Intersecting flows of Islamophobia («INTERSECT»)

De siste tiårene har vi sett vekst i anti-muslimske og anti-islamske holdninger og handlinger, ofte omtalt som «islamofobi». «Islamofobi» er et omstridt begrep, men brukes mer og mer i forskningssammenheng. Islamofobi kommer til uttrykk på en lang rekke samfunnsarenaer, i noen land kommer det mest til uttrykk gjennom sosiale medier, mens i andre land er det en nær sammenheng mellom islamofobi i det offentlige ordskiftet og statlig politikk, for eksempel i lovgivning. Eksempler på slike lover og kan omhandle statsborgerskap, ekteskap, bekledning i det offentlige rom, eller begravelsesritualer. Et annet viktig aspekt ved statlig sanksjonert islamofobi gjelder manglende straffeforfølgning av personer og/eller grupper som utfører vold mot muslimske minoriteter. Hatefulle ytringer om islam og muslimer er blitt en mer vanlig del av det offentlige ordskiftet i Europa og Nord-Amerika. I norsk sammenheng ser vi hvordan organisasjoner som SIAN under dekke av en vid forståelse av ytringsfriheten bruker Koran-brenninger i det offentlige rom som et verktøy for å stanse det de mener er «islamiseringen av Norge». INTERSECT-forskning viser imidlertid at offentlig Koran-brenning er et fenomen relativt begrenset til de nordiske landene som kan sies å være et særegent nordisk kulturuttrykk. INTERSECT har utført nybrottsarbeid i internasjonal forskning på islamofobi ved å vise at islamofobi ikke bare et er vestlig fenomen, men at det også kan utgjøre et stort samfunnsproblem i andre deler av verden, som f.eks. i India, Kina og i buddhistiske majoritetsland. INTERSECT-forskningen viser altså hvordan islamofobi må forstås som et globalt fenomen, dvs. at islamofobi finnes i ulike samfunn og kulturkontekster mange steder i verden, men også hvordan islamofobi beveger seg på tvers av grenser og samfunn i form av idéer, fortellinger, personer og objekter. For eksempel viser vår forskning sammenheng mellom moskéangrepet i Christchurch på New Zealand og moskéangrepet i Bærum og drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen in 2019. INTERSECT-forskning viser også hvordan forestillinger om «love jihad» (idéen om at muslimske menn lurer ikke-muslimske kvinner til å konvertere gjennom ekteskap) er en forestilling med opphav i India som spres til andre deler av verden. I INTERSECT forstår vi derfor islamofobi både som et globalt fenomen, men også som et fenomen som globaliseres, altså at det spres raskt over landegrensene. Du kan lese mer om INTERSECT sin forskning på nettsiden vår: intersectingflows.com

The last decades have witnessed a sharp rise in anti-Muslim sentiments and practices (Islamophobia) across the world. This is expressed in traditional media and social media. Concerns over Islam and Muslim practices (like female veiling, halal slaughter and public religiosity) have become a prominent feature of public debate in Europe and North America. Importantly, however, Islamophobia is not confined to the ‘West’. On the contrary, anti-Muslim sentiments and violence are high in other parts of the world as well, particularly in India and Buddhist Asia where violence against Muslim minorities are on the rise. The 2017 ethnic cleansing of more than 700 000 Rohingya Muslims from Myanmar to Bangladesh is so far the most extreme and violent expression of Buddhist fears of Islam. In existing research, the global aspects of Islamophobia have received surprisingly little scholarly attention, and Islamophobia is mostly treated as parallel, local phenomena. However, there is empirical evidence demonstrating that Islamophobia travels across local contexts. In order to address this research lacuna, INTERSECT researchers will study Islamophobia as a global phenomenon transmitted beyond local communities of origin through tropes, persons and artefacts, and as a phenomenon negotiated at various scales. The aim of INTERSECT is three-fold 1) to explore Islamophobia as a global phenomenon through the analysis of intersecting flows and scalability, 2) to theorize Islamophobia as a global phenomenon, and 3) to theorize how Islamophobic dystopias re-configure notions of nationhood. By bringing together scholars from a wide range of disciplines (religious studies, anthropology, media studies, online research) this project seeks to break new theoretical and methodological grounds in the study of nationalism, religion and globalization. We believe the project to offer important academic innovation, as well as having high societal relevance, in Norway/Scandinavia and beyond.