Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

The Macroeconomics of Wealth Inequality

Alternativ tittel: Makroøkonomi og økonomisk ulikhet

Tildelt: kr 9,9 mill.

Prosjektnummer:

287720

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2019 - 2023

Midlene er mottatt fra:

Formuesulikhet står for tiden høyt både på den politiske og akademiske dagsorden. Et økende antall forskningsarbeider (feks Piketty, 2014) fokuserer på hvordan ulikhet, og formuesulikhet spesielt, tilsynelatende har vokst over de siste tiårene. Innenfor fagfeltet makroøkonomi har det vært mye fokus på å forstå nivået på og veksten i formuesulikhet, men mange spørsmål står fortsatt ubesvart. For eksempel vet vi mindre om de makroøkonomiske konsekvensene av formuesulikhet og heterogenitet blant husholdninger. I tillegg ignoreres ulikhet (og heterogenitet) i de aller fleste modeller som brukes til å analysere penge- og finanspolitikk. Hva betyr det feks for økonomien når den utsettes for et sjokk at husholdninger har ulik formuesbuffer eller gjeldsgrad, versus et scenario der gjeld og formue er relativt likt fordelt mellom husholdningene? Dette prosjektet har som mål å avdekke og studere underliggende faktorer bak utviklingen i ulikhet. Videre vil det studere hvordan økonomien påvirkes av disse kreftene og hvordan ulikheten i seg selv påvirker virkningen av økonomisk politikk? Noe av nøkkelen til fremgang for å forstå disse problemstillingene ligger i å benytte høykvalitets registerdata i kombinasjon med teori for hvordan heterogenitet og ulikhet blant husholdninger påvirker økonomiske hovedstørrelser. Utviklingen av nye makromodeller bør i større grad ta innover seg strukturene i mikrodata. Dette prosjektet kombinerer norske administrative data med nyere metodologiske fremskritt på hvordan man inkorporerer heterogenitet i makroøkonomiske modeller. Et viktig mål med prosjektet er å fastslå hvor mye ulike dimensjoner av heterogenitet på husholdningsnivå bidrar til ulikhet i formue og makroøkonomisk dynamikk. I tillegg vil vi bruke disse nye innsiktene til å utvikle nye modeller som kan bedre beslutningsgrunnlaget for økonomisk politikk. Videre vil disse faktaene forbedre vår forståelse av voksende formuesulikhet og dermed bidra i de pågående debatter om dette fenomenet. Per 1. januar 2024 har prosjektet følgende resultater publisert i fagfellevurderte tidsskrifter: Hvordan familiebakgrunn påvirker utfall som voksne er et forskningsspørsmål som har blitt viet oppmerksomhet over lengre tid. I artikkelen «Why do Wealthy Parents Have Wealthy Children?» ser vi nærmere på hvordan formuesulikhet kan opprettholdes mellom generasjoner takket være intergenerasjonelle overføringer. Funnene i artikkelen viser at relasjonen mellom generasjoner ikke bare er sterk i familier med en genetisk relasjon mellom barn og foreldre, også mellom barn og foreldre i familier der det ikke finnes noen genetisk linke (adoptiv-barn og foreldre) finner vi en sterk sammenheng i utfall knyttet til formue og finansiell risikotaking. Dette antyder at også familiebakgrunn, i tillegg til gener, har betydning for barns økonomiske utfall senere i livet. I artikkelen «Earnings Dynamics and Its Intergenerational Transmission: Evidence from Norway” ser vi nærmere på utviklingen av inntektsulikhet og inntektsfordelingen mer generelt. Vi finner blant annet at Norge ikke har vært immun mot økningen i toppinntektsulikhet som man har sett i senere tid i andre land. Inntektsfordelingen utvider seg i den øvre desilen av inntektsfordelingen. Ved å knytte sammen personer i samme familie undersøker vi også graden av overføring av inntektsdynamikk mellom generasjonene. Barn av fedre med høy inntekt og høy formue nyter brattere inntektsvekst over livssyklusen og står overfor mer volatile (men mer positivt skjeve inntektsendringer, noe som tyder på at de er mer sannsynlig å forfølge karrierer med høy avkastning og høy risiko. Inntektsveksten for barn i familier med lavere inntekt er mer gradvis og mer skjev, og viser høyere risiko for store negative sjokk i utviklingen. I artikkelen «Monetary Policy and Household Debt» i studeres en spesifikk effekt av pengepolitikken på oppbyggingen av gjeldsfordelingen over tid: høyere renter fra Norges Bank gir lavere inflasjon, som på sin side fører til høyere vekst i husholdningenes realgjeld. Således kan lavere inflasjon på sikt føre til en økt gjeldsbyrde gjennom denne kanalen. I artikkelen «MPC Heterogeneity and Household Balance Sheets» ser vi på hvordan heterogenitet (ulikhet) i økonomiske størrelser blant befolkningen påvirker makroøkonomien, gjennom at feks individer med lav likvid formue responderer sterkere til økonomiske sjokk enn andre. Dette gjør vi ved å studere husholdninger som vinner en større lotterigevinst i perioden. Funnene er i stor grad i tråd med standard økonomiske modeller som vi også disktuterer nærmere i artikkelen, men den generelle responsen til et inntektssjokk er noe større enn hva økonomisk teori predikerer. Prosjektet har også flere arbeider som er til vurdering i fagfellevurderte tidsskrift, som omhandler spareadferd langs formuesfordelingen, og hvordan samboer og ekteskapsseleksjon, samt skilsmisser bidrar til utviklingen i formues ulikhet over tid.

