Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Treatment pathways for suicide victims and suicide bereaved

Alternativ tittel: Behandlingsforløp og bruk av velferdstjenester blant personer i risiko for selvmord og deres etterlatte

Tildelt: kr 15,0 mill.

Selvmord er et betydelig folkehelseproblem. Til tross for to handlingsplaner for forebygging av selvmord i løpet av de siste tjue årene, har ikke omfanget av selvmord i Norge blitt noe mindre. Hvert år tar rundt 650 nordmenn livet sitt, og for hvert selvmord er det et betydelig antall etterlatte. Forebyggingsstrategiene har i hovedsak fokusert på rollen til spesialisthelsetjenesten og på behandling av psykiske lidelser, mens primærhelsetjenesten har blitt viet liten oppmerksomhet. Mer enn 80 prosent av de som tar livet sitt har vært i kontakt med primærhelsetjenesten i løpet av det siste året før et selvmord, noe som tyder på et høyt potensial for selvmordsforebygging. Fortsatt har vi for lite kunnskap om behandling og oppfølging i helse- og velferdstjenestene forut for selvmord. Noen studier tyder på store variasjoner i kvalitet på behandling, og bare et fåtall av kommuner i Norge har systemer for behandling og oppfølging av mennesker i selvmordsfare. Studier om helsetjenestebruk og oppfølging av etterlatte ved selvmord mangler, til tross for at over 80 prosent av etterlatte har behov for hjelp etter et selvmord. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke betydningen av helse- og velferdstjenestene i forebygging av selvmord, samt i oppfølgingen av etterlatte ved selvmord. Vi vil også undersøke geografiske forskjeller i behandling gitt forut for selvmord og i oppfølging av etterlatte ved selvmord. Vi vil benytte registerdata samt kvalitative intervjuer med etterlatte og med ansatte i helsevesenet. Vi vil ha et særlig fokus på fastlegenes koordinerende rolle. Vi vil også identifisere og beskrive ulike behandlingsforløp forut for selvmord og undersøke hvordan ulike forløp henger sammen med trekk ved de som dør i selvmord og ved tjenestene. Så langt har vi funnet at det er vanlig å ha kontakt med fastlegen forut for selvmord. Dette gjelder for begge kjønn og for de fleste aldersgrupper. Unge menn har de laveste kontaktratene. Innvandrere har mindre kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord enn den øvrige befolkningen. Videre har vi undersøkt sosiodemografiske risikofaktorer for selvmord. For begge kjønn er det å være skilt eller separert forbundet med økt selvmordsrisiko. Det samme gjelder for lav utdanning. For ungdom som mister en forelder til selvmord ser vi en økning i kontakt med primærhelsetjenesten både forut for og etter tapet. Kontakten med primærhelsetjenesten forut for tapet var mindre for gutter enn for jenter. For voksne etterlatte etter selvmord finner vi en økt risiko for å falle ut av arbeidslivet etter tapet. Effekten var størst for kvinner.

Despite continued efforts, including two action plans for suicide prevention, suicide remain a significant public health problem with consequences well beyond the lives lost. Prevention strategies have so far mainly focused on the role of the specialist mental health services, whereas the role of primary health care has received less attention. Studies indicate that the quality of the treatment received varies and only a minority of the municipalities in Norway have structural systems for treatment and follow up of suicidal patients and the suicide bereaved. A large proportion of suicide victims have been in contact with primary health care close to the time of suicide, which suggests a high potential for suicide prevention, but little is known about the treatment and follow up they have received. Studies on contact rates and treatment pathways for suicide bereaved are completely lacking, in spite of over 80% of suicide bereaved needing help after the loss. In this project we aim to explore the treatment and user pathways within the health care and welfare sectors among suicide victims and the suicide bereaved. By identifying factors that either optimise or hinder healthy outcomes the project is likely to improve treatment and prevent suicides. To address the project’s research questions, we will make use of large registry linkages, and complement this information with qualitative data from focus-group interviews. To ensure a high value return to parties involved in suicide prevention, the project is developed and will be executed in close collaboration with the user organisations.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester