Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Human Rights and Dignity in the Global Refugee Crisis

Tildelt: kr 0,30 mill.

Det internasjonale, tverrfaglige nettverket HUMAN RIGHTS AND DIGNITY IN THE GLOBAL REFUGEE CRISIS: POLICIES AND TECHNOLOGIES TRANSFORMING THE HUMAN RIGHTS DISCOURSE ON REFUGEES (HUMDIG) springer ut av behovet for å forstå hvordan reaksjonene fra vestlige demokratier til den pågående flyktningkrisen er med på å bidra til å endre menneskerettighetsdiskursen om flyktninger. Gjennom en stadig strengere innvandringspolitikk og konstruksjonen av omfattende fysiske barrierer langs USAs og EUs ytre grenser, har menneskerettighetene igjen blitt satt under press. Rekken hindringer som begrenser flyktningenes muligheter til å søke tilflukt, er imidlertid ikke begrenset til strengere innvandringspolitikk og konstruksjonen av fysiske barrierer. I økende grad benytter vestlige stater seg av avansert informasjons- og overvåkningsteknologi til å vokte sine grenser. Droner, rekognoseringsfly, offshoresensorer, varmesensorer og satellittmåling er nå alle del av en storindustri som opererer ved grensen mellom USA og Mexico, og som utgjør ryggraden i det europeiske grensekontrollsystemet (EUROSUR) designet både for å redde liv til sjøs og å forebygge udokumenterte grenseoverganger. Samtidig som en rekke stater gir sin støtte til tanken om universelle menneskerettigheter, og særlig artikkel 14 i den universelle erklæringen om menneskerettigheter, som sier at "alle har rett til å søke og nyte i andre land asyl fra forfølgelse" (UDHR 1948), gjør vestlige stater det vanskeligere for flyktninger å håndheve den retten - ofte med katastrofale resultater, da flyktninger blir tvunget til å ta større risiko for å nå sine destinasjoner. Nettverket, koordinert ved NTNU sammen med Falstad Center, består av 28 medlemmer fra syv forskjellige land (Hellas, Polen, Nederland, Norge, Sverige, Storbritannia og USA) som representerer en rekke forskjellige fagområder (arkeologi, rettsmedisinsk antropologi, kulturarvstudier, historie, informasjonsteknologi, journalistikk og mediestudier, lingvistikk, medisin, filosofi, statsvitenskap, politisk teori og psykologi). I løpet av prosjektperioden (august 2018 - desember 2019) har nettverket; arrangerte to workshops ved Falstadsenteret, arrangerte to offentlige foredrag om temaer relatert til flyktningers status og menneskerettigheter, og sendte inn en søknad om et forskningsprosjekt til Norges forskningsråd innen fristen 10. april 2019. Medlemmer av nettverket håper å fortsette arbeidet og har til hensikt å søke til European Cooperation on Science and Technology (COST) i april 2020 om finansiering for å forlenge og styrke nettverket med relevante europeiske partnere. Det første møtet i nettverket fant sted på Falstad-senteret 10. - 11. september 2018. Under det første møte ble deltakerne kjent med hverandre, diskuterte noen sentrale begreper og problemstillinger i nettverksforslaget og drøftet de beste måtene å nå nettverkets mål. En del av møtet ble satt til side for å diskutere veien videre og drøfte potensielle forskningssøknader. Prosjektlederen og koordinatoren fikk i oppgave å lede utarbeidelsen av et forslag til Norges forskningsråd, og en av partnerne fikk oppgaven å begynne å utforske mulige veier for å søke Horisont 2020. Det andre nettverksmøtet fant sted i Falstadsenteret 28. - 29. Mars 2019. Under det andre møtet ble deltakernes perspektiver på temaet nok en gang utvidet med et utvalg antall inviterte samtaler som tok for seg temaet. Utkastet til forslag til Norges forskningsråd ble diskutert, og en del av møtet ble viet til å diskutere utsiktene til å søke Horizon 2020. I forbindelse med hver av workshopene ble det holdt et åpent foredrag. Under den første workshopen holdt prof. Ian Hancock et innlegg på Falstadsenteret med tittelen Roma: The Eternal Migrants og Professor Kate Spradley beskrev sitt arbeid med å identifisere omkomne migranter i ørkene i det sørlige Texas. Under den andre workshopen ble det gitt en tredelt forelesning under tittelen A Nation of Immigrants av Dr. Penne Restad, professor Kate Spradley og prof. Robert Abzug ved NTNU. Som en direkte konsekvens av nettverksaktivitetene ble forskere ved NTNU og Falstadsenteret invitert til å delta i forskningssøknaden "Reducing Tensions through Sentiment Prediction, Socio-Economic Modelling and Matching", ledet av NTNU Gjøvik i forbindelse med Horisont 2020-utlysningen Human factors, and social, societal, and organisational aspects of border and external security (ID: SU-BES01-2018-2019-2020).

Ved å samle forskere fra et bredt spekter av disipliner til en diskusjon om den gjensidige vekselvirkningen mellom de kulturelle forutsetningene for måten vi løser samfunnsmessige utfordringer på, og den påvirkningen våre handlinger utøver på det kulturelle grunnlaget eller basis for menneskerettighetene, retter vi søkelyset mot et forhold som ofte blir oversett i så vel empirisk som teoretisk forskning om menneskerettighetene. For forskere og akademikere vil derfor en økt bevissthet om dette forholdet kunne bidra til en mer reflektert forskning på menneskerettighetene; både teoretiske og empiriske tilnærminger til menneskerettighetene vil kunne dra stor nytte av å erkjenne og ta stilling til hvordan ideen om universelle menneskerettigheter legger føringer på politikkutforming på området og, visa versa, hvordan politikkutformingen er med på å endre tanken om universelle menneskerettigheter. Denne innsikten vil videre kunne åpne for mer tverrfaglige og originale forskningsprosjekter.

Human Rights and Dignity in the Global Refugee Crisis (HumDig) seeks to investigate how restrictive immigration policies and new technologies aimed at dissuading and preventing refugees from asserting their human rights to apply for asylum affect the current human rights discourse. Technological advancements in information technology has afforded national governments and police authorities with hitherto unprecedented quality and quantity of information about arriving refugees, while stricter immigration policies, enforced through border patrols, physical barriers, and extensive use of state-of-the-art surveillance technology, have efficiently reduced the number of refugees that arrive at Western borders. In limiting refugees’ opportunity to assert their human rights, however, these policies and technologies exert pressure on the notion of dignity upon which the human rights are founded and, hence, have a detrimental effect upon the concept of universal and inalienable human rights. Consisting of leading researchers from anthropology, archeology, cultural studies, history, genetics, medicine, philosophy, and political science this radically interdisciplinary network is well equipped to investigate how the adoption of new border surveillance technologies and the changing material environments, through the erection of walls and fences, may be said to exert a transformative force on the discourse on the human rights of refugees.

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell