ADAPTVURDER - Adaptive vurderingsverktøy for bedre læring

Adaptvurder - adaptive vurderingsverktøy for bedre læring Prosjektet Adaptvurder - adaptive vurderingsverktøy for bedre læring ble startet opp i 2018 og avsluttet i 2023. Målet med prosjektet var å utvikle adaptive digitale vurderingsverktøy i lesing og regning for 3. trinn med utgangspunkt i lærernes behov for bedre vurderingsverktøy og med elevens rett til tilpasset opplæring som mål. For lærerne, skolene og sektor for øvrig hadde prosjektet som mål å kunne gi et presist bilde av ferdighetene til enkelteleven som også kunne tjene som et forsterket handlings- og beslutningsgrunnlag. Verktøyet skulle gi et nytt og mer nyansert bilde av ferdighetene både på individ- og gruppenivå og slik være et beslutningsgrunnlag for tidlig innsats og tilpasset opplæring. I dag gjennomfører alle elever kartleggingsprøver i lesing og matematikk på 3. trinn, men lærerne får bare informasjon om elevene som havner rundt og under oppfølgningsgrensen. Adaptvurder sin intensjon med det nye vurderingsverktøyet var at lærerne etter å ha gjennomført kartleggingsprøvene i august, kunne la elevene gjennomføre en adaptiv prøve et halvt års tid etterpå for å kartlegge den enkeltes og gruppas lese- og regneferdigheter. Målet med dette var å gi lærerne og skolen et verktøy både for å følge opp alle elevene og for å kunne tilpasse opplæringen til elevenes ferdighetsnivå. Adaptvurder ville være et supplement til lærernes verktøykasse for å avgjøre hvilke elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing og regning og som har behov for intensiv oppfølging. Prøvene kunne også ha fungert som et verktøy for å følge opp elever med stort læringspotensiale. Samtidig ville vi differensiere prøveopplevelsen for elevene, slik at hver elev gjennomfører en prøve tilpasset sitt nivå og slik sett får en bedre prøveopplevelse. I en adaptiv prøve ville elever som presterer lavt og middels mestret flere oppgaver og derfor fått en bedre prøveopplevelse enn de gjør i ordinære lineære prøver. Samtidig ville vurderingsverktøyet gi informasjon om delområder som vokabular og automatisk ordgjenkjenning som er viktige forutsetninger for å kunne lese. Prosjektet har utviklet oppgavebanker for adaptive prøver i lesing og regning som er klare til å kunne bli tatt i bruk. Prosjektet har i samarbeid med sektor også utviklet resultatrapporter som er klare til å brukes, men det er et felt i rivende utvikling som stadig utfordres av teknologiske nyvinninger. Verktøyet krever gode teknologiske løsninger for resultatrapportering for å kunne fungere optimalt. Det krever fortsatt utprøving og mer teknologisk utvikling og utforskning av feltet for å sette adaptive vurderingsverktøy ut i livet. Den nye teknologiske utviklingen gjør det nødvendig å fortsette en slik utforskning og utprøving. Å fortsette å utvikle og gjennomføre rene lineære prøver etter at vi har sett mulighetene for å utnytte teknologien for å kunne differensiere og tilpasse vurderingen i lesing synes ikke hensiktsmessig, mens det kreves mer forskning innen adaptive prøver innen regning for å konkludere om adaptive prøver er veien å gå. Prosjektgruppen var satt sammen av forskere fra de fremste prøvefagmiljøene i lesing og regning i Norge, henholdsvis Nasjonalt lesesenter i Stavanger og Matematikksenteret i Trondheim, og teknologileverandøren Inspera. I tillegg var flere store kommuner representert. Oslo kommune var prosjekteier.

