P-SAMISK-Program for samisk forskning

Dette forskningsprosjektet har søkelys på høstingspraksiser i kystsamiske områder i Norge, og undersøker hvordan relasjoner mellom mennesker og ikke-mennesker konstituerer kunnskaper. Gjennom en flerfaglig tilnærming, basert på samfunnsvitenskap og humaniora, spør prosjektet: Hvordan praktiseres multebærplukking og eggsanking i lulesamiske og nordsamiske kystområder, og hvordan kommer slike praksiser til uttrykk i fortellinger, stedsnavn og begreper? Prosjektets praksisorienterte tilnærming samsvarer i stor grad med samiske måter å forholde seg til egne områder. Det kan være vanskelig å sette ord på praksisrelaterte kunnskaper og erfaringer i situasjoner som er atskilte fra praksisen det snakkes om. Prosjektmedarbeiderne har derfor valgt å delta i bærplukking- og eggsankingspraksisene. I tillegg er det foretatt intervjuer av kvinner og menn, både individuelt og i grupper. Lokale ressursgrupper har bistått med veiledning knyttet til stedsnavn, samiske begreper og fortellinger. Prosjektet har publisert vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift, en internasjonal bok og i samisk vitenskapelig tidsskrift. Det er også publisert populærvitenskapelige tekster både på lulesamisk og nordsamisk. Blogger både på norsk og samisk er publisert på nettsidene til prosjektets samarbeidspartnere. Det er også utarbeidet en nettutstilling på samisk, norsk og engelsk. I tillegg er resultater av prosjektet formidlet på seminarer, konferanser og i medier. Innholdet i publikasjonene har blant annet dreid seg om hvordan det samiske språket speiler områdene der folk plukker multebær og sanker egg. Det samiske begrepet luomemeahcci (betegnelsen for områder hvor folk plukker multebær) viser til et aktivt og levende landskap som har fått betegnelsen gjennom praksisen. Andre forhold som har vært diskutert i artiklene og bok kapittelet er relasjoner som multebærplukkerne og egg-sankerne har til sine landskap. De har gjennom praksiser og erfaringer etablert regler for hvordan de skal omgås hverandre, og hvordan de skal relatere seg til andre skapninger, både mennesker og ikke-mennesker. Det er knyttet verdier til bruk av områder, og respekt er en av de verdiene. Utsagn som: «vi går ikke og tråkker på hverandres matfat» beskriver den gjensidige respekten man har overfor hverandre. En respektfull måte å bevege seg på er basert på kunnskaper som folk har tilegnet seg gjennom å høste i sine områder. På samisk ville dette blitt betegnet med ordet birget. Det er et ord som beskriver det å berge seg eller å klare seg i sine egne områder, og man sier for eksempel bures birgejeaddji om en person som klarer seg godt. I bures birgejeaddji inngår både det å ha kunnskaper om hvordan man klarer å høste av det meahcci har å tilby, og samtidig at man har klart å samhandle med både mennesker og ikke-mennesker. Sankingspraksiser har betydning for samisk identitet, språk og tilhørighet. I det lulesamiske forskningsområdet har multeplukking hatt en spesiell stor betydning. Samer som bor på større tettsteder der de er i minoritet, har dratt til sine tradisjonelle områder om somrene hvor de har kunnet ta del i tradisjonelle praksiser slik som multeplukking. Praksisene og oppholdet i egne tradisjonelle områder har også bidratt til å opprettholde språket. Gjennom årlig multebærplukking og eggsanking i de samme områdene observerer folk det som skjer med disse områdene. De følger med på forandringer, og bringer fortellingene videre til andre bærplukkere. Forandringene diskuteres, og noen blir voktere over områder gjennom regelmessige observasjoner i sine sankingsområder. Lokalbefolkningen som sanker egg på holmer, ser forbindelsene mellom ulike fugler og mellom fugler og dyr. Disse observasjonene som folk gjør, er nyttige kunnskaper som kan gå inn i forvaltningen av både myrer og holmer. Myrer blir i naturvitenskapelig sammenheng betegnet som rikmyr eller fattigmyr. Kalkrike bergarter kan gi en rikmyr, det vil si en kalkmyr med orkideer og andre mer næringskrevende planter, mens sure bergarter gir mer fattigmyr. Arter på næringsfattige myrer er blant annet multer, myrull, flere typer mose og noen lyngarter. Multer vokser altså på fattigmyrer. Dette forskningsprosjektet synliggjør imidlertid hvordan myrer er svært betydningsfulle for multebærplukkere, samtidig som de også har et nært forhold til myrer. Multebærplukking og eggsanking er sesongaktiviteter som gjøres i tidsrommet når få andre aktiviteter i meahcci og holmer finner sted. Det er derfor betydningsfullt å lytte til bærplukkere og eggsankere i en forvaltningssammenheng fordi de befinner seg i områder der andre ikke er til stede.

I eggsanking og multebærplukking kommer komplekse og detaljerte termer til uttrykk, som formidler hvilke forhold folk har til sine omgivelser. Samtidig er det knyttet fortellinger til områder som har vært i bruk gjennom utallige generasjoner. Fortellingene omhandler endringer som har skjedd over tid, og opplevelser som folk har i forhold til dyr og andre skapninger. Samisk har en rikdom av verb som uttrykker prosesser og relasjoner. I sankingssammenheng er det verb som uttrykker folks relasjoner til egg, fugler, multer og multemyrer. I alle de tre forskningsområdene kommer det frem en omfattende kunnskap knyttet til landskapet. I fortellingene om folks egne og andres opplevelser under sankingen, får vi en forståelse av hvorfor folk forholder seg til landskapet slik de gjør. Stedsnavn viser også folks relasjoner til landskapet, fordi navnene definerer steder, og forteller hvilke steder som er meningsfulle for mennesker.

In this study, we focus on gathering practices in coastal Sámi areas in Norway. We investigate how relationships between humans and non-humans constitute knowledges, and how these knowledges are expressed through Sámi languages, narratives and place names. Our point of departure is to see meaning as inherent in relational contexts of peoples’ practical engagement with different environments. To study how people perceive their world, we thus need to be involved in their practices. Using a multidisciplinary social science and humanities approach, we ask: How are gathering practices in Lule Sámi and northern coastal Sámi communities currently done and what do they entail? Inspired by the ontological turn in anthropology, we see the world as continuously generated through relational practices. Rather than treating nature as an external reality separated from humans, this project will explore how different natures are brought into being through the material and discursive interaction of people, other organisms and the landscape. This practice-oriented approach is further appropriate to Sámi ways of enacting realities. By documenting, analysing and acknowledging the Sámi practices of berry picking and egg gathering, which have so far received little academic attention, this project will provide new knowledges of relevance to the Sámi society, the Norwegian majority community, as well as internationally, in the context of indigenous issues. Furthermore, by explicitly emphasizing both women’s and men’s gathering practices, this study adds to the limited field of research on women’s natural resource based activities in Sápmi.