Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Kompetanse for et grønt skifte? Kunnskapsdiskurser i fag- og yrkesopplæringen

Alternativ tittel: Knowledge for a green economy: A study of the discourse analyses of knowledge in Norwegian VET - training.

Tildelt: kr 1,8 mill.

Fag- og yrkesopplæringen er den utdanningsvei som frem til våre dager har tatt hånd om de fleste elevene i videregående opplæring, men samtidig fått lite oppmerksomhet. Hvorfor det har blitt slik er vanskelig å forstå med tanke på den sentrale rolle yrker innen industri og håndverk har hatt for industrialiseringen og utviklingen av det moderne samfunnet. Denne avhandlingen tar for seg den institusjonelle utviklingen av fag- og yrkesopplæring i håndverk- og industrifag i Norge. Den behandler også forholdet mellom praktisk og teoretisk kunnskap, og studerer hvordan dette skillet mellom kunnskapstyper er institusjonalisert i det norske utdanningssystemet. Avhandlingen følger den praktiske kunnskapstype fra mellomkrigstiden frem til og med innføringen av Reform 94. Hvilken rolle har den blitt tillagt i utdanningssystemet og hvilke problem har den blitt satt til å løse. Det er derfor også en avhandling som følger norsk skolepolitikk i samme tidsrom, men fra et annet ståsted enn det som har vært vanlig i norsk skolehistorie: fra den praktiske kunnskapstypes ståsted. Dette bidrar til å følge norsk skoleutvikling som direkte bidrag til tunge historiske prosesser som industrialisering, modernisering, demokrati, klassekamp og økonomisk utvikling. Den norske skolen er tillagt stor betydning i utviklingen av en folkelig, egalitær og demokratisk stat. Denne utviklingen kan ikke være komplett hvis ikke også hele skolesystemet er tatt med, og ikke bare den teoretiske skolen. Følger vi den institusjonelle utvikling av fag- og yrkesopplæring får vi et utvidet og dermed mer komplett bilde av disse utviklingstrekkene. For å vise denne sammenhengen tar avhandlingen i bruk historisk kildemateriale som ikke tidligere har vært brukt i norsk skoles historie og til prosesser i arbeiderbevegelsen som også har vært underkommunisert som del av skolens utvikling som institusjon. Vi får slik et bilde av en skolehistorie som ikke bare er skolens historie, men også samfunnshistorie. Avhandlingen tar i bruk den franske vitensteoretikeren og sosiologen Pierre Bourdieus begrepsapparat. Bourdieu analyserte den institusjonelle reproduksjon av samfunnets ulikheter i den teoretiske skolen. Avhandlingen utvider Bourdieus begrepsapparat til også å gjelde for den praktiske skolen i form av fag- og yrkesopplæring. Bourdieus begrep miskjenne (méconnaisance) som er et vitenteoretisk grunnbegrep som knyttes til betingelsene for den vitenskapelige produksjon, omformuleres i denne studien som mis-erkjenne. Ved å gjøre dette kan vi bedre få frem ulikheten mellom den praktiske og teoretiske kunnskapstypen; som ulikhetens kunnskapstyper.

Prosjektet vil gi en økt forståelse av de praktiske fags plass i den videregående skolen, og kan brukes til å strukturere utdanningen bedre både med henblikk på eleven, og den betydning fag- og yrkesopplæringen vil få som følge av det grønne skiftet. Denne studien viser at den politisk styrte institusjonelle utvikling av det norske utdanningssystemet har resultert i en mis-erkjennelse av den praktiske kunnskapstypen. Dette er også en mis-erkjennelse som har betydning for hvordan vi som samfunn skal klare å håndtere store utfordringer som det grønne skiftet, og ikke minst den ulike gjennomføring av videregående opplæring. Et skifte som ikke kan gjennomføres uten praktisk så vel som teoretisk kunnskap. Forskning omkring betingelsene for den institusjonelle utvikling av fag- og yrkesopplæring kan forhåpentligvis bidra til at vi som samfunn stiller sterkere i de nødvendige omstillinger som miljøutfordringene fordrer, og at vi som samfunn blir mer oppmerksom på den praktiske kunnskapstypens verdi i seg selv.

Dette prosjektet ser på hvordan fag- og yrkesopplæringen er rigget for å kunne møte behovet for en bærekraftig utvikling med det det medfører av ny industri og nye arbeidsoppgaver. Gjennom studier av fag- og yrkesopplæringa internasjonalt er det aktualisert en «skills mismatch» for fag- og yrkesopplæringa som indikerer at denne delen av opplæringa ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset seg dette behovet (CEDEFOP 2012; 2018). Prosjektet undersøker om det ligger bestemte oppfatninger av og syn på kunnskap og kompetanse til grunn for utforminga og restruktureringa av fag- og yrkesopplæringa de siste ti-årene, om slike kunnskapsdiskurser har muliggjort eller begrenser denne delen av opplæringas evne til å møte behovet for bærekraftig utvikling. Prosjektet følger slike kunnskapsdiskurser i alle deler av utdanningsløpet, fra det institusjonelle rammeverket for opplæringen til praksis i form av fag- og svenneprøver. Det vil belyse hvordan ulike aktører i utdanningsløpet, både fra myndigheter og sentrale aktører innen fag- og yrkesopplæring til lokalt arbeidsliv har preget disse diskursene, og hvilket kunnskap- og kompetansesyn som har blitt rådende i dagens opplæring. Prosjektet har fokus på kunnskapsdiskurser innen norsk fag- og yrkesopplæring fra reform 94 og fram til i dag. Det benytter et aktør-nettverks-teoretisk perspektiv for å finne og tydeliggjøre disse diskursene. De «norske» diskursene undersøkes med en sammenligning av to ulike modeller for fag- og yrkesopplæring, henholdsvis den «tyske» og den «engelske».

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder