Fleksibelt forbruk som alternativ til investeringer i transmisjonsnettet

Behov for elektrisitet øker i byområdene, særlig maksimalforbruket som inntreffer på de kaldeste dagene. Veksten skyldes bl.a. tilflytting til byene, elektrifisering av transport og utfasing av oljefyring. Hittil har løsningen på økt maksimalforbruk vært å bygge mer nett. I prosjektet skal det undersøkes om fleksibiliteten som finnes hos forbrukerne kan brukes som et alternativ til utbygging av nett. For å gjøre samfunnsøkonomiske riktige valg mellom nettutbygging og bruk av forbrukerfleksibilitet, trenger vi god kunnskap om hvordan forbruket reagerer på prissignaler. Prosjektet har som mål å framskaffe denne kunnskapen for husholdninger og andre sluttbrukere i storbyene. I prosjektet har vi gjennomført priseksperimenter i en randomisert kontrollstudie med husholdninger og næringsbygg. I vinter 2020 og vinter 2021 sendte vi variable priser for strøm til tilfeldig valgte sluttbrukere og analyserte om de endrer sitt strømforbruk sammenlignet med en kontrollgruppe. På denne måten kan vi finne ut hvor prisfølsomme sluttbrukerne er. Resultatene kan brukes til å gi bedre prognoser for maksimalt forbruk i byområder i framtiden. Dette blir viktig for å vurdere om det i det hele tatt er behov for nettutbygging. I tillegg gir resultatene et estimat på hva forbruksfleksibilitet koster, og om det er dermed lønnsomt å utnytte fleksibiliteten versus å bygge å nette. De første funnene i prosjektet viser at det ikke er prisfølsomhet på de kaldeste dagene storbyer som Oslo med dagens prissignaler fra strømmarkedet. Samtidig viser priseksperimentene som ble gjennomført vinteren 2020 og vinteren 2021 at husholdninger reduserer sitt strømforbruk i sum mellom 2 - 11 % i timer med høye priser, når gevinsten er stor nok. Omtrent 50 % av husholdningene reagerte på prissignalene.

-

Nye teknologier, tariffer og roller i kraftsystemet, slik som smarte strømmålere, effekttariff for nettleie, aggregatorer, smart styring, etc. er snart på plass i Norge. Dette gir muligheter for å redusere forbruket i topplasttimene. Redusert forbruk i topplasttimer kan føre til mindre investeringsbehov i transmisjonsnettet eller gi mulighet til å utsette investeringer i transmisjonsnettet. En viktig utfordring er at Statnett må være tilstrekkelig sikker på at virkemidlene, ved å enten gi prissignaler til forbrukerne eller ved å etterspørre fleksibilitet direkte, kommer til å fungere i stor skala den dagen dette faktisk skal brukes. Investeringsbeslutninger må tas mange år før overføringsbehovet som skal dekkes kan oppstå. En viktig del av prosjektet er derfor å teste virkemidler og å samle nok empiriske data til at Statnett kan gjøre en reell sammenlikning av alternative løsninger basert på forbruksfleksibilitet og nye nettinvesteringer. For å kunne gjøre en reell samfunnsøkonomisk vurdering av å bruke forbrukerfleksibilitet sammenlignet med å bygge mer nettinfrastruktur, er det i tillegg avgjørende at Statnett har god kunnskap om både prisen på fleksibilitet når vi etterspør det, og om den generelle responsen på markedspriser og tariffer hos sluttbrukerne. Konkret vil resultatene fra prosjektet bli brukt på følgende områder i Statnett: - Forbedre forbruksprognoser som ligger til grunn for våre vurderinger av framtidige nettutviklingsprosjekter - Anslagene på troverdig potensial og kostnad på forbrukerfleksibilitet vil brukes direkte i Statnetts samfunnsøkonomiske vurderinger av mulig nye nettinvesteringer - Utforming av optimal effekttariff som tar hensyn til innsparingspotensialet både i transmisjonsnettet og distribusjonsnettet - Utforming av virkemidler for å ta i bruk forbruksfleksibilitet som alternativ til nettinvestering og til andre formål som balansering og feilhåndtering i driften av systemet