Assessing risks of cumulative impacts on the Barents Sea ecosystem and its services

Barentshavet endres i raskt tempo på grunn av et varmere havklima og redusert isdekke. Spesielt var endringen stor i tiåret 2004-2014. Subarktiske arter som torsk og hyse utvidet da sine leveområder til også å omfatte i det nordlige Barentshavet, siden det varmere klimaet her gir mer gunstige forhold for dem enn tidligere. Arktiske arter, derimot, ble rammet av disse endringene og er i tilbakegang. Samtidig åpner mindre sjøis for økt menneskelig aktivitet. Tilstanden i Barentshavet er nå mer "normal", men med klimaendringer kan den "unormale" situasjonen bli det som dominerer. Naturlige forhold ligger da til rette for at så vel fiskeri, maritim transport og petroleumsvirksomhet kan utvide sin aktivitet samtidig som dette øker behovet for faglig fundert forvaltning. I BarentsRISK har vi etablert et rammeverk for vurdering av risiko på ulike deler av økosystemet fra flere samvirkende påvirkningsfaktorer knyttet særlig til klimavariasjon og -endring, fiskeri, petroleumsaktivitet, og maritim transport, samtidig som vi tar hensyn til samspill mellom arter i næringsnettet. Vi identifiserer de mest kritiske nåværende og nye fremtidige påvirkningsfaktorene, med omfattende deltagelse av interessenter fra ulike næringssektorer samt forskere fra både naturvitenskap og samfunnsfag. BarentsRISK er bygget opp slik at vi først har sett på kvalitative sammenhenger ved bruk av spørreundersøkelser blant akademiske eksperter og konseptuelle modeller utviklet sammen med interessentgruppen fra miljø, fiskeri, petroleums- og maritim forvaltning, fiske- og petroleumsnæringen og WWF. I en vitenskapelig artikkel publisert i 2023 ser vi spesifikt på hvordan en fleksibel tilnærming, åpen for ulike perspektiver, kan gi resultater til hjelp for prioriteringer innen økosystembasert forvaltning og håndtere utfordringer knyttet til forvaltningsplaner på tvers av sektorer med ulike underliggende interesser. Prosjektets konseptuelle modeller oppsummerer det vi vet om effekter på økosystemkomponenter fra ulike drivere og påvirkninger og konsekvenser for økosystemtjenester og samfunnsnytte. Dette ble videreutviklet, bl.a. i en workshop i november 2022 og formidlet til og diskutert med prosjektets interessegruppe i et onlinemøte i desember 2022. I en artikkel i samarbeid med et annet prosjekt, analyserer vi data på fiskeriaktivitet sirkumpolart i (sub)arktis. Vi viser at tråling dominerer arktiske fiskerier og at denne aktiviteten raskt har ekspandert inn i arktiske sokkelområder, som tidligere var beskyttet av omfattende isdekke, som respons på sjøistap. Vi bruker dette videre til modellere utviklingen av trålingsaktivitet under et klimascenario og bruke modellen til å identifisere områder med høy risiko for økt tråling og estimere mengden tråling som unngås pga. nylig etablerte fiskerivernesoner. Prosjektet har også fokus på mer kvantitative sammenhenger, dvs. ulike matematiske og statistiske modeller for å forklare samspill mellom påvirkningsfaktorer og ulike deler av økosystemet. Metodene vi bruker er blant annet næringsnettanalyse, statistisk analyse av variasjon i rom og tid av fysiske variable og ulike arter og menneskelige påvirkningsfaktorer og studier av ulike scenarioer vha. den dynamiske økosystemmodellen NoBa Atlantis. En PhD stipendiat ansatt på prosjektet ved HI fikk tilleggsbevilgning fra Forskningsrådet for å samarbeide med verdens fremste ekspert på Atlantismodellen og hadde et fruktbart opphold i Australia, der hun lærte mye nytt som vil anvendes i siste del av doktoravhandlingen.

In the high latitude Barents Sea ecosystem, a warming ocean climate and ice retreat is changing species distributions and productivity at a rapid pace, altering ecosystem structure, function and vulnerability to increasing and expanding human impacts. In this applied project, we propose to establish the first unifying framework for risk assessment of multiple, interacting pressures related to climate warming, fisheries, petroleum, transportation and invasive species in the Barents Sea, also taking into account indirect, food web interactions. The project builds on the Ecological Risk Assessments (ERAs) framework and includes a structured approach to i) identifying the most critical present and emerging future pressures, with extensive stakeholder involvement across sectors and with natural and social scientists, ii) qualitative and quantitative approaches used in a hierarchical manner to assess current and future risks of cumulative impacts on ecosystem components, structure and functioning, including antagonistic and synergistic interaction effects, iii) efficiently and transparently communicate risks and associated uncertainties, and iv) determining how these ecological risks are linked to ecosystem services provided by the Barents Sea, and thus to societal aspects important for management and policy makers. Interaction between natural and social scientists and coproduction with stakeholders from management agencies and industry through the whole project is an essential part of Barents-Risk. Stakeholders will be actively involved in all parts of the ERA, including deciding the form and content of output products (e.g., web based services, interactive maps) to support the development of ecosystem-based approach to cross sector management of the Barents Sea. Project and WP leaders have proven records of publication in high level journals, both within ecology, management and economy. Hence, we anticpate excellent scientific output from Barents-Risk.