utarbeidet for hvordan man kan sikre langtidsintegritet i denne brønntypen.
Tre materialtyper har blitt undersøkt i arbeidet, nemlig vanlig Portland G brønnsement, sement tilsatt silica og en type varmeherdende polymermateriale. Ved hjelp av eksperimentelle og numeriske studier har vi sett på hvordan flytegenskapene til materialene bør være for å sikre at de kan plasseres i brønnen uten at det dannes kanaler/lommer som kan føre til lekkasje. Dette er grundig beskrevet i en lærebok som har blitt skrevet i prosjektet, og som har fått gode internasjonale vurderinger. Vi har også fokusert på hvordan man kan måle og forbedre sementheft til stein og stål, og har foreslått at man kan bruke elektrisk spenning på foringsrøret i brønnen for å forbedre heftstyrken. Ved hjelp av synkrotronstråling har vi også gjort verdens første in-situ studie av hvordan defekter i sement lukker seg under CO2-eksponering. Dette skjer vet at CaCO3 utfelles i hulrom i sementen. Denne studien er den første som kan si noe om hvor raskt denne prosessen skjer, og under hvilke betingelser den gjør seg gjeldende. Dette er nylig blitt publisert i tidsskriftet Environmental Science and Technology. Et bekymringsverdig funn som er blitt gjort i prosjektet er at sement tilsatt silica (som brukes i omtrent halvparten av brønnene på norsk sokkel), er lite motstandsdyktig mot CO2. Det er derfor viktig fremover å undersøke hvordan brønner som ikke er optimalt konstruert for CO2-lagring kan oppgraderes på en enkel og kostnadseffektiv måte.
Lekkasjerater og pluggelengder diskuteres i leveransene fra prosjektet, og det understrekes at for å kunne anbefale plugglengder må man først bli enig om hva som er "akseptabel lekkasjerate". Det er også nødvendig å få en god beskrivelse av brønndefekter for å kunne beregne lekkasje på en realistisk måte. Dette stiller større krav til logging/deteksjon av slike defekter enn det man får til med dagens teknologi.

This project will study the solidification process of plugs set for permanent abandonment of CO2 wells. Focus will be on cement (with relevant additives) and emerging plugging material types. High resolution X-ray tomography, using a for-purpose built X-ray transparent pressure cell, will be the primary analysis technique. This will enable studies of solidification fronts, phase transformations and emerging heterogeneities in the materials. A special focus will be given to the latter, as voids and fractures in/along a permanent plug can compromise its long-term sealing ability towards CO2 leakage. Complementing materials characterization studies and numerical modelling will therefore be used to improve our understanding of the physics of leak path development, and its consequences in terms of estimated leakage rates. The project results will be used to rank the performance of candidate plugging materials for CO2 purposes, to advise safe plug lengths for each material type, and to suggest structural/chemical changes of the materials to improve their long-term sealing ability in CO2 wells.

