The regular general practitioner scheme: integrated and equitable pathways of depression care, facilitating work participation

Vi undersøker variasjon i helsetjenester og pasientforløp for pasienter med depresjon innen rammen av fastlegeordningen. Sentralt står også pasienters og faggruppers erfaringer med helsetjenestene, og om tjenestene fremmer arbeidsdeltakelse. Vi belyser om sosioøkonomisk status fører til ulikt helsetilbud og ulik mulighet for fortsatt deltakelse i arbeid. Depresjon er en samfunnsutfordring og personsentrerte og koordinerte helsetjenester er av vesentlig betydning, ikke minst for å ivareta evnen til arbeidsdeltakelse. Fastlegen spiller en nøkkelrolle i det samlede tilbudet – imidlertid vet vi lite om fastlegeordningens evne til å sikre et likeverdig helsetilbud, og om fastlegens tjenester fremmer arbeidsdeltakelse. Prosjektet følger to hovedspor: 1. Registerstudier der vi undersøker hvorvidt fastlegeordningen bidrar til likeverdige helsetjenester til pasienter med depresjon, og hvorvidt tjenestene fremmer arbeidsdeltakelse for pasientgruppen på tvers av kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Den empiriske basis for undersøkelsene er koblete data fra nasjonale helse- og trygderegistre. 2. Studier der vi undersøker faktorer som fremmer eller hemmer koordinerte helsetjenester til pasienter med depresjon, der fastlegens tjenester står i sentrum. Gjennom diskusjoner i fokusgrupper og intervjuer med sentrale brukere, samt en spørreundersøkelse til fastleger vil vi få innsikt i prosessene rundt integrerte og koordinerte helsetjenester. Resultater I en studie av trender i fastlegenes depresjonsbehandling (2009-2015) finner vi at flere pasienter får samtaleterapi, mens færre får medikamenter og sykemelding. Imidlertid varierer tilbudet blant grupper i befolkningen. Når det gjelder medikamenter finner vi at høyt utdannede kvinner får sjeldnere antidepressiva enn kvinner og menn i andre utdanningsgrupper. Videre at pasienter som har gått til samme lege over tid får sjeldnere medikamentell behandling enn de som har et mer kortvarige pasient-lege forhold. Et påfallende funn er at fastleger skriver ut mer antidepressiva til eldre pasienter over 67 år enn pasienter i arbeidsfør alder. Mer utskrivning av antidepressiva gjelder også for pasienter i distriktene sammenliknet byområder, uavhengig av alder. Når det gjelder samtaler med fastlegen viser det seg at eldre pasienter over 67 år får sjeldnere samtaleterapi enn pasienter i arbeidsfør alder. Samtaleterapi varierer også med lengden på pasient-lege forholdet. Pasienter som har gått til samme fastlege over lang tid får sjeldnere samtaleterapi enn de med et kortvarig lege-pasientforhold. Den lavere sannsynligheten for samtaleterapi gjelder også for pasienter i distriktene sammenliknet med byområder. I en pilot studie fant vi at pasientene ønsker en lege som tar seg tid til å lytte og som ikke gir antidepressiva uten annen form for oppfølging. Ved henvisning ønsker pasienter at fastlegen bidrar til å finne aktuelle behandlere. Ser vi på karakteristiske trekk ved fastlegepraksisene finner vi at fastleger i utkantstrøk gir mindre samtaleterapi og mer antidepressiva enn fastleger i byene. Vi finner også at fastleger som har kortere pasient-lege relasjon gir mer samtaleterapi, mer antidepressiva, men mindre sykemeldinger enn fastleger med lengre pasient-lege relasjon. Når vi sammenlikner Norge med Nederland, finner vi at norske pasienter med depresjon har større sannsynlighet for å få oppfølging av fastlegen enn de nederlandske pasientene. Denne forskjellen viskes ut når vi inkluderer oppfølging av psykiatriske sykepleiere i Nederlandsk allmennpraksis. Ellers finner vi at pasienter over 60 år har større sannsynlighet for oppfølging hos fastlegen i det nederlandske systemet, samt at utskriving av antidepressiva skjer oftere i Nederland. Vi har også undersøkt tema knyttet til depresjon og arbeidsdeltakelse. Vi finner at aktørene i sykefraværsarbeidet er enige om at bedre koordinering og samarbeid tidligere i sykefraværsforløpet er gunstig for pasienten og kan fremme retur til arbeid. Imidlertid finner vi at høyere sosioøkonomisk status gir sykemeldte arbeidstakere med depresjon et betydelig fortrinn fremfor andre når det gjelder å returnere til arbeid og unngå påfølgende sykefravær de nærmeste årene. Vi finner også at unge som får en depresjonsdiagnose i 20-årene har betydelig økt risiko for lav inntekt eller mottak av trygdeytelser ved 29 års alder, sammenlignet med dem uten depresjon. Dette gjelder spesielt for de som dropper ut av videregående skole. I sum kan vi si at det er variasjon i fastlegens behandling av pasienter med depresjon på tvers av grupper i befolkningen, og i noen tilfeller er variasjonen uberettiget. Når det gjelder bærekraftig arbeidsdeltakelse tyder våre funn på at samarbeidet mellom partene i arbeidslivet må koordineres bedre og settes i gang tidligere i sykefraværsløpet. I tillegg må alle parter øke innsatsen overfor sykemeldte arbeidstakere med lavere sosioøkonomisk status, for å unngå at disse avslutter sitt arbeidsliv før tiden.

