Barentshavet endres i raskt tempo på grunn av et varmere havklima og redusert isdekke. Avviket fra normalen var stor i det varme tiåret 2004-2014. Subarktiske arter som torsk og hyse utvidet da sine leveområder til også å omfatte i det nordlige Barentshavet, siden det varmere klimaet her ga mer gunstige forhold for dem enn tidligere. Arktiske arter ble derimot rammet av disse endringene og sliter fortsatt. Samtidig åpner mindre sjøis for økt menneskelig aktivitet. Tilstanden i Barentshavet er nå tilbake innenfor den historiske normalen, men med mer permanente klimaendringer kan den "unormale" situasjonen bli den nye normalen. Dette vil endre økosystemet og samtidig legge til rette for at så vel fiskeri, maritim transport og petroleumsvirksomhet, hvis politisk akseptert, kan utvide sin aktivitet. Dette øker behovet for faglig fundert, forskningsbasert forvaltning av marine ressurser.
I BarentsRISK har vi etablert et rammeverk for vurdering av risiko på ulike deler av økosystemet fra flere samvirkende påvirkningsfaktorer knyttet særlig til klimavariasjon og -endring, fiskeri, petroleumsaktivitet og maritim transport, samtidig som vi tar hensyn til samspill mellom arter i næringsnettet. Vi identifiserer de mest kritiske nåværende og nye fremtidige påvirkningsfaktorene, med omfattende deltagelse av interessenter fra ulike næringssektorer, samt forskere fra både naturvitenskap og samfunnsfag.
BarentsRISK er bygget opp slik at vi først har sett på kvalitative sammenhenger ved bruk av spørreundersøkelser blant akademiske eksperter og konseptuelle modeller utviklet sammen med en bred interessentgruppe. Denne gruppen består av eksperter fra miljø, fiskeri, petroleums- og maritim forvaltning, fiske-, ekspedisjonscruise- og petroleumsnæringen og WWF og har bidratt gjennom workshops og en-til-en samtaler med våre forskere.
I en vitenskapelig artikkel ser vi spesifikt på hvordan en fleksibel tilnærming, åpen for ulike perspektiver, kan gi resultater til hjelp for prioriteringer innen økosystembasert forvaltning og håndtere utfordringer knyttet til forvaltningsplaner på tvers av sektorer med ulike underliggende interesser. Prosjektets konseptuelle modeller oppsummerer det vi vet om effekter på økosystemkomponenter fra ulike drivere og påvirkninger og konsekvenser for økosystemtjenester og samfunnsnytte. Dette ble videreutviklet, bl.a. i en workshop i november 2022 og formidlet til og diskutert med prosjektets interessegruppe i et onlinemøte i desember 2022.
I en artikkel i samarbeid med et annet prosjekt, analyserer vi data på fiskeriaktivitet sirkumpolart i (sub)arktis. Vi viser at tråling dominerer arktiske fiskerier og at denne aktiviteten raskt har ekspandert inn i arktiske sokkelområder, tidligere var beskyttet av omfattende isdekke, som respons på sjøistap. Vi bruker dette videre til å modellere utviklingen av trålingsaktivitet under et klimascenario og til å identifisere områder med høy risiko for økt tråling.
Prosjektet har også fokus på mer (semi)kvantitative sammenhenger, dvs. ulike matematiske og statistiske modeller for å forklare samspill mellom påvirkningsfaktorer og ulike deler av økosystemet. Metodene vi bruker er blant annet næringsnettanalyse og statistisk analyse av variasjon i rom og tid av fysiske variable og ulike arter og menneskelige påvirkningsfaktorer. Resultater har blitt publisert i flere artikler, dette gir nye metodologiske framskritt og ny kunnskap om økologisk risiko. En artikkel rettet mot forvaltning foreslår dynamiske områdebaserte løsninger for å håndtere den raske klimadrevne omorganiseringen av økosystemet og endringen i biologisk mangfold.
I BarentsRISK inngår også studier vha. den dynamiske økosystemmodellen for Norskehavet og Barentshavet NoBa Atlantis. Den ble brukt til to ulike anvendelser. I den første ble undervannsstøy lagt inn som en ny stressfaktor i modellen. En grundig sensitivitetanalyse av den nye støymodulen ble foretatt og dokumentert i en vitenskapelig artikkel. Denne analysen viser at når organismer er sårbare for støy så forplanter det seg effekter videre til andre deler av økosystemet. Et uforutsett, men interessant resultat av analysen er at støyvirkninger er høyere ved kysten enn i åpne havområder.