Closing the gaps in CO2 well plugging

Brønner har i mange vitenskapelige studier blitt utpekt som «akilleshælen» som kan vanskeliggjøre sikker og kostnadseffektiv CO2-fangst og -lagring. Både aktive og forlatte brønner er menneskeskapte hull ned til lagringsreservoaret, og deres forseglingsevne avhenger av materialer som degraderer over tid, f.eks. stål og sement. For å forsikre oss om at lagret CO2 forblir i undergrunnen i et langtidsperspektiv, er det nødvendig å forbedre dagens brønnløsninger, prosedyrer og materialer.
Brønner som brukes til CO2-lagring utsettes for lavere temperaturer enn det som er vanlig i petroleumsbrønner. Spesielt lave blir temperaturene mens CO2 injiseres, eller hvis man får en lekkasje i brønnen. En forutsetning for å unngå lekkasje langs brønner er derfor å forstå hvordan brønnene kan konstrueres (skreddersys eller modifiseres) for å tåle lave temperaturer. Siden undergrunnen egentlig er varm, vil tidvis nedkjøling gi sterke temperaturvariasjoner i brønnen. Dette kan true brønnintegriteten, siden materialene vekselvis trekker seg sammen og utvider seg. Resultatet kan bli dårlig heft mellom materialene eller oppsprekking, som igjen kan føre til lekkasjeveier for formasjonsfluider. Før oppstarten på dette prosjektet var det få eksperimentelle studier som hadde blitt gjort for å undersøke effekten av sykliske temperaturvariasjoner i brønner, og ingen studier hadde blitt utført som undersøkte de temperaturintervaller som er relevante for CO2-injeksjonsbrønner. Målet for prosjektet var derfor å forsøke å tette dette kunnskapshullet. 
Prosjektteamet har bestått av brønnforskere fra SINTEF Petroleum som har samarbeidet med gassteknologi-forskere fra SINTEF Energi og geokjemi/geomekanikk-eksperter fra Lawrence Livermore National Laboratories (USA). Vi har jobbet sammen for å forstå mer om når, hvor, hvordan og hvorfor brønnlekkasjer utvikler seg under sykliske temperaturvariasjoner og hvordan slike skadelige sykler oppstår. Prosjektet har hatt en varighet på 3 år, og fokus har vært tredelt: (1) Eksperimenter har blitt gjort for å se på hvordan brønnsement hefter til stål og stein, (2) Eksperimenter har blitt gjennomført for å undersøke hvordan nedskalerte brønnprøver motstår temperaturvariasjoner, (3) Modeller er blitt utviklet basert på eksperimentene for å gi informasjon om hvordan man best kan bygge og operere CO2-injeksjonsbrønner.
Viktige funn i prosjektet er blant annet: (i) Nye eksperimentelle metoder for å karakterisere- og måle styrken til grenseflaten mellom brønnsement og stål/stein. Disse viser alle at borefluider har en sterk innvirkning på sementheft, og må fjernes/velges med omhu før sementering. (ii) Brønner er relativt motstandsdyktige mot temperaturvariasjoner så lenge man unngår at porefluider i sement eller stein fryser. (iii) Vi har utviklet en ny eksperimentell-numerisk metode for å estimere lekkasje gjennom eller langs brønnsement. Denne viser at selv små defekter i sementen kan føre til høy permeabilitet hvis de er sammenkoblet. (iv) Et sett med modeller er blitt (videre)utviklet slik at det nå er mulig å beskrive CO2 som strømmer vertikalt i en brønn og veksler varme med omgivelsene. Modellene er blitt brukt til å se på forskjellige utfordrende situasjoner/scenarier, som f.eks. kald CO2-injeksjon, innestenging og oppstart av brønnen og dynamikken til en potensiell CO2-utblåsning. Basert på resultatene gir vi industrien råd om hvordan de kan unngå lekkasje i CO2 injeksjonsbrønner ved fokus på materialvalg, brønndesign og operasjonelle parametere.

A concern in Norway when it comes to large-scale CO2 Capture and Storage (CCS), or the application of CO2 injection for Enhanced Oil Recovery (EOR), is that Norwegian CO2 point sources are few, geographically spread and relatively small. As a result, ship  transport will in many cases be favoured over pipelines. The major drawback with a carrier-based CCS solution is that CO2 needs to be in a dense state for optimal shipping efficiency (i.e. liquid and at -53°C).

A first step towards making such a transpo rt and injection scheme possible is to understand how wells can be constructed (tailor-built or modified) to withstand these low temperatures. Injection of fluids with temperatures down towards -50°C will expose the well to large thermal cycles during nor mal operations such as injection/shut-down, and a prerequisite for such injection is that the well materials can withstand these thermal cycles.

It is well-known from the petroleum industry that thermal cycles in a well can have detrimental effects on we ll integrity. Especially, the annular sealant material (e.g. cement) is likely to de-bond and/or crack radially, which leads to leak paths for formation fluids. Few experimental studies have been performed on the effect of thermal cycling on well integrit y so far, and no such studies have been performed in the temperature range relevant for CO2 injection. 

This project aims to study through numerical modelling and experiments when, why, where and how well integrity is lost when a well is repeatedly coole d down and heated up - and how such detrimental downhole temperature cycles arise.

The deliverables will be new knowledge about well integrity of CO2 injection wells, as well as specific recommendations on material selection, well design and operational  parameters in order to ensure the long-term integrity of CO2 injection wells.

FORNY20-FORNY2020

Playwell - Sosial gaming

Alternativ tittel: Playwell - Social gaming

Tildelt: kr 1,00 mill.

Populærvitenskapelig framstilling

Budsjettformål:

FORNY20-FORNY2020

Finansieringskilder

Temaer og emner