P-SAMISK-Program for samisk forskning

Det overordnede målet for prosjektet er å undersøke mulige sammenhenger mellom barns språkinnlæring og etiske refleksjoner. Prosjektet er tverrfaglig og omfatter forskningsdisipliner som samisk språkvitenskap, filosofi, pedagogikk og litteratur. Vi undersøker hvordan barn i 5-7-årsalder med nordsamisk som førstespråk foretar fortolkninger og vurderinger av etiske dilemmaer i samtaler med voksne, og hvordan dette kommer til uttrykk i deres språkbruk. Vi undersøker hvilke språklige virkemidler barn bruker for å uttrykke ulike grader av mulighet, sannsynlighet og sikkerhet. Vi har utviklet en materialinnsamlingsmetode med utgangspunkt i fortellinger som uttrykker etiske dilemmaer som er åpen for ulike løsninger og ulike begrunnelser. Fortellingene er blitt brukt som grunnlag for samtaler med barn i barnehager og skoler. Mastergrads studenter har deltatt i dramatisering av utvalgte fortellinger og øvrig planlegging og gjennomføring av materialinnsamling. I undersøkelser av barns etiske resonnering kommer det frem at barn i 5-7-årsalder har vanskeligheter med å akseptere brudd på moralske regler. Barn vi har intervjuet, har en lignende måte å argumentere på: Det er galt å knuse vinduet, fordi det ikke er lov å knuse vinduet. Hvis man stjeler medisiner, så er man en tyv. Barn vi har intervjuet, modifiserer imidlertid sine moralske vurderinger eksempelvis på denne måten: Selv om det ikke er helt riktig at faren stjeler medisiner, er det likevel forståelig at faren gjør det da det ikke fins andre måter å få tak i livsviktige medisiner på. Undersøkelsen av barnas språkmateriale viste at barnehage- og skolebarn uttrykte (u)sikkerhet omtrent like ofte, men skolebarna hadde litt flere ulike måter å uttrykke usikkerhet på enn barnehagebarna. Barna brukte nesten like mange ulike verb som partikler og adverb til å uttrykke (u)sikkerhet. Med verbet ”diehtit” (vite) uttrykte barna sikkerhet, mens verbene ”sáhttit” (kunne), ”jáhkkit” (tro, anta) og ”soaitit” (kanskje (gjøre noe)) ble brukt til å uttrykke usikkerhet. Partikkelen ”gal” fremhever og forsterker et utsagn og var derfor et uttrykk for sikkerhet. De andre partiklene ”ama” (vel, ikke sant) og ”várra” (kanskje) ble brukt til å uttrykke usikkerhet. Det samme gjorde adverbet ”sihkkarit” (sikkert) og det norske adverbet ”kanskje”. Det er blitt publisert en vitenskapelig artikkel om de språkvitenskapelige resultater fra prosjektet. En annen vitenskapelig artikkel om lærerstudenters refleksjoner om bruk av fortellertradisjon som metode for innsamling av forskningsmateriale, er under utgivelse. Det er blitt publisert to populærvitenskapelige artikler: den ene om hvordan fortellinger kan brukes som utgangspunkt i samtaler med barn, den andre om modalitet i samisk barnespråk. Prosjektet har deltatt i Forskningsdagene både med en muntlig presentasjon og en poster-presentasjon. Det er også blitt laget en film som eksempel på hvordan fortellertradisjon kan brukes i barnehager og skoler. I tillegg er det blitt laget tre kortfilmer med fortellinger som kan brukes som utgangspunkt til samtaler med barn om etikk og moral. Et seminar om fortellertradisjon og språkutvikling er blitt arrangert for lærere og andre interesserte. Det er blitt laget en digital og fysisk publikasjon om prosjektet med eksempler på hvordan dets resultater kan nyttiggjøres i barnehager og skoler. To seminarer om etisk resonnering og om språktilegnelse og språklæring hos samiske barn, er blitt arrangert i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Umeå universitet. Refleksjoner om og resultater av den språkvitenskapelige undersøkelsen i prosjektet er blitt presentert på tre arbeidsseminarer i det internasjonale forskningsprosjektet Crosslinguistic Project on Pre- and Protomorphology in Language Acquisition i Wien. Resultater har også blitt presentert i den internasjonale samiske utdanningskonferansen Sámi oahpahuskonferánsa, og i et symposium om språk og resonnering hos samiskspråklige barnehage- og skolebarn som vi arrangerte som en del av International Research in Early Childhood Education Conference. I tillegg har resultater blitt presentert på World Indigenous Peoples’ Conference on Education. Dette prosjektet har vært med på å bringe frem ny viten som man kan nyttiggjøre seg i arbeidet med barns språkutvikling og etiske resonnering i barnehagen og grunnskolen. Dette er viktig særlig i læringskonteksten for minoritets- og urfolksspråk, da faktorer som for eksempel språkets status i samfunnet virker inn på tilegnelsen av førstespråket. På nettsiden https://manaidgiella.weebly.com/ fins oversikt over hovedaktiviteter i prosjektet. I tillegg har media laget tre intervjuer med prosjektlederen om prosjektet: https://radio.nrk.no/serie/veaigesatta/sesong/201903/SANY06005619#t=1h4.52s, https://radio.nrk.no/serie/buorre-idit-sapmi/sesong/202101/SANY01001421#t=15m28s https://sverigesradio.se/artikel/manaid-giella-ja-jurddaseapmi?fbclid=iwar1_c1c9ifcngy7adi566cxjj4lwf3fyogsy6q7x3meeyxn_pestdgngoow.