Vi utforsket også tre forskjellige ekstreme scenarier med NoBa Atlantis. (1) sammenfallende kollaps av alle pelagiske fiskebestander, (2) kollaps av sjøpattedyr og (3) kombinasjonen av økt fiskepress og lav rekruttering av nordøstatlantisk torsk. Hvert scenario representerer en brå endring i økosystemet, og vi har sett på størrelsen av forstyrrelsen og sporet hvor lang tid det tar for økosystemet å komme seg, hvis det i det hele tatt gjenoppretter seg innen modellens kjøretid.
En PhD stipendiat ansatt på prosjektet ved HI fikk tilleggsbevilgning fra Forskningsrådet for å samarbeide med verdens fremste ekspert på Atlantismodellen og hadde et fruktbart opphold i Australia, der hun lærte mye nytt som anvendes i siste del av doktoravhandlingen.
Virkninger
BR har hatt fire post-doc stipendiater, Nina Mikkelsen (HI), Evert Mul (NINA), Terri Souster og Lucie Buttay (UiT), og en PhD stipendiat, Maria Skartsæterhagen (HI). Postdocene fortsetter alle i vitenskapelige stillinger i Norge etter BR. Mikkelsen er seniorforsker ved Akvaplan-Niva, Mul er forsker ved NINA, Souster fortsetter ved UiT, nå er hun prosjektkoordinator for SFF Centre for Ice, Cryosphere, Carbon and Climate. Buttay tok over som postdoc i BR fra Souster. Hun arbeidet i BR til august 2024, fortsetter som forsker ved UiT på Horizon Europe prosjektet ACTNOW. Skartsæterhagen har kommet langt, men ikke fullført PhD graden. Hun fikk forlengelse på annet prosjekt ved HI, nå mammaperm. MSc Greta Capelli arbeidet i BR ved UiT høsten 2021, hun holder nå på med PhD studier i Canada. PhD student Cristiane Palaretti Bernardo arbeider med PhD på tema som overlapper med BR og med BR forskere Primicerio og Pecuchet som veiledere. Hun vil avlevere dr avhandlingen sommeren 2025.
Flere nyere prosjekter har sprunget ut fra BR (sammen med andre prosjekter). Prof Raul Primicerio, UiT, har hatt spesielt stor suksess og er involvert i mange prosjekter på samlede effekter av flere påvirkninger: Horizon Europe ACTNOW (2023-2027), B-USEFUL (2022-2026), og POMP (2024-2027); KLD Framsenterprosjektene CLEAN (2022-2026) og SUDARCO (2022-2026). HI sin Strategiske instituttsatsning CoastRISK springer også ut fra BR.
Effekter
Det er vanskelig å fastslå langsiktige effekter på samfunnsnivå nå, men BarentsRISK har direkte bidratt til arbeidet med Forvaltningsplaner for norske havområder. På mellomlang sikt særlig gjennom rapportene Hansen et al., 2022. Miljøverdiers sårbarhet i norske havområder. Rapport fra havforskningen 2022-33. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-33 og
Hansen et al., 2022: Samlet påvirkning i foreslåtte særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder. Rapport fra havforskningen, 2022-46. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-46
På lengre sikt vil metoder og erfaringer fra BR ha innflytelse på forvaltningsplanarbeidet. Det er også gunstig at vi i BR brakte sammen ulike aktører i forvaltningsplanarbeidet slik at de kunne arbeide sammen i en mer uformell setting.
In the high latitude Barents Sea ecosystem, a warming ocean climate and ice retreat is changing species distributions and productivity at a rapid pace, altering ecosystem structure, function and vulnerability to increasing and expanding human impacts. In this applied project, we propose to establish the first unifying framework for risk assessment of multiple, interacting pressures related to climate warming, fisheries, petroleum, transportation and invasive species in the Barents Sea, also taking into account indirect, food web interactions.
The project builds on the Ecological Risk Assessments (ERAs) framework and includes a structured approach to i) identifying the most critical present and emerging future pressures, with extensive stakeholder involvement across sectors and with natural and social scientists, ii) qualitative and quantitative approaches used in a hierarchical manner to assess current and future risks of cumulative impacts on ecosystem components, structure and functioning, including antagonistic and synergistic interaction effects, iii) efficiently and transparently communicate risks and associated uncertainties, and iv) determining how these ecological risks are linked to ecosystem services provided by the Barents Sea, and thus to societal aspects important for management and policy makers.
Interaction between natural and social scientists and coproduction with stakeholders from management agencies and industry through the whole project is an essential part of Barents-Risk. Stakeholders will be actively involved in all parts of the ERA, including deciding the form and content of output products (e.g., web based services, interactive maps) to support the development of ecosystem-based approach to cross sector management of the Barents Sea.
Project and WP leaders have proven records of publication in high level journals, both within ecology, management and economy. Hence, we anticpate excellent scientific output from Barents-Risk.
