Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

The puzzle of the recent fertility decline

Alternativ tittel: Hva ligger bak nedgangen i fruktbarheten?

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektnummer:

287634

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2019 - 2023

Midlene er mottatt fra:

Utgangspunktet for prosjektet var nedgangen i fruktbarhetsratene i Norge og de andre nordiske landene siden 2010. Inntil da ble de nordiske landene ofte framstilt som en rollemodell, med forholdsvis høye fruktbarhetsrater, kombinert med høy yrkesdeltakelse og likestilling. Men siden 2010 har fruktbarhetsratene nesten kontinuerlig gått ned i de nordiske landene. I Norge falt fruktbarhetsraten fra 1.98 i 2009 til en historisk lav på 1.41 i 2022. Prosjektet bestod av fire sammenhengende arbeidspakker, og samlet sett bidro disse til en dypere forståelse av fruktbarhetsnedgangen i Norge, samt i en bredere nordisk og europeisk kontekst. Den første arbeidspakken besto av detaljerte analyser for Norge. Ciganda et al. (2021) tar for seg endringen i sammenheng mellom utdanning og fruktbarhet, som historisk sett var negativ, men denne sammenhengen har svekket seg over tid. Resultater fra deres simuleringsmodellering tyder på at denne endringen er relatert til en nedgang i ikke planlagte fødsler. Hart et al. (2021) konkludere med at utvidelse av fedres foreldrepermisjonskvote i 2009 ikke hadde noen effekt på fruktbarhet, samlivsstabilitet eller foreldres inntektsutvikling. Syse et al. (2022) finner at kvinners kortvarige sykefravær øker sannsynlighet for førstefødsler, mens opptak av langvarige sykefraværsytelser korrelerer negativt med fruktbarhet. Studien av Lappegård et al. (2022) bekrefter at den første fasen av Covid-19 pandemien førte til en midlertidig økning i fruktbarhet i Norge. Oppgangen i 2021 knyttes spesifikk til kvinner med barn og i en sikker økonomisk situasjon. En av de viktige drivkreftene bak fruktbarhetsnedgangen, nemlig nedgangen i førstefødsler, ble ikke påvirket i samme grad av pandemien. I tråd med dette var økning i fruktbarhetsratene bare midlertidig og en ny nedgang ble observert i 2022. Den andre arbeidspakken sammenligner fruktbarhetsnedgangen i de nordiske landene. Comolli et al. (2021) undersøker utvikling i fruktbarheten i kjølvannet av de økonomiske resesjonene på begynnelsen av 1990-tallet og i 2008 i Norden. Resultatene tyder på en høy grad av heterogenitet mellom de nordiske landene i fruktbarhetsutvikling etter krisen på 1990-tallet, mens etter 2008 er trendene i disse landene mer homogen. Studien av Hellstrand et al. (2021) ser mer spesifikk på fruktbarhetsnedgangen etter 2009 og fremhever at utsettelsen eller fravær av førstefødsler er en viktig drivkraft bak denne utviklingen i de nordiske landene. Basert på forskjellige framskrivingsmetoder finner Hellstrand et al. (2021) at kohortfruktbarheten vil falle ytterlige. Nedgangen vil være sterkest i Finland og raskere i Norge og Island enn i Danmark og Sverige. Disse framskrivingene av kohortfruktbarheten ble fulgt opp i et forskningsnotat, som sammenligner dem med data om ønsket barnetall i Norge og Danmark (Fallesen et al. 2023). Spesielt for Norge tyder resultatene på en økende avstand mellom kvinners ideelle barnetall og forventet kohortfruktbarhet. I den tredje arbeidspakken sammenlignes Norge med andre europeiske land, og tre studier undersøker regionale mønstre i Europa. Nisén et al. (2020) analyserer kohortfruktbarhet og finner subnasjonale forskjeller blant kvinner med ulike utdanningsnivåer. Wood et al. (2021) utforsker forholdet mellom utdanning og paritetsoverganger og fremhever betydelige regionale variasjoner. Nitsche et al. (2022) undersøker virkningen av Covid-19-pandemien på fruktbarhet og hvordan regionale forskjeller i fruktbarhetstall sammenfaller med faktorer som urbanisering og SARS-CoV-2 forekomstrater. Studien av Blom et al. (2023) undersøker betydningen av samboerskap og ekteskap for barnefødsel i syv europeiske land. Studien understreker betydningen av samlivskvalitet for beslutninger om å få barn. I tillegg til disse empiriske studiene inkluderer denne WP-en en systematisk litteraturgjennomgang av kausale effektstudiene om sammenheng mellom familiepolitikk og fruktbarhet (Hart et al. 2023). I den fjerde arbeidspakken gjennomførte prosjektet en eksperimentell undersøkelse for å analysere sammenhengen mellom økonomisk usikkerhet og fruktbarhet. Studien av Vignoli et al. (2022) utforsker hvordan fremtidsforestillinger påvirker individers fruktbarhetsintensjoner i Italia og Norge. En positiv økonomisk fremtidsforestilling hadde en sterkere positiv effekt på fruktbarhetsintensjoner i Italia. Omvendt hadde en negativ økonomisk fremtidsforestilling en mer negativ effekt på fruktbarhetsintensjoner i Norge. Lappegård et al. (2022) viser at sammenhengen mellom slike fremtidsforestillinger og fruktbarhetsintensjoner er likt blant menn og kvinner i Norge. Sammenhengene er stabile selv når man kontrollerer for parets inntekt og sysselsettingsstatus. Matera et al. (2022) brukte en strukturell ligningsmodellering for å undersøke mulige par-effekter. Resultatene viser at individers fruktbarhetsintensjoner påvirkes ikke bare av deres egne motiver og verdier, men også av deres partnere.