Prosjektet har gjennom materialinnsamling i barnehager og skoler vist muligheter i bruk av fortellertradisjon i oppdragelse av barn. I tillegg har vi laget forslag om hvordan fortellinger kan brukes som utgangspunkt i samtaler med barn om etikk og moral. Resultater fra prosjektet kan nyttiggjøres i arbeidet med å styrke og utvikle barns språkbruk og etiske resonnering i barnehagen og grunnskolen. Prosjektet har styrket prosjektgruppens kompetanse i å arbeide med tverr- og flerfaglige problemstillinger. I tillegg har prosjektet utviklet prosjektlederens kompetanse i forskningsledelse. Resultater fra prosjektet blir innarbeidet i læreplaner i lærerutdanningsprogram ved Sámi allaskuvla / Sámi University of Applied Sciences. Vi har forventninger om at barnehager og skoler i enda større grad vil nyttiggjøre seg av fortellinger og fortellertradisjon i arbeidet med språkutvikling og i samtaler om etikk med barn.

The main focus of the project will be on how children's ethical judgments are expressed in their language use, and how children's relation to moral reality is expressed verbally in regard to modality. This project will be interdisciplinary, including fields of research such as Saami linguistics, philosophy, education and literature, and its aim is to provide new knowledge about how language learning and moral development take place in Saami-speaking children aged five to seven. The overall objective of this project is to explore possible relationships between children's language learning and their ethical reflections. We wish to investigate how five- to seven-year-olds with North Saami as their first language interpret and assess ethical dilemmas when speaking to adults, and how they express this in language. We will examine the linguistic tools children use to express epistemic modality, i.e. how different degrees of possibility, probability and certainty are expressed in the children's language. Student teachers will be involved in this project to provide them with insight into these issues in research. The data will be collected from interviews and conversations between children and adults in Saami kindergartens and schools in central parts of the Saami language administrative area. The interviews and conversations will use stories that contain ethical dilemmas that offer different solutions and different reasonings. This project will provide new knowledge that will benefit work on child language and moral development in kindergarten and primary school. This is especially important in the context of learning minority and indigenous languages, as it is well known that the status of a child's first language in society will affect the acquisition of that language. Two seminars on ethical reasoning and language learning and acquisition in Saami children in general will be organized in collaboration with UiT The Arctic University of Norway and Umeå University.