Global Trout: Investigating environmental change through more-than-human world systems

Prosjektet tar utgangspunkt i den historiske og politiske bakgrunnen til den globale spredningen av fremmede arter. Vi stiller spørsmål ved hvordan vi kan studere miljøproblemer som er 'globale,' men som likevel har svært ulike effekter på ulike steder, og hvordan dette kan hjelpe oss til å tenke nytt om miljøvern og miljøforvaltning. Prosjektet tar utgangspunkt i den globale spredningen av regnbueørret for å studere dette. Regnbueørret stammer opprinnelig fra vestkysten av Nord-Amerika. Den er nå en av verdens mest utbredte arter, og finnes i mer enn hundre land og på alle kontinent utenom Antarktis. Fra slutten av 1800-tallet introduserte europeisk kolonister, først og fremst britiske menn, store menger ørret og laks til de europeiske koloniene for å legge til rette for sportsfiske der. Denne aktiviteten ble forbundet med overklassekultur. Men også andre grupper, deriblant Japanske myndigheter, hentet inspirasjon fra disse praksisene og introduserte ørretbestander for å 'forbedre' egne elver. Regnbueørreten er nå en etablert art de fleste steder hvor den ble introdusert og dette har ført til nye økologiske og sosiale utfordringer. Den skaper nye økonomiske muligheter gjennom å tiltrekke seg fisketurisme, men har også fortrengt andre arter, endret økosystemer, ført til nye eiendomsregimer, og til kompliserte debatter om miljøforvaltning. Prosjektet forsøker å svare på hvordan vi kan studere de ulike og spesifikke effektene av noe som synes å være ett singulært fenomen (introduksjonen av ørret). For å svare på dette vil en gruppe forskere med bakgrunn i antropologi, biologi, historie og sosiologi samarbeide om å utforske både den historiske bakgrunnen for ørretintroduksjoner og de pågående effektene av disse i noen utvalgte steder, med hovedvekt på Storbritannia, Japan, Sør-Afrika og Patagonia. Det har vært gjennomført fire fysiske samlinger for å sammenligne casene og utvikle felles metoder og problemstillinger. Det har også blitt gjennomført tre online seminar. På den siste fysiske samlingen i Sør-Afrika ble arbeidet med felles prosjektbok videreført. Det har blitt publisert flere artikler fra prosjektet, og det har vært høy aktivitet på både populærvitenskapelig og faglig formidling fra prosjektet, med blant annet presentasjon i radio, på seminar rettet mot brukere og forvaltere, og på fagkonferansen.

How can we better bring the spatial and scalar insights of the humanities to bear on questions of global environmental change? This original basic research project seeks to address the above question by exploring how scholarship on scale in anthropology can help us rethink the 'global' of global environmental problems through ethnographic research. It takes the widespread introduction of rainbow trout as its case. Non-native trout are a 'global' problem: Distributed to all corners of the world as part of European colonial efforts, introduced trout have reconfigured ecologies and social formations in each location they have come to live. However, they have done so in remarkably different ways. The project examines trout worlds in four primary locations (UK, Japan, South Africa, and Patagonia) with the goal of studying the sites as an interconnected meshwork of trout and human relations. Research at each location explores both site specificities and cross-site connections through 1) exploration of histories of colonial trout introductions and 2) how people and other species currently live with the effects of introduced trout. Theoretically, the project´s approach expands the tools of world systems analysis by bringing them into dialogue with multispecies ethnography. In doing so, it develops a new mode of collaborative ethnography for studying global connections. Situated within the growing field of 'environmental humanities', the project aims to make important contributions to humanists´ ongoing efforts to probe the relations between nature and culture. It also opens up anthropology´s analytical frames by centering landscapes, rather than human-only societies, as conceptual units. In addition to social scientists and humanists, the audiences for this research include environmental conservation professionals and the general public, who will be reached through articles in conservation journals and fishing magazines, as well as a 30-minute documentary film.