Opplevelser for alle

BESØKENDE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER MØTER BARRIERER I NORSK REISELIV Målet med prosjektet har vært å utvikle kunnskap som skal brukes til å tilrettelegg for et mer tilgjengelig reiseliv i Norge, og dermed nå ut til et større marked og bidra til økt verdiskaping i reiselivsnæringen. Teoretiske ramme er Innovasjon Norges modell for reiselivets kundereis. Gap-modellen er lagt til grunn for forståelsen av funksjonshemming hvor gapet beskriver et misforhold mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav til funksjonsevne, hvor avviket kan reduseres gjennom ulike tiltak. For å identifisere og forstå barrierer som personer med nedsatt funksjonsevne møter som turister, er det 1) gjort intervjuer med 35 personer med funksjonsnedsettelser om deres erfaringer med reiser (fra planleggings- og beslutningsfase til etter besøket), 2) gjennomført to pilotprosjekt; ett i samarbeid med Skien Fritidspark, med testing av digital informasjon for gjester med funksjonsnedsettelser, og ett i samarbeid med USUS og Agder Fylkeskommune hvor det er testet et design av kulturopplevelser for synshemmede 3) arrangert en workshop med aktører fra reiseliv, funksjonshemmedes interesseorganisasjoner, offentlige myndigheter og forskere innen reiseliv og funksjonshemming. Studien viser at reisende med funksjonsnedsettelser møter mange barrierer som turister, til tross for at den norske Regjeringen har en visjon om «et samfunn for alle». Mange ønsker flere tilgjengelige opplevelsesprodukter, men de fleste er mest opptatt av infrastrukturen i reiselivet, og det at tilrettelegging oftest relateres til nedsatt mobilitet og rullestolbruk. Informantene oppgir at informasjon er viktig for å kunne planlegge en reise, men at det er mangel på relevant og pålitelig informasjon om det enkelte reisemål og i reiselivet generelt . Dette gjelder både transport, overnatting, serveringssteder, opplevelsesprodukter osv. Mangelfull informasjon gjør at noen ikke reiser, eller at ønskede reisemål velges bort. Pålitelig informasjon er viktig for at en reise skal kjennes trygg og sikkert nok, og gi valuta for pengene. Manglende tillit til reiselivets informasjon gjør at det brukes mye tid på å kvalitetssikre tilgjengelig (ofte digital) informasjon, og flere oppgir å ha mer tillit til andre mennesker med nedsatt funksjonsevne sine erfaringer. Derfor deles mye informasjon om tilgjengelighet på reiser og reisemål på sosial medier etc. Kollektive transportmidler representerer barrierer for mange pga. mangel på universell utforming og lav kompetanse hos ansatte ( eks. bruk av tekniske hjelpemidler). Fly og bil er foretrukne transportmiddel, fremfor tog og buss. Skifte av transportmiddel underveis er en barriere for mange. Studien har avdekket stor variasjon i reiselivets kunnskap og kompetanse om funksjonsnedsettelser, noe som påvirker tilretteleggings- og servicenivå. Informantenes erfaringer, viser eksempelvis at såkalte HC- rom har svært varierende utforming, mange med lite gjennomtenkte innredninger og løsninger. Digitale løsninger representerer flere barrierer. Et eksempel er bookingsystemer som ikke er tilpasset personer med ekstra behov, hvor den enkelte i stedet må gjøre tidkrevende manuelle bookinger. Studien viser således at reisende med funksjonsnedsettelser ofte reiser tilbake til kjente reisemål som fungerer både med hensyn til tilgjengelighet, aktiviteter og service. Det kommer frem i studien at mange av informantene velger urbane reisemål, fordi sjansen for å finne tilrettelagte fasiliteter og infrastruktur er større i byer, enn i distriktene. Her representerer for eksempel mangel på relevant informasjon og kollektiv transport en barriere. Pilotprosjektet knyttet til kulturopplevelser (Ny Hellesund) utviklet og testet et design av opplevelser som også passer for synshemmede. Det er utviklet et taktilt kart for å gi synshemmede bedre romlig forståelse av uthavnen, og det er utviklet en applikasjon for smarttelefon etc. med historier fra området, som skal berike vandring i landskapet. Medlemmer fra FFO/SAFO har bidratt med erfaringer i kulturpiloten. Arbeidet med piloten falt inn under Naturmangfoldsloven og Kulturminneloven. Offentlige organer, grunneiere og lokale interesser ble derfor involvert i arbeidet med tilretteleggingen. Skien Fritidspark er godt tilrettelagt, men manglet informasjon om dette på egne websider. I pilotprosjektet ble det utformet og testet et kartleggingsverktøy som skulle gi et grunnlag for faktainformasjon om tilgjengelighet. Studien viser at en kartlegging er relativt tidkrevende, men skapte større bevissthet og forståelse i bedriften om stedets utforming. Bedriften brukte eksisterende websider, og utviklet et eget område for faktainformasjon og illustrerende filmer om tilgjengeligheten. Informasjonen ble testet av ulike personer med funksjonsnedsettelser.Piloten viser at bedrifter på en enkel måte kan laget et grunnlag for faktainformasjon med relevant kartleggingsverktøy.

