Tjenesteutvikling og medborgerskap.

Tjenesteutvikling og medborgerskap» er et phd prosjekt som skal sette fokus på hvordan tjenestemottakere kan delta mer i utviklingen av tjenestetilbudet. Kommunen skal opprette et nytt bofellesskap sommer/høst 2019 for ungdommer med sammensatte behov. Kommunen har lang erfaring med å gi tjenester i form av miljøarbeid i bofellesskap, og det er et mål at dette prosjektet vil bidra til å kvalitetssikre at kommunen har et tilbud som ivaretar borgerne på en god måte. Det er også grunnleggende viktig at tjenestene ivaretar borgernes rettigheter og behov ved at de selv får delta i utformingen. Kommunen har tidligere hatt en sentralinstitusjon som ble lagt ned i forbindelse med ansvarsreformen på 90-talet. Dette har vært med på å prege kommunen og omsorgen for personer med nedsatt funksjonsevne. Hovedmål med prosjektet er gjennom aksjonsforskning å utvikle ny praksis og få ny kunnskap om hva som fremmer godt samarbeid mellom kommune og tjenestemottakere og deres pårørende. For å få til dette er det viktig at det brukes tid på planlegging sammen, og at de forskjellige partene lytter til hverandre. Den nye arbeidspraksisen som utvikles skal etter hvert også tas i bruk i de andre bofellesskapene i kommunen. Prosjektet bygger opp under behovet for å styrke utviklingsarbeidet i kommunen. Det er fokus på kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling, innovasjon og behov for et strukturert forsknings- og utviklingsarbeid. Prosjektet vil tilføre organisasjonen kunnskap om levekårene og tjenestene til personer med sammensatte behov, og hvordan kommunen kan tilrettelegge for høyere grad av medborgerskap, samarbeid med pårørende, bruk av frivillige, sikre større selvstendighet og mestring ved bruk av velferdsteknologi, og mer individuelt tilpassede tjenester. Basert på kunnskap som fremkommer under doktorgradsarbeidet, utvikles det nye metoder for tjenestelevering i praksisarbeidet, samt endrede samarbeidsformer med pårørende og frivillige.

-

Helt siden ansvarsreformen på 1990-tallet har det vært et velferds politisk mål i Norge at personer med utviklingshemming skal ha en likestilt tilværelse som andre (Meld. St. 8 (2022–2023); NOU 2016:17). Det å bestemme selv i eget liv er et menneskerettslig prinsipp, og grunnleggende for å bli sett som en medborger (Meld. St. 8 (2022–2023)). Selvbestemmelse handler om å kunne ta valg basert på egne preferanser, verdier og egen vilje og kan ikke avgrenses på grunn av funksjonsnedsettelse (FN, 2008; Meld. St. 8 (2022–2023)). Rettighetsutvalget (NOU 2016:17, 2016) fant at det er mangelfull kompetanse om selvbestemmelse i de kommunale tjenestene og at tjenestene er standardiserte (NOU 2016:17, 2016). Andre utfordringer er dårlig styring og kontroll med tjenesteutøvelsen og behov for mer medvirkning fra dem som skal motta tjenestene (Meld. St. 8 (2022–2023), s. 58). Personer med utviklingshemming får dermed ikke den hjelpen de har rett på og behov for til å leve et selvstendig liv (s. 57). Dette er en likestillings utfordring som fører til menneskerettighetsbrudd og at personenes iboende verdighet som mennesker ikke respekteres på grunn av funksjonshindring (NOU 2023:13). Kommunen opprettet et nytt bofellesskap for personer med utviklingshemming høsten 2019. Datainnsamlingen foregikk fra september 2019 til februar 2021, noe forsinket av Covid-19 pandemien. Inspirert av deltakende forskning brukte vi dialogkonferanser som metode i første fase. Her var målet å fremme beboernes perspektiv på hvordan de opplevde overgangen fra foreldrehjemmet til bofellesskapet. I andre fase benyttet vi fokusgruppe intervju med vignetter for å undersøke personalets erfaringer fra bofellesskapet. Prosjektet vil tilføre organisasjonen kunnskap om levekårene og tjenestene til personer med utviklingshemming, og hvordan kommunen kan tilrettelegge for høyere grad av medborgerskap, og mer individuelt tilpassede tjenester.