The project may entail outcomes related changes in competency, conduct and practice for GPs providing health care for patients with depression. As the project aimed to examine and promote equality in health care services and sustainable return to work, outcomes must be evaluated over time. We anticipate that changes toward more equality in GPs’ treatment of depressed patients and willingness to participate in timely and coordinated collaboration in follow-up of sick listed patients, will be reached in the years to come. Presently GPs are burdened with heavy workload, narrowing down the room for change. Despite these limitations we are positive that our findings will have the potential to enhance GPs’ awareness of inequality in depression care and promote change in conduct and practice. Importantly, we will prepare an article for the Norwegian audience and one for the international scientific society where findings from all present and ongoing papers in the project will be synthesized and thoroughly discussed. Here we will highlight the most critical variation in GPs' depression care and present recommendations for reducing inequality. We plan to continue bringing forward findings and recommendations in contexts where GPs meet and discuss. Moreover, the user panel in the project, consisting of representatives from one municipality, patient organisations, and health care professionals working with depression care, will bring forward the findings and recommendations in their network, and on digital platforms. This may contribute to optimizing depression care for patient groups who might suffer from unwarranted variation in care, and to highlight the urgent need for timely and collaborative efforts to better follow-up lower educated workers who are sick listed with depression.

The main objective of this research project is to investigate variations, pathways and experiences in general practitioners’ (GPs) depression care within the framework of the Norwegian Regular General Practice (RGP) Scheme, and its consequences for patients’ work participation. Depression is a core challenge to society. Depressive disorders require person-centred, coordinated and prolonged health care services that are particularly attentive to the risk of exclusion from work life. GPs play a key role in this collaborative care, but it is unknown whether the RGP Scheme ensures equity in the deliv-ery of GPs’ depression care, and which GP services promote work participation among patients with de-pression. The project will apply an interdisciplinary, mixed methods approach, organised into two work packages (WPs). In WP1 we examine the effectiveness of the RGP Scheme in delivering equitable depression care that promote work participation among patients with depression, including comparative analyses of GP services between Norway and the Netherlands. We have received permission to link several national health and welfare registries, and these fully anonymised registries provide the empirical base for WP1. In WP2 we investigate barriers and facilitators for GPs’ delivery of coordinated depression care. Here, crucial users such as patients and NAV counsellors will provide insight into the collaborative processes through focus group discussions, interviews, and a questionnaire to a national sample of GPs. Through advanced epidemiological analyses and qualitative inquiries, we will answer the call to increase knowledge regarding the impact of the RGP Scheme for integrated and equitable pathways of GPs’ depres-sion care, and which pathways that promote work participation. The project will provide new knowledge re-garding service organisation features associated with better health care delivery, to inform future service developments in Norway.