Defining the long-term outcome of psychotic disorders: Calculating risk.

Utviklingen av en alvorlig psykiske lidelse er vanskelig å forutsi på enkelt-person nivå. Noen har god behandlingsrespons og kommer seg raskt og fullstendig, mens andre har tilbakefall eller vedvarende symptomer og dårlig funksjon. Mer konkret kunnskap om disse forskjellene er nødvendig for å planlegge behandlingen bedre og for å forstå årsakene til forskjeller i sykdomsutvikling. I dette prosjektet følger vi opp personer som for 10 år siden var til sin første behandling for en alvorlig psykisk lidelse (schizofreni eller bipolar lidelse), og som under denne behandlingskontakten ble rekruttert til prosjektet «Tematisk Organisert Psykoseforskning» (TOP prosjektet). I tillegg følger vi opp personer som for 20 år siden kom til sin første behandling for psykose og ble rekruttert til prosjektet «Tidlig intervensjon ved psykose» (TIPS prosjektet). Alle potensielle deltakere ble grundig undersøkt ved inntak i prosjektet og ga samtidig samtykke til å delta i en oppfølging. Vi har gjennom prosjektet gjennomført personlige intervjuer med prosjektdeltakerne for å kartlegge situasjonen deres idag, i tillegg ber vi om informasjon fra norske pasientregistre. Vi har etter-undersøkt 320 tidligere prosjektdeltakere (210 med alvorlig psykisk lidelse/110 friske kontroller etter 10 år, og 70 med alvorlig psykisk lidelse etter 20 år). Datainnsamlingen ble noe forsinket på grunn av koronapandemien. Basert på de innsamlede dataene undersøker vi utvikling av forskjellige symptomområder over tid og hvor mange som blir helt friske versus ikke responderer på behandling. Vi undersøker også om det er spesifikke markører for disse utfallene som kan registreres allerede ved første behandlingskontakt. Vi har publisert artikler og utviklingen av negative symptomer og kognitive symptomer etter 10 år, samt forekomsten av full tilfriskning. Dataanalysene er ferdige og i den siste prosjektperioden vil vi publisere artikler om utviklingen av psykotiske symptomer samt forekomsten av manglende behandlingsrespons.

Psychotic disorders are associated with personal distress, societal costs and reductions in life expectancy. Recent research has given clues to the aetiology of the disorders. As much as 80% of first-episode patients experience full symptom remission and the long-term costs are thus primarily related to relapses and residual symptoms. There is despite this is a lack of long-term outcome studies. In the current proposal we combine first-clinical longitudinal studies and genetics studies in the context of Norways health registries. The main hypotheses is that: 1) The development of psychotic disorders is best defined by symptom trajectories rather than by cross-sectional outcomes, 2) The different stages of psychotic disorder involves different pathophysiologies and is best studied in longitudinal studies of early phase patients. The specific focus of the application, is to conduct a 10 year follow-up of first-episode patients recruited in the TOP study 371 with schizophrenia and 94 with bipolar disorders, in addition to 500 healthy controls. All have given consent to be contacted. For these participants we have cognitive- and imaging data, information about environmental risk factors and a comprehensive genetic characterization at baseline, including polygenic risk scores (PGRS) as an estimate of cumulative genetic risk, gene expression and epigenetic data and structural and functional imaging data at baseline. The follow-up will include repeated measures of clinical symptoms,cognitive function and social adjustment plus re-scans. We will also have register information about treatment. The clinical data will be used to identify trajectories and these outcome data will be linked to the comprehensive baseline dataset for prediction purposes. The data on patients from the TIPS study will be used as training set for the trajectories. The findings will ble used to develop a risk calculator, which will be implemented in a new series of longitudinal studies.