Selv om prosjektet ikke endte med en operativ prøve, forventes resultatene å ha stor betydning både for forskningsfeltet og skolesektoren, i det de kan være med å gi innspill til og legge grunnlag for fremtidig utvikling av prøver og adaptive digitale læringsressurser. Den samfunnsmessige utviklingen mens prosjektet har pågått tilsier at slike ressurser vil bli mer og mer vanlige - og innsikter fra prosjektet kan belyse ulike utfordringer og muligheter med dem. Eksempler på innsikter fra prosjektresultatene kan være: - Til tross for tekniske problemer har den adaptive motoren fungert slik at elevene har fått oppgaver tilpasset ferdighetsnivå. Samtidig viser analyser fra Matematikksenteret at de lavtpresterende elevene fikk lavere løsningsprosent enn de høytpresterende elevene, på tross av at den adaptive algoritmen i utgangspunktet skulle sørge for at alle elevene fikk tilnærmet lik løsningsprosent. Analysene viser at disse problemene ikke kan knyttes til mangler i oppgavebanken. Matematikksenterets tolkning er derfor at dette skyldes utfordringer med den tekniske løsningen. Å forske videre på eventuelle sammenhenger mellom ferdighetsnivå og gjennomsnittlig løsningsprosent i framtidige adaptive prøver vil være av stor interesse, siden det har stor betydning for nytteverdien av og troverdigheten til adaptive prøver. - Analysen av leseforståelsesprøven viste at oppgaver som hørte til skjønnlitterære tekster og som krevde tolkning diskriminerte dårlig i forhold til oppgaver som hørte til sakprosatekster. En kvalitativ oppfølgingsundersøkelse av disse oppgavene viste at elevene noen ganger svarte raskt og tilfeldig på slike oppgaver. Dette gir nyttig informasjon om hvilke affordanser digitale, individuelle verktøy har for et så ungt publikum, og bør utforskes videre for å finne ut hvordan en kan inkludere skjønnlitteratur i slike verktøy på en god måte. Resultatrapportskissene som er utviklet for å styrke nytteverdien av adaptive prøver er verdifulle både med tanke på framtidige adaptive og lineære prøver. Utviklingen og testingen av oppgaveformat i Adaptvurder vil også få nytte videre. Ordlesingsformatet som er utviklet i leseprøven har allerede blitt tatt i bruk i kartleggingsprøvene Lesesenteret utvikler for UDIR, og fått stor virkning gjennom det. Prosjektet har også bidratt sterkt til kompetanseheving i deltakerorganisasjonene. Matematikksenteret og Lesesenteret har fått sin første erfaring med adaptive prøver, og alt det innebærer utover “vanlig”, lineær prøveutvikling. For skoleeier betyr resultatene at vi ikke vil kunne gå tilbake til lineære prøver i fremtidig utvikling av kvantitative prøver i vår prøveportefølje. Nytteverdien er å ha innsikt i mulighetene for å kunne differensiere og tilpasse digitale prøver for å møte ulike elevgruppers behov.

Tidlig innsats og bedre tilpasset opplæring er sterke politiske ambisjoner. Nye politiske føringer forsterker kommunenes plikt til å gi alle elever gode grunnleggende ferdigheter tidlig i opplæringsløpet. Utdanningstaten i Oslo har over tid erfart behov for bedre kartleggingsverktøy for å få et riktigere bilde av elevenes nivå i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning enn det dagens kartleggingsprøver (1.- 3.trinn) gir. Dagens verktøy er utdaterte, preges av slitasje og blir gjenstand for feil bruk i skolen. Prøvene gir informasjon om de tyve prosent svakeste elevene, men ingen detaljert informasjon om hva de sliter med. Faktisk sier prøvene sier ingenting om de resterende 80% av elevene. Manglene fører til at skolen har behov for verktøy som gir både et presist bilde av elevenes utfordringer og derved grunnlag for tidlig innsats i skolen og bidrar til at skoleeier kan sette i verk tiltak og innsatser. Adaptive prøver gir detaljert og presis informasjon og vil derfor kunne ha stor verdi for elever, lærere, skoleledere, skoleeier og har potensial til å bli neste generasjons vurderingsverktøy i norsk skole. ADAPTVURDER er et trepartssamarbeid mellom Lesesenteret, Matematikksenteret og Oslo kommune, som er prosjektansvarlig og leder prosjektet. Trondheim, Stavanger, Drammen og Bærum kommuner inngår i en samarbeidende gruppe der også lærere og skoleledere deltar. Julius Kristjan Bjørnson er faglig veileder. Prosjektet vil utvikle adaptive vurderingsverktøy i lesing og regning for 3.trinn for å undersøke hvordan adaptive prøver, som vil kunne gi presis informasjonen om ulike elevgruppers grunnleggende ferdigheter, kan optimaliseres for å sikre; høy presisjon, brukervennlighet, og gi lærere og skoleledere et solid handlingsgrunnlag. For å realisere verdiskapingspotensialet og presentere verktøyet i skolesektoren nasjonalt opprettes et nettverk av skoleeiere i andre storkommuner som vil kunne arbeide sammen på lang sikt om ulike modeller for kvalitetsutvikling.