Terms of Agreement: The Challenge of Muslim Inclusion

TERMS-prosjektet har undersøkt majoritetsbefolkningens vilje til å inkludere muslimske minoriteter i det vestlige Europa med hovedvekt på Norge. En bærende idé var å kartlegge hvilke premisser for inklusjon som aksepteres gjennom sekvenser av kontrollerte randomiserte eksperimenter. Prosjektet har søkt og frembragt ny kunnskap ikke om hva majoritetsbefolkningen burde akseptere (det normative spørsmålet), men hva de faktisk aksepterer (det empiriske spørsmålet). Hovedresultatene er samlet i fagboken, The Struggle for Inclusion: Muslim Minorities and the Democratic Ethos. Boken ble publisert i 2022 av toppforlaget Chicago University Press etter internasjonal fagfellevurdering. Den er skrevet av PI, Elisabeth Ivarsflaten, Universitetet i Bergen og prosjektpartner og leder for WP1, Paul M. Sniderman, Stanford University. Boken har fått god mottakelse og oppmerksomhet i fagfeltet. Begge forfattere har blitt invitert til å holde en rekke bokpresentasjoner ved ulike universiteter: Sciences Po i Paris; universitetene i Oxford, Amsterdam, Wien, Göteborg og Århus; European University Institute (EUI) i Firenze; Chapel Hill i Nord-Carolina, og Wissenschaftzentrum Berlin. Vi har også blitt invitert til og deltatt i en critical dialogue i det statsvitenskapelige flaggskipstidsskriftet, Perspectives. Boken brukes alt i undervisningen ved New York University, Michigan og ved European University Institute i Firenze. En viktig ny vitenskapelig oppdagelse som prosjektet har gjort og som presenteres i The Struggle for Inclusion er hvor annerledes spørsmålet om oppslutning rundt inkludering er fra spørsmålet om oppslutning om en ekskluderende agenda. Det er ikke de som støtter opp om ytre-høyre agendaer som avgjør hvilke premisser for inkludering som samler flertall og hvilke som ikke gjør det. Dette er egentlig enkelt og selvinnlysende når det først er påpekt: De som slutter opp om en ekskluderende agenda støtter ikke inkludering. Disse medborgerne er imot uansett hvilke prinsipper som ligger til grunn. Denne delen av befolkningen mener at de ikke har en forpliktelse til å inkludere muslimske minoriteter. De avgjørende variasjonene og driverne for inkluderende flertall finnes blant dem som i utgangspunktet anerkjenner at de har en forpliktelse til å inkludere muslimer. Det vi har utforsket er hvilke prinsipper og premisser de føler seg forpliktet til, og hvor de trekker grensen. Når sier de nei til inkludering? I den nyeste av de 11 fagfellevurderte artiklene i internasjonale tidsskrifter som prosjektet har frembragt, er det nettopp denne innsikten som gir opphav til ideen om å teste aksepten for alternative hilsningsgester (Ivarsflaten, Hebling, Sniderman, and Traunmüller, British Journal of Political Science, 2024). Her finner vi at til tross for at det er en dyp verdikonflikt mellom likestillingsforpliktelser i storsamfunnet i Tyskland og Norge og konservative muslimer som ifølge sin tro ikke kan berøre medlemmer av motsatt kjønn utenfor familien, så trenger ikke dette føre til konformitetskrav fra majoritetsbefolkningen i hverdagen. Det er nemlig utbredt aksept i majoritetsbefolkningen for alternative hilsningsgester. Det avgjørende er at en alternativ gest brukes som gir uttrykk for respekt uavhengig av kjønn. F.eks. så ser vi at det å legge hånden på hjertet, som er en utbredt alternativ hilsningsgest i den muslimske målgruppen, blir bredt akseptert. Dette er et politikk-relevant resultat i Norge og i hele Europa, og det har også blitt populærvitenskapelig formidlet både til den norske offentligheten og til europeisk nivå. I prosjektbeskrivelsen står det at prosjektleder vil forsøke å forsterke og forlenge prosjektets virkning ved å søke støtte til videreutvikling hos det europeiske forskningsrådet, ERC. Dette målet ble oppnådd før prosjektslutt da Ivarsflaten ble tildelt et Consolidator Grant fra ERC for prosjektet INCLUDE. Som en konsekvens kan forskningsagendaen som TERMS-prosjektet bidro til å utvikle og som er oppsummert i The Struggle for Inclusion, videreføres og videreutvikles sømløst. I siste fase av TERMS-prosjektet har fokuset vært på å bidra til å lage et læreverk om bekjempelse av ekstremisme og radikalisering. Dette læreverket er en antologi og den redigeres av PI, Elisabeth Ivarsflaten, og av leder for mentorutdanningen ved RVTS Vest, Elisabeth Harnes. Boken har kontrakt med Fagbokforlaget. TERMS-prosjektet samlet forfatterne til bokkonferanse i prosjektets siste måned, januar 2024. Læreboken forventes lansert etter prosjektslutt (ved årsskiftet 2024/2025), og har som målsetning å bli brukt i kurs om å bekjempe ekstremisme og radikalisering i hele landet.

Prosjektet har hatt virkninger og effekter langs fire dimensjoner som er nærmere beskrevet i sluttrapporten og sammendraget. (1) Faglig utvikling innen statsvitenskapen (Bøker og artikler på høyeste faglige nivå, ERC prosjekt) (2) Utdanning innen statsvitenskapen (Hovedboken for prosjektet brukes allerede i undervisningen ved flere universiteter) (3) Bekjempelse av radikarlisering og voldelig ekstremisme (Prosjektets resultater brukes i en lærebok for mentoropplæring hvor relevante brukergrupper inviteres av kommuner over hele landet) (4) Bidrag til samfunnsdebatten om inkludering av muslimer i Norge og internasjonalt (gjennom podcast, policy brief til EU, intervju med forskning.no, kronikker i Kommunal rapport, og offentlige foredrag)

Studies of mass politics and minorities have focused on exclusion. The main objective of this project is to extend the scope of inquiry to examine openness to inclusion, particularly of Muslim minorities. The major new idea is to assess not how desirable or undesirable majority publics believe inclusion to be, but rather to identify terms on which they are willing to be inclusive. Based on the previous work of the PI and her team, we hypothesize that native citizens in Norway and elsewhere in Western Europe are more open to inclusion, also of Muslim minorities, than has been recognized so far, but that the terms of agreement are highly consequential. The project draws on concepts from normative political theory to identify the most relevant lines of inquiry, but it engages with this theoretical work in an empirical manner asking not what the public ought to accept, but what the public does accept. Two major challenges will be addressed: (1) which terms matter most to the majority public and why? (2) how can the findings on acceptable terms of inclusion be squared with evidence of extremism and the demonization of Muslims in Norway and Europe today? The central methodological approaches will be survey experiments and a combination of qualitative and Big Data analysis of online content. These approaches have been piloted by project team members and have yielded promising initial results. This will be the first time these approaches are employed in a joint project. The project will contribute new knowledge not only about the nature, extent, and limitations of anti-Muslim mobilization, but also, for the first time, about the nature, extent, and limitations of openness to the inclusion of Muslim minorities in contemporary society.