PROTECT: Prospective Research On Terrorist Events and Collective Trauma-A cross-border study of health service utilization and prescriptions

Formålet med PROTECT (Prospective Research On Terrorist Events and Collective Trauma) er å utvikle kunnskap for å styrke helsetjenestens beredskap mot terrorangrep og lignende katastrofer. Forskningen viser at en betydelig andel av de som rammes ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Prosjektet har videre som målsetning å utvikle en forskningsmetode som gjør det mulig å sammenligne bruk av helsetjenester på tvers av landegrensene i Europa. Dette kan bidra til å utvikle bedre modeller for oppfølging. Terrorangrep skaper kaos og uforutsigbarhet som gjør det utfordrende å gjennomføre god forskning. Derfor er det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan man best kan gi psykososial oppfølging og helsetjenester i etterkant av slike hendelser. Tidligere studier har store begrensninger. De har primært vært tverrsnittsstudier med begrenset informasjon om helsehjelp. De har også manglet sammenlignbare data fra den generelle befolkningen. Dessuten har eksisterende studier blitt gjennomført med ulike metoder som gjør det vanskelig å sammenligne resultater mellom ulike studier og på tvers av landegrenser. Det er et stort behov for bedre kunnskap om hvordan vi kan styrke helseberedskapen mot terrorangrep og lignende hendelser. PROTECT sammenligner både nasjonale planer for psykososial oppfølging og den faktiske bruken av helsetjenester etter terrorangrep. Prosjektet omfatter internasjonalt, tverrfaglig samarbeid der statsvitenskapelige perspektiver integreres i helsetjenesteforskning for å få innsikt i hvordan forskjeller i organiseringen av helsetjenestene mellom land kan påvirke hjelpetilbudet, samt utvikle kunnskap om mulige styrker og svakheter i ulike modeller for psykososial oppfølging etter terrorangrep. En undersøkelse av modellene for psykososial oppfølging etter terrorangrep i Norge, Frankrike og Belgia viste betydelige forskjeller i oppfølgingsmodellene mellom landene. Alle landene hadde planer for akutt helsehjelp, mens det var varierende og til dels lite informasjon om hvordan oppfølging etter akuttfasen skulle ivaretas. Dette til tross for at det eksisterer internasjonale retningslinjer for psykososial oppfølging etter katastrofer og at alle landene hadde universelle helsetjenester med i stor grad offentlig finansierte helsetjenester. Både forskjeller mellom terrorangrepene og i landenes organisering av helsetjenestene kan ha påvirket de psykososiale oppfølgingsmodellene. For eksempel var den psykososiale oppfølgingen forankret i primærhelsetjenesten i Norge, mens i Frankrike var det akutt-team for psykososial støtte som primært bestod av personale fra den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Dette gjenspeilet seg også i resultatene fra forskning på individer som var direkte rammet av terrorangrep, som tydet på at bruk av fastlege/allmennlege var mindre utbredt hos de som ble rammet av terrorangrepene i Paris 13. november 2015 enn hos de som overlevde terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. Vi undersøker videre hvordan direkte og indirekte eksponering for et terrorangrep påvirker helse og bruk av helsetjenester blant direkte berørte og den generelle befolkningen ved å innhente data fra helseregistre og administrative databaser. Dette gir presise, longitudinelle data for helse og bruk av helsetjenester i tiden før, umiddelbart etter angrepet og i et langtidsperspektiv, som videre kan gi et sterkere kunnskapsgrunnlag for å utvikle bedre modeller for oppfølging i etterkant av slike hendelser. Så langt har våre analyser av registerbaserte data fra Norge viste at overlevende etter terrorangrepet hadde betydelig økt bruk av både primær- og spesialisthelsetjenester flere år etter terrorangrepet. Økningen var særlig stor i psykisk spesialisthelsetjeneste, men det var også klar økning i konsultasjoner med psykiske helseplager som kontaktårsak hos fastleger/allmennpraktikere. Dataene vil videre sammenstilles med selvrapporterte data fra studier av terrorutsatte. Slik vil studien kunne gi innsikt både i hvordan de utsatte selv opplever sin helse og helsehjelpen de har mottatt, og gi presis informasjon om når og hvor mye de har vært i kontakt med helsevesenet. Denne kunnskapen kan bidra til at vi kan utforme bedre helsehjelp ved lignende hendelser i fremtiden.

Terrorist attacks and disasters affect a large number of persons worldwide, and have devastating consequences for individuals, families and societies. Unmet needs are commonly reported by those impacted. There is an urgent need for coordinated efforts to improve the public health preparedness to such events, and develop evidence-based guidelines for health care and psychosocial support to affected individuals and communities. This project will provide new and important knowledge about the health consequences of terrorist attacks and the challenges they impose to the health services. It covers data from directly exposed individuals and the general population before and after terrorist attacks in Norway on 22 July 2011 and in France (Paris) in January and November 2015. Accurate register-based and administrative claims data on primary and specialized health care utilization and medication prescriptions before and after the attacks will be linked with terror-exposed individuals’ reports of their perceived health, social support and other factors that are important to consider in the planning and implementation of post-disaster health services. The overall aim of the proposed project is to generate knowledge that will improve the public health response to terrorist attacks and other mass casualties. The project will establish and consolidate interdisciplinary collaboration between institutions and research groups both nationally and internationally. The comparison between countries may provide new insight about structural and organizational factors that may impede or promote integrated, coherent patient pathways in the wake of mass trauma. A long-term goal is to develop a sound research methodology that allows for international comparisons of health care delivery in the context of trauma.