Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

SuperCamp: Genealogies of Humanitarian Containment in the Middle East

Alternativ tittel: SuperLeir: Midtøsten som en humanitær flyktningeregion

Tildelt: kr 10,2 mill.

Dette prosjektet studerer hvordan Midtøsten konstrueres som en flyktningregion i tre historiske epoker fra 1850 fram til dag og nå kan sammenliknes med en regional flyktningeleir, en «Superleir». I dette begrepet ligger det at Midtøsten er blitt en oppsamlingsplass for flyktninger som har fått innskrenket sin handlefrihet og mobilitet. Omfanget av dette varier fra flyktningleirer i flere land og til urbane flyktninger i byområder. Siden 2015 har nye systemer for grensekontroll og retur gjort at Middelhavet fungerer som en ytre grense for regionen der flyktninger og migranter blir samlet opp og etterhvert returnert til transittland i Midtøsten. Prosjektet er derfor relevant for å forstå den norske og europeiske (EU) responsen på "migrantkrisen" i Middelhavet. Prosjektets hovedhypotese er blitt utviklet gjennom presentasjoner og seminarer (2019-20) og viser hvordan Midtøsten historisk er blitt konstruert som en flyktningregion og derfor et naturlig sted å returnere og oppbevare flyktninger og migranter. For å belyse dette, utvikler prosjektet et bokmanus (berghahn) som analyserer responsen på regionale flyktningkriser i tre historiske perioder (1850-1950, 1950-2000, 2000-2017). I den første perioden la den armenske flyktningkrisen grunnlaget for det moderne humanistiske nødhjelpsprosjektet slik vi kjenner det i dag. I den neste perioden fører den palestinske flyktningkrisen til opprettelsen av UNRWA som de neste årene bygger ut leirer for palestinske flyktninger i hele Midtøsten. I den tredje perioden, viderefører UNHCR og nasjonalstater arven etter UNRWA og etablerer formelle leirer for flyktninger fra Syria, noen av dem med svært streng adgangs- og exit kontroll. Innskjerping av smugling over Middelhavet og bedre grensekontroll i Schengen-området sammen med sterkere kontroll i transittlandene forsterker denne utviklingen og bidrar til å gjøre Midtøsten til verdens største flyktningregion og «Superleir». Den historiske utviklingen av en Superleir fra 1800-tallet og fram til i dag skisseres i en artikkel (babylon, 2019) med spesiell vekt framveksten av bufferstater og arkipeler der flyktninger interneres. En historisk studie av UNRWA (babylon, 2020) viser hvordan organisasjonen bistår palestinske flyktninger men også hvordan langvarig humanitær bistand blir en erstatning for en en løsning av flyktningproblemet og dermed gir ny innsikt i humanitær internering (humanitarian containment). En antologi som er under publisering (bergahn 2023), gir ti kapitler en bred historisk oversikt over utviklingen av Midtøsten som et nytt leirkontinent, en regional "superleir". Flere paper, paneler og populærvitenskaplige presentasjoner i internasjonale fora har vært med på å videreutvikle superleirkonseptet. I tre nye bøker fra prosjektet, to av dem på norsk, gir forfatterne nye bidrag til å forstå framveksten av flyktningleirer i Midtøsten (Doraï og Dalal 2023), og hvordan dette er knyttet til kolonihistorie og stormaktsimperialisme i Palestina (Berg, 2023) og siden har gitt grobunn for uviklingen av Midtøsten som en flyktningregion og dermed en permanent løsning på massemigrasjon (Knudsen, under utarbeding). En ny bok beskriver Palestina problemet og konsekvensene av den palestinske flyktningproblemet slike det utspiller seg i kamp om jord og eiendommer, og med steder og bygninger som prismer for å forstå konflikten på bakken (Berg 2023). Et bokmanuskript (Knudsen, under utarbeiding) beskriver hvordan ideen om å internere marginale grupper i leirer oppstod, og framveksten av leirer i Asia og Sør Afrika, senere i Midtøsten og Europa, samtidig som den viser de mange hindrene (grenser, gjerder, avtaler) som er satt opp for å stoppe migrasjon mot Europa etter at EU erstattet interne grenser med ekstern grensekontroll, inkludert transnasjonale løsninger der flyktninger og migranter enten returneres (returavtaler) eller deporteres (for asylvurdring) til fjerntliggende øyer, land og «arkipeler». En ny antologi (Doraï og Dalal, 2023) gir en omfattende historisk oversikt over leirer og ulike leirtyper i Midtøsten (Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak) og viser hvordan leirenes arkitektur og form endres over tid, i noen tilfeller til hybride «leirbyer». I flere kommende artikler fra prosjektets hovedpartnere utdypes ulike sider av flyktningeresponsen i landene i Midtøsten regionen: Tyrkias utvikling av leirer og infrastruktur i områdene langs grensen mot Syria (Bryant); en historisk analyse endringer i nasjonale og regionale modeller for mottak av flyktninger (Chatty); de første leirene for europeiske flyktninger i Nord Afrika og Midtøsten under den andre verdenskrigen (White); det «humanitære teateret» som begrenser flyktningers moblitet i Middelhavet og langs Balkankorridoren (De Lauri); syriske flyktninger som har søkt tilflukt i Gaza og palestinske flyktninger i Sheik Jarrah, Jerusalem (Berg, to artikler); og til slutt sammenhenger mellom slektskap, mobilitet og kropp (Bendixsen).

Prosjektet har gitt resultater på flere nivåer: først ved å kombinere felt akademiske disipliner som ofte ikke kommuniserer på tvers av disipliner; som historie, antropologi og geografi for en ny forståelse av regional og kontinental inneslutning. Prosjektet har, til tross for lange reiserestriksjoner under COVID 19-pandemien, produsert en rekke akademiske resultater (antologier, tidsskriftartikler, spesialutgaver, kapitler), i tillegg til populævitensksaplig formidling (blogginnlegg, panel, podcaster). Prosjektet har i tillegg produsert monografier og manuskripter på norsk som går utover det man vanligvis finner i et slikt prosjekt. På denne måten har prosjektet bidratt til å utvide den vitenskapelige debatten om hvordan man skal håndtere, snarere enn å begrense, massemigrasjon og bringe innsikt fra prosjektet inn i offentlig debatt i Norge. Betydningen av innelukking («containment») av flyktninger og migranter har gradvis gått inn i den vitenskapelige debatten, men dette prosjektet er den første systematiske analysen av dets opprinnelse («genealogi»), med fokus på konsekvensene for både vertsland og lokalsamfunn. Slik sett representerer antologien en milepæl i historisk utforskningen av "inneslutning" (containment) i Midtøsten (Knudsen og Berg 2023). Sentrale bidrag fra prosjektet er under publisering og inkluderer som vist under antologier, monografier, spesialnummer (journal, special issues) og utstillinger: Berg, Kjersti. 2023a. Palestina: Fakta på bakken (Palestine: Facts on the Ground). Oslo: Universitetsforlaget. Berg, Kjersti, 2023b. «Det humanitære blikket» («The Humanitarian Gaze»). Photo exhibit curated by Kjersti Berg in cooperation with University Library Bergen (UiB), January–May 2023. Qato, Mezna and Kjersti Berg (eds). 2023. Special issue: “Camp histories. New studies of Palestinian migrations”, Journal of Refugee Studies, 2023, https://www.humanitarianstudies.no/events/camp-histories-new-studies-of-palestinian-migrations/ Fakhoury, T, Kjersti Berg and Sarah Tobin. 2023. “Unusual Places of Refuge and Sanctuary”. Special journal issue workshop (CMI and Univ. of Aalborg), https://www.cmi.no/news/2990-call-for-papers-for-a-special-issue-on-unusual-places-of-refuge-and-sanctuary Doraï, Kamel and Ayham Dalal (eds). 2023. Tracing Camps: A Genealogy of Refugees Spaces in the Middle East. Paris: Presses de l’Ifpo. Knudsen Are John and Kjersti Berg (eds). 2023. Continental Encampment: Genealogies of Humanitarian Containment in the Middle East and Europe. London: Berghahn, https://www.berghahnbooks.com/title/KnudsenContinental Knudsen, Are John. forthcoming. Continental Containment: Creating Middle East “host states”. In: Refugee Governance in the Arab World: The International Refugee Regime and Global Politics, edited by Tamirace Fakhoury and Dawn Chatty (eds). London: I.B. Tauris. Knudsen, Are John. under preparation. Superleiren: Leirenes historie (Supercamp: A History of Camps). Manuscript prepared (275s) for U-forlaget.

This proposal advances a new approach for understanding the Middle East refugee crisis that since 2012 has displaced close to five million Syrians to neighboring host states. This has put the countries along the Mediterranean at the forefront of what is now labelled a "migrant crisis". Not only are more people displaced, but more people migrate following displacement, so-called secondary migration. To prevent this, the EU and Schengen countries have from late March 2016 instituted a new policy of containment, especially targeting irregular migration via Turkey with an explicit aim to stop it and turn back migrants. Moreover, European transit countries with Hungary in the lead have erected new fences to deter migrants. In the Mediterranean, search and rescue missions have intensified border patrols and surveillance. The efforts to constrain, deflect and deter migrants are not only likely to continue, but to intensify. The policy of turning back would-be migrants points towards the Middle East as a regional catch basin for refugees and migrants alike, instituted through a policy of regional containment and rebordering by the EU and Schengen member states. This project studies the consequences of the policy of containment that can be traced from the late Ottoman and early Mandate period to the present-day host states Iraq, Jordan, Lebanon and Turkey), all destabilized by the Syrian civil war. The proposal's main hypothesis is that the ME host states form a bio-regional zone of containment, indeed a SuperCamp, under humanitarian government. Starting from a multi-disciplinary study of humanitarian containment in three historical periods (1850-present), we move the analysis beyond the nation state. By scaling up the diverse historial and present-day sites of displacement, a bio-political region of forced immobility emerges, one subject to a humanitarian policy of containment used to keep refugees inside the region and outside continental Europe.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder