Tunneler, sikkerhets- og beredskapsopplæring i brann- og redningstjenesten

Tunneler står sentralt i det norske veitransportsystemet. Veitransportsystemet består av mer enn 1200 tunneler med et variert design og sikkerhetsnivå. Tunneler er vanligvis like sikre som tilsvarende veistrekninger i fri luft og hendelser inntreffer relativt sjeldent. Tunneler fortjener likevel spesiell oppmerksomhet blant annet på grunn av katastrofepotensialet ved brann. Brann- og redningspersonell opplever høy usikkerhet, tidspress og kritiske beslutninger ved innsats i tunnel. Å oppnå situasjonsforståelse i en tunnelbrann er utfordrende, og krever personell rustet med tilstrekkelig kompetanse. Et fokus i dette prosjektet har vært å legge til rette for læring for å utvikle brann- og redningspersonells kompetanse i tunnelsikkerhet. Fire forskningsområder har blitt vektlagt. Forskningsområdene har vært: 1) å forstå dagens rammeverk for opplæring i tunnelsikkerhet, 2) å undersøke brann- og redningspersonell kompetanse i tunnelsikkerhet, 3) å forstå læringsprosesser i brann- og redningstjenesten, og 4) å utvikle treningsprogrammer og opplæringsaktiviteter. Forskningsområdene har blitt utforsket gjennom deltakende observasjon, en nasjonal spørreskjemaundersøkelse, en komparativ studie og et pilotkurs. Et viktig funn har vært at dagens rammeverk for opplæring i tunnelsikkerhet er utviklet uten at det nødvendigvis tar høyde for de grunnleggende prinsipper knyttet til læring i brann- og redningstjenesten. Prosjektet illustrerte at læring oppstår som et resultat av to ulike prosesser: 1) en indre mental prosess, hvor ny kunnskap blir akkumulert, kombinert og gradvis tilpasset gjennom kritisk tenkning, og 2) en ekstern prosess hvor samhandling mellom mennesker og deltakelse i arbeidsrelaterte aktiviteter står sentralt. Et annet viktig funn har vært at systematiske evalueringer av læringsaktiviteter og verktøy for å vurdere om og hvordan læring inntreffer er mangelfulle. Prosjektet har utviklet et evalueringsverktøy for å identifisere og følge opp læringseffekter i etterkant av samvirkeøvelser og reelle hendelser, med fokus på tunnelsikkerhet. Evalueringsverktøyet foreslår at læringens utfall kan komme til uttrykk som endringer i strukturer, kognisjon, arbeidsmetoder, bekreftelse av eksisterende kunnskaper og praksiser er gode nok og/eller dypere forståelse av praksiser og arbeidsmetoder. Prosjektet har også undersøkt brann- og redningspersonells kompetanse i tunnelsikkerhet. Et viktig funn har vært at personellets kompetanse varierer betydelig og at det finnes forskjeller mellom den underviste praksisen og de strategier og praksiser som personellet velger når de responderer på brannhendelser i tunneler. Videre har prosjektet vist at læringens utfall påvirkes av innholdet i det som skal læres, konteksten rundt læringssituasjonen, brann- og redningspersonells engasjement og motivasjon for læring, involvering i beslutningstaking og respons og refleksjon. Refleksjon skiller seg ut som drivkraften bak læringsprosessen.

Analysert dagens rammeverk for opplæring Kartlagt eksisterende kunnskap og kompetansenivå Innsikt i forhold som brann- og redningspersonell betrakter som essensielle i en læringssituasjon Utviklet treningsprogrammer og opplæringsaktiviteter Kompetanseløft i tunnelsikkerhet

Ph.d. prosjektet tar utgangspunkt i dagens kompetansenivå når det gjelder tunnelbrannberedskap i brann- og redningstjenesten i Norge og blant internasjonale tjenester det er rimelig å sammenligne seg med. Dagens rammeverk for opplæring og de dominerende læringsprosessene i beredskapsarbeidet vil bli utfordret. prosjektet vil skissere behovene for kunnskapsutvikling og kompetanseheving innenfor forebygging og beredskap på de ulike nivåene i brann- og redningstjenesten i Norge. Rogaland brann og redning er svært bekymret for dagens situasjon og vektlegger opplæringsarbeidet vedrørende tunnelbranner. De drifter i dag Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO), som også er vertskap for Norwegian Tunnel Safety Cluster (NTSC). De mange aktørene og aktivitetene i tunnelssikkerhetsarbeidet vil danne grunnlag for utvikling av opplæringsmodeller for både forebyggende- og beredskapspersonell.