Tilbake til søkeresultatene

NORGLOBAL2-Norge - global partner

Refugees for Development - On the Nexus of Humanitarian Assistance and Development

Alternativ tittel: Flyktninger for utvikling: om sammenhengen mellom humanitær bistand og utviklingshjelp

Tildelt: kr 6,0 mill.

Siden andre verdenskrig har den dominerende responsen på flyktningsituasjoner vært å gi mat, husly og grunnleggende tjenester til flyktninger, vanligvis i egen leire og for det meste gjennom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). En viktig grunn for å ta i bruk denne "care and maintenance-modellen» blant land som tar imot flyktninger i det globale sør har vært å skjerme sine egne svake økonomier og anstrengte arbeidsmarkeder fra flyktningers påvirkning, og å sikre at flyktningene drar hjem når situasjonen tillater det. Samtidig, og i og med at de fleste flyktningsituasjoner blir langvarige, har denne modellen lagt stor og urettferdig byrde på land og lokalsamfunn som huser flyktninger, og den har frustrert internasjonale givere som dekker de direkte økonomiske kostnadene ved den humanitære støtten til flyktningene. For å ta tak i denne uholdbare situasjonen har ulike ideer om å inkorporere utviklingstankegang i flyktningpolitikk og -programmer blitt fremmet de siste fire tiårene. Disse initiativene med sikte på å etablere en "humanitarian-development nexus" hadde imidlertid ikke gitt de forventede resultatene, og i 2016 ble det tatt ytterligere initiativ for å inkorporere utviklingstilnærminger i flyktningpolitikken, i form av Comprehensive Refugee Response Framework (CRRF) og Global Compact on Refugees (GCR), som danner prinsipper og mekanismer for flyktningpolitikk som kan lette byrden på vertsland og å være med på å gjøre flyktninger selvforsørgende. Prosjektet "Refugees for Development: On the Nexus of Humanitarian Aid and Development" har studert implementeringen og effekten av tre politiske initiativer som tar sikte på å gjøre flyktninger selvforsørgende samtidig som det skapes økonomisk og sosial utvikling i vertssamfunnene. De tre initiativene omfatter Jordan Compact og Jobs Compact i Etiopia, begge med fokus på å la flyktninger ta del i arbeidslivet, i tillegg til flyktningloven fra 2006 og nyere CRRF-initiativer i Uganda, som lar flyktninger ta arbeid, eie land, og å bosette seg fritt i landet. Prosjektet har produsert seks vitenskapelige artikler; ett bokkapittel; to rapporter; og tre policy briefs, hvorav det ene inneholder en sjekkliste som kan brukes til å sikre samstemthet mellom humanitære hensyn og utviklingshensyn ved utarbeidelse av nye flyktningpolitikk og -programmer. To av artiklene har sett på økonomiske muligheter og sameksistensen mellom flyktninger og lokalbefolkning i Ugandas bosettingsområder for flyktninger. Et av hovedfunnene fra forskningen i Uganda er at humanitær bistand fortsatt gis primært i bosettingsområdene, noe som er en stor begrensning for flyktningers mulighet til å bli selvforsørgende, for å skape økonomisk utvikling i vertssamfunn, og for å kunne fremme sosial samhørighet mellom flyktninger og vertsbefolkninger. Forskningen på Jordan har vist viktigheten av å tilpasse generelle humanitarian-development modeller til lokale kontekster, og identifiserer den kontinuerlige lærings- og tilpasningsprosessen som har karakterisert implementeringen av Jordan Compact som en nøkkelfaktor bak de positive resultatene oppnådd så langt fra denne modellen. Forskningen har imidlertid også identifisert to "tapte muligheter" som kunne ha ført til ytterligere utviklingsgevinster fra modellen; et større søkelys på jobber for kvinner og å gi flyktninger tilgang til høykompetansejobber. Dette kunne ha bidratt til å øke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant kvinner i Jordan samt til investeringer og utvikling av landets høykompetansesektorer. Forskningen på Jobs Compact i Etiopia har vist at nye lover som er innført for å slippe flyktninger inn på arbeidsmarkedet og for å kunne bli selvforsørgende, fortsatt inneholder restriksjoner som hindrer dette i å skje i praksis. En nedskalering av humanitær bistand samtidig med innføringen av de nye lovene har etterlatt flyktninger i et vakuum, der de har mindre tilgang til humanitær bistand samtidig som de ikke har mer tilgang til arbeid. En annen av artiklene fra prosjektet diskuterer utviklingen og operasjonaliseringen av humanitarian-development nexus og presenterer kritiske synspunkter på utviklingsparadigmene som ligger til grunn for operasjonaliseringer av nexusen og måten det globale nord legger premissene for disse operasjonaliseringene. I tillegg til de akademiske artiklene har prosjektet produsert resultater som mer direkte er rettet mot påvirkning av politikk og utforming av programmer. Disse omfatter en studie av ILOs humanitære utviklingsprogrammer i Jordan, og en syntetisering av erfaringene med «progressive» flyktninginitiativer så langt. Sistnevnte rapport diskuterer hindringer samt premisser som må være på plass for at slike initiativer skal gi ønskede resultater, og inkluderer en sjekkliste som kan bidra til at alle hensyn som ligger inne i humanitarian-development nexus blir tatt i betraktning når ny flyktningpolitikk og nye programmer utvikles.

Interaction with stakeholders during the project and their feedback on draft materials has shown that the outputs from the project will influence discussions, policies, and programmes around refugees. By including stakeholder institutions and practitioners directly in the project (ILO, Niels Harild), some of the project outputs have been designed to inform policy and programme development from the outset. The academic literature in this field is also predominantly applied, and by targeting journals that are read by the refugee policy and programme community, it is very likely that many of the lessons from the project will be read by stakeholders - in addition to contribute to the general academic discourse and development in the field.

The main development challenge addressed in this research proposal is on ways of responding to humanitarian needs of refugee populations while at the same time contributing to longer-term development needs in the countries and communities hosting the refugees. The primary objective of the proposed project is to establish the knowledge foundation on the nexus of humanitarian assistance and development that will directly feed into and enhance policy and practice. This objective will be critically and empirically examined through three case studies of initiatives aimed at integrating humanitarian assistance with that of long term development in forced displacement responses, and with special attention to initiatives to involving displaced populations’ in host countries labour markets. The selected cases are: 1) Syrian refugees in Jordan, with special attention to the Jordan Compact; 2) refugees in Ethiopia, with special attention to the recently established Jobs Compact; and 3) refugees in Uganda, with special reference to the rights provided to refugees through the Ugandan 2006 Refugee Act. The research will be organized around the three selected case studies, which also constitute the main work packages of the project. The case studies will be designed in a way that maximizes the possibility of comparison and synthesis of lessons. To do this, the case studies will be conceptually and methodologically organized according to a Theory of Change (ToC) framework in combination with an actors-based approach, i.e. each aspect related to the ToC framework will be examined from, and compared between, the different viewpoints of the all actors, at different levels, involved in the initiatives (policy makers, development and humanitarian practitioners, displaced populations and host communities, and private actors). Data will be collected through interviews with all actors involved in the individual case initiatives, complemented by statistical datasets and document sources.

Budsjettformål:

NORGLOBAL2-Norge - global partner