Institutionalizing Indigenous Peoples Rights in China: From a Paternalistic Evolutionist Paradigm to Self-determined Development

Institusjonalisering av urfolk under FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) i Kina er en konkurrerende og/eller komplementær prosess med interaksjoner mellom regimene i partistaten, FNs menneskerettigheter organ og de perifere folkene som hovedsakelig refereres til som minoritetsnasjonaliteter. Det er kritiske utfordringer i prosessen, spesielt manglende anerkjennelse av urfolks juridiske status, ikke-erkjennelse av den kulturell-åndelige betydning av deres landområder i naturressursforvaltningen, og manglende respekt for landrettigheter som det materielle grunnlaget for deres vei av livet. Dette krever en betydelig styringsendring fra et statlig paternalistisk paradigme til urfolks selvbestemte utvikling. Målet med dette prosjektet er å beskrive og analysere begrensningene og potensialene ved å institusjonalisere rettighetene til urfolk til å nærme seg selvbestemt utvikling i Kina. Denne forskningen observerer institusjonaliseringsprosessen gjennom en empirisk studie om styring av naturressurser og vannkraftutbygging i urfolkenes hjemland. Hovedfunnene fremhever følgende tre aspekter. (1) Urfolks rettigheter i folkeretten er relevante i Kina. Selv om de ulike termer i kinesisk politikk og lov er forskjellige, utelukker de ikke kjerneelementene i forestillingen om urfolk i folkeretten. Denne forskningen avslører primordiale og instrumentelle grunnlag for å kreve sin status som urfolk av perifere folk i Kina. Dette empiriske beviset viser til mulighetene for å identifisere statusen til "indigene" blant perifere folk i visse regioner. I virkeligheten må staten kompromisse mellom påstandene om selvidentifikasjon av perifere folk og individer til en viss grad, og eksistensen av 55 minoritetsnasjonaliteter i Kina er et resultat av et ufullført statlig prosjekt. Det er et økende antall aktører og fora som kontinuerlig bygger et rom for å tenke nytt og gjenskape urfolks tilstedeværelse i Kina. (2) Internasjonale aktører, inkludert FN-organer, multilaterale utviklingsbanker og frivillige organisasjoner har tatt fleksible tilnærminger for å imøtekomme ulike vilkår i statslovgivningen i sine instrumenter angående urfolk. Imidlertid spiller den kinesiske staten en dominerende rolle i disse prosesser med interaksjoner. Materielle rettigheter inkludert selvbestemmelse og fritt forhånds informert samtykke (FPIC) under UNDRIP er statens uuttalte begrunnelse for å nekte eksistensen av urfolk for å forfølge deres selvbestemte utvikling. Tendensen til nasjonalstatsbygging ved å vedta den "kinesiske nasjonen" i den nylig reviderte grunnloven (2018) og diskursen om "andre generasjons etnisk politikk" begrenser et institusjonelt rom for å styrke gruppe(folk)rettigheter. På den annen side skaper ny normativ utvikling om urfolk som rettighetshavere og bidragsytere innen klimaendringer og bevaring av biologisk mangfold, der Kina spiller en ledende rolle i global styring, nye fora for perifere folk. Denne forskningen viser at urfolk kontinuerlig og kreativt fortsetter å være en relevant kategori av rettighetshavere i Kina i løpet av tidligere tiår. Prosessen med slike interaksjoner vil fortsette og utfallene er avhengig av den skiftende kapasiteten og villigheten til en mengde involverte aktører. (3) Fra studien om tvister knyttet til tro og skikker til urfolk i statens naturressursforvaltning med fokus på den tibetanske fjellkulten, viser denne forskningen konfliktene mellom samfunnets spirituelle styring og statens ressursstyring. Ved å analysere de institusjonelle begrensningene til, og potensialet for å anerkjenne den åndelige betydningen av, hellige fjell og rettighetene til urfolkssamfunn, foreslår denne forskningen en vending mot en "rettighetsbasert styring" for å koordinere konfliktene. Det nylig forbedrede normative rammeverket innen bevaring av biologisk mangfold, bekjempelse av klimaendringer og rettssaker av offentlig interesse utvider sosialt rom for å involvere multiaktører i prosessen. Å utforske videre måtene å institusjonalisere regelen til FPIC (fritt, forutgående, informert, samtykke) og måtene å gjennomføre kulturell konsekvensvurdering under konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold kan være inngangspunktet mot selvbestemt utvikling av urfolk i Kina.

Project results: There are diversified results under the project including five research articles (4 published and 1 in peer review), ten popular scientific reports (8 published and 2 in review by editors), two audio and video publications, policy/law recommendations, lectures for four master programs at universities in Norway and China, presentations at conferences, and one research proposal for future international cooperation. These results entail various outcomes and impacts in the short and long-term changes. Achieved outcomes and impacts: To the researcher and institutions involved in the project, their enhanced competency of developing interdisciplinary research and teaching in the project field are observable. Researchers involved collectively developed a three years’ plan of a comparative study on indigenous peoples in the green transition in Norway and China. This new research proposal responding to the RCN call is partly based on the results and the academic network strengthened by the project. The academic and popular scientific publications are presented in in English (5), Chinese (3), and Spanish (4), which can reach wider users including academic and educational institutions, indigenous communities, NGOs, companies, governmental and inter-governmental organs. The video and audio products (The UN media web TV and The Nordic Asia Podcast) can also spread a boarder audience, especially in the UN media with six languages. Anticipated Potentials: The project researcher presented parts of the findings to the UN Permanent Forum on Indigenous Issues and the UN Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples in the discussion of making the Global Action Plan for the UN decade of indigenous languages (2022-2032). Together with the planned publication of the Beijing-Oslo Recommendations on the Protection of the Rights of Linguistic Minorities, these activities will potentially affect the engagements of multi-actors and stakeholders such as indigenous communities, NGOs, domestic authorities and international organs (esp. UNESCO, UNPFII, UNEMRIP). The research findings of this project may have potential impacts of the implementation of international conventions on climate change and biological diversity conservation when the mitigation and adaptation measures are taken on the indigenous lands.

The adoption of the United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples (UNDRIP) was a milestone achievement of global human rights protection, but challenges remain to make these widely acknowledged norms a reality in the dual Party-state structure of China. China denies the existence of indigenous peoples as well as the relevance of UNDRIP within its jurisdiction. The lack of implementation of these rights domestically result in the failure of achieving the interlinked global agendas on human rights, sustainable development and climate change. This project shall study the process of institutionalizing indigenous peoples' rights of UNDRIP in the Party-state China. It attempts to answer these questions: What are the constraints of institutional change from a paternalistic evolutionist governance paradigm to one of self-determined development? Which are there possibilities of institutional change, and how to make such a change? This research establishes a descriptive-analytical framework for observing the complexity of implementing law in the Chinese Party-state context. This framework identifies five essentials for institutional change: institutionalized knowledge or beliefs; normative frameworks; organizational structure; actors and techniques of institutionality. They are key variable elements for observing the dynamic interactions in the process of institutionalizing UNDRIP within the Party-state, and externally between it and the UN human rights and peripheral peoples' regimes. Through the empirical study of development of hydropower on indigenous peoples' homelands, this research inquiries into these tensions: "State recognition vs self-identification", "paternalistic governance vs self-determined development" and "application of free, prior, informed consent vs involuntary resettlement". It reveals possibilities as well as explains the uncertainties of such an institutional change in China. It provides knowledge for policy/law recommendations.