The project "The Puzzle of the Recent Fertility Decline" has significantly deepened our understanding of the fertility decline in Norway, as well as in the broader Nordic and European contexts. It uncovered several key mechanisms driving this decline in Norway, including a notable decrease in first births and a long-term decrease in higher-order parities. A key accomplishment of the project is the high level of international research collaboration. The Principal Investigator (PI) and project collaborators made substantial contributions to several comparative studies, including a sub-national and regional perspective on fertility developments in Europe. Participation in these comparative studies opens up unique opportunities for further international cooperation and network building. A distinctive feature of these studies is their reliance on large-scale population data from up to 28 European countries, encompassing over 200 European sub-national regions. This approach demonstrates how such data can be used in comparative analyses of policy-relevant demographic events and developments, extending beyond fertility research. In collaboration with Italian partners, the project conducted a laboratory experiment in Oslo, enabling comparative studies between Norway and Italy. These studies focused on how perceived future uncertainty and imaginaries of the future influence the childbearing decision-making processes. This focus is based on a newly developed theoretical framework. Testing this theory through an experimental approach has garnered considerable interest in the research community, and similar studies are anticipated for other countries. The project contributed to the further development of the theoretical approach. In addition, the project has demonstrated that an experimental research design can provide new insights in the field of demography, a research field that traditionally relies on other data and methods. Further, the project contributed to an updated systematic review of studies assessing the causal effects of family policies on fertility. Such a systematic evaluation of policies is particularly valuable for policymakers. The study offers comprehensive insights into the intended and unintended effects, or the absence thereof, following the introduction or reform of family policies on fertility. Thus, the review may serve as a knowledge base for targeted adjustments or broader reforms of social policies.

The research project is built on two prevailing research questions with high relevance to the society: (i) what are the main causes behind the recent fertility decline and (ii) which social groups face barriers to family formation and fertility in different contexts? The project will undertake four interrelated work packages (WPs) to answer these questions. In the first WP we investigate the mechanisms behind the fertility decline in a Nordic perspective. Analyses of register data from these countries allow us to examine links between individual characteristics and regional contexts for childbearing decisions of men and women. The second WP consists of in-depth analyses of Norway. We ask whether increasing postponement of first births is influenced by changes in union formation processes of men and women. Next, we consider union formation and dissolutions in joint models with childbearing and simulate the total number of births in counterfactual regimes for union types and careers. Further we study the transitions to births under varying local contexts and investigate main drivers behind the increase in childlessness on regional level in Norway. In the third WP, we conduct a laboratory experiment to identify the possible effect of perceived insecurity on fertility plans, which is a potential cause for the recent fertility decline. Performing such an experiment is the most critical R&D challenge of the project, but we apply a tested and standardised protocol for this experiment. In WP 4 we compare Norway with other European societies that have already experienced a strong decline in fertility. We compare changes in age at first birth and cohort fertility and identify socioeconomic differences in childbearing. Finally, we analyse the linkage between changing age norms, new patterns in transition to adulthood and declining fertility in Europe. Understanding causes behind the fall of fertility rates is a precondition for the development of suitable policy strategies.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder