Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Rights-protecting interventionism beyond the use of military force

Alternativ tittel: Rettighetsbeskyttende intervensjonisme: ikke-militær beskyttelse av menneskerettigheter i andre land

Tildelt: kr 3,3 mill.

Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan stater bør reagere på menneskerettighetsbrudd i andre stater. Brudd mot menneskerettighetene er ofte mest påfallende i tilfeller av svært alvorlige overgrep, slik som folkemord eller forbrytelser mot menneskeligheten. Majoriteten av menneskerettighetsbrudd handler derimot om brudd på politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Brudd mot denne typen rettigheter forekommer ikke bare i autokratiske og fattige stater, men også i rike stater med liberalt styresett. Gitt at overnasjonale mekanismer for å hindre brudd mot menneskerettigheter er lite utviklet er det viktig å undersøke om og hvordan andre stater bør opptre for å forhindre slike rettighetsbrudd. Prosjektet utvikler en normativ teori om internasjonale intervensjoner der målet er å stoppe eller forhindre menneskerettighetsbrudd. I første fase av prosjektet kartlegges hvilke hensyn som bør tillegges vekt samt hvordan disse bør vektes mot hverandre. Et av de viktigste hensynene som har fremkommet i debatter om intervensjoner er hvordan nasjonal selvbestemmelse og suverenitet bør vektes mot muligheten for å forhindre rettighetsbrudd. Prosjektet undersøker hvordan disse hensynene bør vektes og utvikler i den forbindelse en ny forståelse av hvordan hensynet til selvbestemmelse kan ivaretas uten å fortrenge individers rettigheter. Videre undersøker prosjektet hvor grensen bør trekkes for hvilke positive og negative effekter av intervensjoner som bør tillegges vekt i vurderinger av intervensjoners forholdsmessighet, samt om det at en stat er et demokrati gir den en spesiell beskyttelse mot intervensjoner. Prosjektets andre fase har som formål å anvende det teoretiske apparatet utviklet i løpet av den første delen til å gjennomføre normative analyser av spørsmål som hvordan og hvor ofte internasjonale intervensjoner for å beskytte menneskerettigheter bør finne sted og hvilke aktører som bør ha ansvaret for å gjennomføre disse. I denne fasen av prosjektet undersøkes også hvordan intervensjoners alternativkostnader bør veies inn, samt hvorvidt det er mest rimelig at intervensjoner kun er tillatt i tilfeller der rettighetsbruddene når en viss terskel eller om intervensjoner kan være tillatt også mot små rettighetsbrudd, forutsatt at intervensjonen er forholdsmessig og nødvendig. I prosjektet argumenteres det for at den senere muligheten er mer rimelig. Prosjektet har blant annet bidratt til følgende funn og resultater: - Et nytt teoretisk rammeverk for å forstå vekten av nasjonal selvbestemmelse som argument mot intervensjoner. Rammeverket baseres på individers rett til selvbestemmelse og hvordan dette, justert for ansvar, bør vektes i vurderingen av intervensjoners forholdsmessighet. - En ny teori om hvilke positive og negative effekter av intervensjoner som bør regnes med i forholdsmessighetsvurderinger, som viser at alle effekter, så vel positive som negative, bør regnes med. Dette har avgjørende betydning for hvilke intervensjoner som er moralsk tillatt. - En ny forståelse av hvordan demokrati bør vektlegges i vurderinger av intervensjoner. - Et bredere og forbedret forståelse av hva hvilke kriterier som bør tillegges vekt ved vurderinger av om intervensjoner bør tillates, med spesiell vekt på ikke-militære intervensjoner. Arbeidet med prosjektet har foregått med støtte fra forskningsgruppen i politisk teori (MANCEPT) ved Universitetet i Manchester og ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Prosjektets virkninger: prosjektdeltaker har fått utviklet sin kompetanse og muligheter for å kunne oppnå en akademisk toppstilling, noe som er formålet med postdoktorstillinger. Prosjektets resultater vil kunne anvendes til politikkutforming i Norge og utland. Spesielt gjelder dette hvilke kriterier som bør legges til grunn i politiske beslutninger som omhandler hvordan stater bør forholde seg til rettighetsbrudd i andre stater. Prosjektets effekter: prosjektet har bidratt til økt internasjonalt forskningssamarbeid innenfor feltet politisk teori, spesielt mellom Norge og Storbritannia og Norge og USA. Prosjektets resultater forventes også å bidra til at forskningsfronten på feltet utvikles.

This project investigates how states should respond to human rights violations in other states. Existing research has established the permissibility of military responses to genocide and crimes against humanity, but has mostly ignored how states should respond other rights violations, using means short of military force. To fill this gap this three-year project sees the investigator employ normative analysis to examine a novel view called Rights-Protecting Interventionism (RPI). RPI follows from a commitment to global justice and human rights, and says that external intervention is, in principle, morally permitted whenever human rights are violated by a state. RPI recognizes that there are different ways of intervening, and maintains that interventions are permissible so long as they are not disproportionately coercive. The project proceeds in two stages, evenly split in terms of time: The first step identifies the most plausible version of RPI. The second step focuses on normative guidance, investigating factors that speak against RPI, such as practical implementation, tolerance and self-determination, and epistemic uncertainty and humility, before considering if and how RPI should be applied. The project will offer normative conclusions about what states seeking to adopt an ethical foreign policy may and must do in order to protect human rights in other states, providing new knowledge of the nature and limits of external enforcement of rights in international politics.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder