Tilbake til søkeresultatene

NORGLOBAL2-Norge - global partner

Do no harm: Ethical humanitarian innovation and digital bodies

Alternativ tittel: Do no harm: Ethical humanitarian innovation and digital bodies

Tildelt: kr 5,6 mill.

Digitale initiativer rettet mot å 'fikse' det humanitære systemet, gjøre det bedre og sikrere, skaper også risiko og skade for sårbare enkeltpersoner og samfunn. I løpet av prosjektperioden bidro Do No Harm: Ethical Humanitarian Innovation and Digital Bodies’' til en bedre forståelse blant internasjonale humanitære aktører av temaer som digital etikk, innovasjon og kalibrering av digital risiko og skade i sektoren. Pandemien hadde stor innvirkning på prosjektet: • Pandemien ble håndtert ulikt av ulike regjeringer. Prosjektdeltakerne møtte ulike typer restriksjoner og utfordringer avhengig av hvor de bor og med hensyn til prosjektreiser, feltarbeid og konferansedeltagelse. Mens prosjektteamet over tid arbeidet frem forskningsresultater ved bruk av zoom og Teams, opplevde deltagerne dette som en serie tapte muligheter til å møtes og arbeide sammen. Vi kunne heller ikke planlegge arrangementer med mange eksterne deltagere underveis. • Samtidig gjennomgikk sektoren selv en hurtig og dyptgripende digital transformasjon som ikke kunne forutses ved starten av prosjektet. Bruken av IKT-verktøy, overgangen til fjernarbeid og helt på tampen innføringen av generativ kunstig intelligens (KI) har endret det humanitære feltet. Prosjektteamet brukte mye tid på å analysere hvordan sektoren selv forsto overgangen fra å diskutere spesifikke plattformer og fysiske 'dingser' til å se dette i sammenheng med grunnleggende endringer i hvordan nødhjelp og beskyttelse, bistandsarbeid, effektivitet og måloppnåelse forstås. I hele prosjektperioden har forskerne samarbeidet tett med praktikere nasjonalt og internasjonalt. Vi har bidratt inn i rapporter og policy dokumenter, vi har deltatt i strategi arbeid, vi har vært etikkrådgivere og deltatt i evalueringer og vi har delt vår forskning i opplærings og kapasitetsbyggingsøymed. Prosjektet har bidratt til såkalte ‘humanitære studier’, et relativt lite men voksende felt, og produsert banebrytende forskning publisert i sentrale tidsskrifter på feltet. Samtidig har vi skapt nye analytiske begreper. I den forbindelse har prosjektets tverr- og flerfaglige tilnærming vært svært gunstig. • Prosjektet har undersøkt den digitale transformasjonen av nødhjelp som en form for 'humanitær ekstraktivisme' (humanitarian extractivism). Dette innebærer at fokus rettes mot innsamling, bruk og deling av data og hvordan disse praksisene forskyver makt i retning stater, privat sektor og humanitære aktører. Digitalisering innebærer også at hva som anses som bistand, historisk sett typisk ‘ting’ nå tar form av datastrømmer. Vi har lagt særlig vekt på hvordan digitaliseringspraksiser ofte er eksperimentelle og hvilke konsekvenser som kan inntreffe som følge av dette. • Sentralt for utviklingen av ‘humanitarian extractivism’ som teoretisk begrep er ideen om den digitale kroppen og hvordan det å skaffe seg en digital kropp gjennom registrering og deling av sensitive personopplysninger med humanitære aktører nå er blitt nødvendig for å få juridisk beskyttelse og materiell hjelp. Dette konseptet omfatter for eksempel også håndtering av digitale kropper etter endt livsløp (‘digital dead body management’) 'digital dødshåndtering', kjønnsaspekter ved den digitale kroppen og samspillet mellom utdanningsteknologi’ såkalt ‘EdTech’ og barns digitale kropper. • Prosjektet har bidratt til å utdype forståelsen av data-praksiser i sektoren, inkludert hvordan datautveksling mellom organisasjoner faktisk foregår og hvordan biometriske data beveger seg (planlagt eller uplanlagt, lovlig, ulovlig eller i gråsonen) fra hjelpeoperasjoner til bruk av militære og sikkerhetsstyrker. • Prosjektet har undersøkt humanitære teknologier som omfatter som droner, wearables, biometri, blockchain og generativ KI. Hva betyr ansvarlig innovasjon? Hva innebærer det at utviklingen og bruken av disse teknologiene ikke skal gjøre skade (Do No Harm)? • Prosjektet undersøkt begreper om risiko og skade i forhold til cybersikkerhet: enorme databaser som inneholder stadig mer humanitære data, sentraliserer sårbarhet, samtidig som det i praksis ikke er mulig å futlt ut sikre seg mot angrep eller beskytte egne digitale sårbarheter.

The project had a specific normative agenda, namely to further ethical humanitarian innovation and also to produce studies of innovation policy and humanitarian programming. While the pandemic curtailed data collection the project succeeded to shape conversations in the field. Some of the partners projected for this project folded or the initiatives ended. However we have managed to recruit new collaborators throughout the project period.

How does innovation in the domain of humanitarian ICTs and digitization shape and challenge humanitarian action and its contribution to the SDGs? The growing import of ICTs and data generate new ethical questions for humanitarians. The use of mobiles, biometric devices, wearables or drones to collect information about beneficiaries, and new partnerships with the private sector, increasingly shape emergency responses. Humanitarians and policy makers have not fully identified or grappled with the emergent ethical challenges with respect to how new technologies produce data about beneficiaries (such as digital templates of fingerprints and the iris, or real-time information about bodily functions) and the distribution of aid (information apps, blockchain, wearables). Challenges arise from technology implementation in emergency contexts, cybersecurity threats, profit motifs, experimental practices and the securitization of humanitarian data. This multi-disciplinary, qualitative project provides a conceptual and empirical basis for addressing these questions, incorporating a responsible research and innovation perspective. The objective is to engage all stakeholders (researchers, policymakers, and operational actors) in a conversation about how ethical humanitarian innovation can contribute to realize the SDGs in an accountable manner. The project is developed around four work packages on: (1) The place of data and digital bodies in humanitarian operations (2) Transformations of aid: market logic and intimate tracking (3) The humanitarian digitization-security nexus (4) Ethical humanitarian innovation: critical lessons for SDGs and policy WP1-3 will produce 7 empirical case studies. Project partners include PRIO, University of Manchester (HCRI), University of Copenhagen and the START Network labs. The project team and advisory board consist of leading humanitarian technology and innovation scholars and practitioners, with broad field and policy experience.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

NORGLOBAL2-Norge - global partner