Accessible Tourism (tilgjengelig reiseliv) er et relativt ungt forskningsfelt, hovedsakelig preget av internasjonale forskningsmiljø. Prosjektet har bidratt til å åpne feltet for norske forskningsmiljø, og satt accessible tourism inn i en særegen norsk kontekst. Dette har gitt nye innsikter i feltet som har reist nye problemstillinger, blant annet relatert til relasjonen mellom lokalsamfunnsutvikling og tilgjengelig reiseliv, og forholdet mellom tilgjengelighet og sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Resultater fra prosjektet har allerede dannet et kunnskapsgrunnlag for problemstillinger i nye prosjekter, som på sikt vil gi ytterligere kunnskap om utvikling av accessible tourism. Prosjektet har også bidratt til et tettere internasjonalt samarbeid som på sikt vil kunne frembringe ytterligere samarbeid og kunnskapsutvikling. Prosjektet styrker kunnskapsgrunnlaget for reiselivsnæringen, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner, både mht. inkludering og verdiskaping.

Formålet med prosjektet er å utvikle et kunnskapsgrunnlag for utvikling av et mer tilrettelagt og tilgjengelig norsk reiseliv. I 2017 økte verdens reisende til 1,3 milliarder (UNWTO, 2018). Å reise er en naturlig del av hverdagen for en stor del av verdens befolkning, men mangel på tilrettelegging gjør at dette ikke er like naturlig for mange med nedsatt funksjonsevne. Forskning initiert av The European Travel Commision (ETC) viser at personer med nedsatt funksjonsevne ønsker flere inkluderende reiselivsprodukter og å delta i ferieopplevelser sammen og på lik linje med familie og venner. De ønsker å bli vurdert som hvilken som helst reisende, med evne og mulighet til å planlegge, søke informasjon, bestille og kjøpe reisen selvstendig. Flere internasjonale destinasjoner vektlegger i universell utforming og tilrettelegging i reiselivet, for å øke sin attraktivitet og gi destinasjonene et konkurransefortrinn. Norsk regjerings visjon er et samfunn der alle kan delta, men det har vært liten akademisk og næringsmessig interesse for å utvikle et mer tilgjengelig reiseliv i Norge. Data indikerer at det er et stort potensial for økt verdiskaping, dersom man tilrettelegger norske destinasjoner. Man anslår at det er 1 mill. mennesker i Norge med funksjonsnedsettelser, ca. 70 mill. i Europa, (Bufdir.no ) og ca. 56 mill i USA (Census.gov). Det er også sammenheng mellom aldring og nedsatt funksjonsevne og UNWTO har estimert at populasjonen på 60 år og eldre vil bidra til 2 milliarder internasjonale reiser i 2050, sammenlignet med 593 millioner i 1999. Prosjektet skal utvikle kunnskap fremtidens funksjonshemminger, barrierer i kundereisen, digitale informasjonsløsninger for bedre planlegging og prosesser for design av tilrettelagte opplevelsesprodukter. Prosjektet er et samarbeid mellom aktører i reiselivsnæringa, offentlig sektor, FOU - miljø og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede.