SMARTNORTH: Sustainable development and MAnagement by paRTicipatory governance practices in the High NORTH

Den økende bruken av IT-teknologi og såkalt smart-by, kommune og regions-initiativ, åpner opp helt nye muligheter for offentlig innovasjon, spesielt når det kommer til lokal styringsutvikling i nordområdene. Dette kan gi lokale interesser en stemme når det kommer til planlegging og beslutningstaking angående byer og økonomi i disse områdene. Imidlertid mangler vi kunnskap både om eksisterende og ny praksis for lokale interessenters deltakelse. Tiltak og initiativ fra Smart by-konsepter foreslår å ta i bruk en teknologisk byutvikling der infrastruktur og tjenester som forbedrer borgernes liv står i fokus, sammen med klok forvaltning av naturressurser gjennom deltakende, lokal styring. Deltakende/lokal styring betyr at lokale aktører (f.eks. innbyggere) blir aktive bidragsytere i lokalstyret, inkludert innen strategisk by- og økonomiplanlegging. SMARTNORTH-prosjektet ble startet av en internasjonal gruppe forskere fra Norge, Russland og Finland. Prosjektet kombinerer feltene offentlig administrasjon, ledelse og organisasjonsvitenskap. På denne måten undersøker prosjektgruppen sentrale drivkrefter for utvikling av deltakende styring og Smarte byer i nordområdene, sammen med mulige effekter på bærekraftig utvikling i nord. I den første fasen av prosjektet har prosjektgruppen kartlagt eksisterende erfaringer innen deltakende styring og smartby-tiltak. Dette ble gjort ved hjelp av en omfattende gjennomgang av mediefiler og dokumenter fra 76 byer i Nord-Norge, Russland, Finland og Nord-Amerika. De foreløpige funnene viser at interessen rundt smartby-initiativer vokser i nordområdene. Likevel krever konseptet, som er utviklet utenfor nordområdene, nøye tolkning og tilpasning til hver sin unike bruk ved hjelp av deltakende styringsmekanismer og resultatstyring. Med svært få unntak, er dette dessverre ikke tilfellet siden smartby-tiltak og deltakende styring kobles fra hverandre i prosessen. Dette resulterer i en overvekt av globale smartby-løsninger som etableres uten å anerkjenne lokalsamfunnets behov og unike utfordringer i nordområdene. En dyperegående undersøkelse av smartby-initiativer og deltakende styring i nordområdene i Norge, Finland, Russland og Nord-Amerika, illustrerer praksisvariasjon på tvers av landene, spesielt relatert til agenda om bærekraft. Erfaring fra de norske nordområdene viser at mens man arbeider for bærekraft ved hjelp av smarte by-initiativer og deltakende styring, er utviklingsdiskursen, med få unntak, fremdeles dominert av teknokratiske visjoner. Dette finner sted i stedet for innbygger-fokusert tilnærming og arbeid mot bedre bærekraft. I de finske nordområdene har man definert nasjonale og internasjonale prioriteringer for bærekraft når man har etablert økosystemet for smartbyer (f. eks. byen Oulu). Her har samarbeid mellom borgere, akademia, næringsliv og offentlig sektor hatt en sentral rolle. Arktiske byer i Nord-Amerika, bruker oftere begrepet "smart" kun for å henvise til telekommunikasjonsforbindelser, uten at man har en klar visjon om bærekraftbehov ved hjelp av deltakende styring og smarte byer. Sist, men ikke minst: I de russiske nordområdene har man en ovenfra og ned-tilnærming fra føderale myndigheter sin side når de bruker deltakende/lokal styring-metoder som standard for å definere smartbyer. Selv om visjonen kommer fra toppen, samsvarer standarden ikke med virkelighets- og bærekraftagendaen for byene i disse områdene. Etter å ha sammenlignet alle disse landene oppsummerer prosjektet tiltak for både smartbyer og deltakende styring i nordområdene, samt de potensielle mulighetene og utfordringene dette gir med tanke på bærekraftig utvikling i regionen. Samlet sett hevder prosjektet at smart-by-initiativer ikke er et universalmiddel for nordområdenes bærekraftige fremtid. Da det er en risiko at smarte byer befinner seg i, men ikke er utformet for nordområdene. I denne sammenhengen foreslår vi at konseptet, utviklet utenfor nordområdene, krever nøye tolkning og tilpasning til sin unike kontekst ved bruk av deltakende styringsmekanismer og resultatstyring. Pr i dag har prosjektet resultert i ni eksternt fagvurderte publikasjoner, i tillegg til en rekke presentasjoner som har blitt holdt på internasjonale konferanser og seminarer i Norge, Finland, Island, Russland og New Zealand. Prosjektgruppen har også publisert ni aviskronikker og har vært veldig aktive når det kommer til å kommunisere funnene via presentasjoner for publikum og utøvere. Prosjektet har som mål å få mer kunnskap om dette inn i internasjonale akademiske tidsskrifter i løpet av 2021, samt å publisere en prosjektrapport i form av et bokkapittel.

OUTCOMES: 1)new insights into academic debate on Smart City (SC) and PG initiatives in general and in the High North, including sustainability agenda, power aspects, role of context, bureaucracy and calculative practices 2)strengthened research expertise of partners in the field of SC, PG and High North sustainability 3)knowledge base for policymakers/practitioners working with SC and PG at different government levels 4) expertise in smart specialization and management for educating future leaders, public managers, politicians and citizens IMPACTS: 1)impact linked to SDG8 "Decent work and economic growth" via creating a knowledge base and expertise for future-orientated jobs 2)impact to SDG11 "Sustainable cities and communities" via new critical knowledge formation on SC and PG initiatives 3)impact to SDG16 "Peace, justice and strong institutions" via knowledge development for socially, economically and environmentally robust communities/cities in the High North

The project investigates the scope of and driving forces for the development of participatory governance (PG) practices and their potential effects on sustainable development in High North communities. The growing use of ICT technology and so-called "smart" city/community/region concepts open up new areas for public innovation, especially regarding the development of new PG practices in the High North. Such innovations can give greater voice to local stakeholders, in relation to strategic, urban and financial planning decisions in the High North territories. However, knowledge about the nature of such PG practices in the context of the High North is mostly missing. This project would address the need for new knowledge about 1) the variation of practices in the High North; 2) the driving forces behind the development of such PG practices, their divergence or convergence within the High North and towards global trends; and 3) the potential effects of such PG practices on the sustainable development of High North communities. Founded on an international team, the project is an interdisciplinary research, combining the fields of public administration, management and organizational science. The two-year project will 1) map PG experiences in the High North via a comprehensive media review; 2) identify and conduct in-depth qualitative studies of several exceptional cases of PG experiences in the High North territories of Norway, Finland, Russia and North America, through documentary analysis, observations, interviews and experimental methodology. We will summarize and conceptualize PG experiences in the High North by incorporating the dimension of countries' comparison. The output of the project will be five papers in top international academic journals, several chronicles in High North newspapers, a policy-oriented report, participatory practices' guidelines and a bank of best PG practices in the High North.