Prosjektet har hatt virkninger og effekter både når det kommer til resultatene i prosjektet, men også for prosjektets deltakere. Utviklingen i og effektene av økonomisk ulikhet er et tema som stadig går igjen såvel i akademiske kretser, men også for blant forvaltning og politikk-utøvere. Flere av våre funn har vært presentert i politikk-institusjoner som sentralbanker, og vi oppfatter at disse er interessert i å lære mer om betydningen av heterogenitet i responsen til feks politikk-sjokk og hva dette betyr for utviklingen av økonomiske modeller. Selv om det er vanskelig å kvantifisere opplever vi at fokus i økonomi-miljøene dreies i retning av de sentrale temaene i prosjektet som knytter seg til husholdningenes heterogenitet og ulikhet, og årsaker til og virkninger av dette. Prosjektet har også hatt direkte effekt på deltakerne i prosjektet, og kompetansen på husholdningsdata og forskningstema har bidratt til jobb-muligheter hos relevante arbeidsgivere. Prosjektet har også bidratt til internasjonalt samarbeid og vært med på å åpne dørene for EU prosjekter (ERC Grants).

Across countries, a small fraction of the population controls a large and growing share of the economy's wealth. Thus, inequality has risen to the forefront of current academic, popular, and policy debates. The field of macroeconomics has made progress to understand the level and growth of wealth inequality, but large pieces of the picture are still missing. In particular, little is known about the macroeconomic consequences of inequality itself and the drivers behind it. For instance, the dominant models used to analyze monetary and fiscal policy still largely ignore household heterogeneity. This project aims to unveil the underlying factors behind the dynamics of inequality, and to assess the macroeconomic consequences of these forces and wealth inequality itself. The main challenge to scientific progress in this field is to utilize high-quality data in combination with precise theory on how heterogeneity affects economic aggregates. When called for, new models must be developed consistently with micro-level facts. We will combine high-quality Norwegian administrative data with recent methodological advances on how to incorporate heterogeneity in macroeconomic models. A main output from the project will be to establish how much different dimensions of household level heterogeneity contribute to wealth inequality and macroeconomic dynamics. Such facts are essential for improving frameworks to address macroeconomic policy, as no model can incorporate all dimensions of heterogeneity at once. Moreover, these facts will improve our understanding of growing wealth inequality in itself, and hence enlighten the ongoing debates on this phenomenon.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder