Functional Writing in Primary School

Målet med prosjektet "Funksjonell skriving i de første skoleårene" ("FUS") var todelt. Det første målet var å undersøke hypotesen om at gjennom å tilby førsteklassinger flere muligheter til å skrive ulike typer tekster med ulike formål og til ulike mottakere gjennom en toårsperiode, ville det kunne bedre deres tekstkvalitet, håndskriftsflyt og holdninger til skriving. Det andre målet var å få bedre innsikt i elevers skriveutvikling og læreres undervisningspraksiser og profesjonelle utvikling. Se protokollartikkel (doi:10.23865/njlr.v6.2040). For å nå det første målet designet vi en longitudinell randomisert kontrollstudie hvor elever i intervensjonsgruppen deltok i 40 skriveaktiviteter i løpet av deres første to år i skolen. Deltakerne var 2697 elever fra 58 skoler rundt om i Norge. Før prosjektstart ble halvparten av skolene tilfeldig trukket ut til å delta intervensjonsgruppen, mens de gjenværende ble en kontrollgruppe, eller en «business as usual»-gruppe (BAU). Lærere i intervensjonsgruppen fikk opplæring i hvordan de skulle implementere skriveaktivitetene i sin undervisning. Det var ti aktiviteter hvert semester, og alle disse var laget for å engasjere elever i meningsfull skriving. Lærerne i BAU-gruppen var instruerte til å fortsette med sin vanlige skriveundervisning. En undersøkelse av FUS-prosjektets effekt (Skar et al., u.u.) indikerer at forskjellene mellom intervensjons- og kontrollgruppen når det kommer til håndskriftsflyt, tekstkvalitet og holdninger til skriving var ikke-signifikant ved prosjektslutt. For å nå det andre målet samlet FUS-forskere tekster fra elever i intervensjonsgruppen, i tillegg til å observere og intervjue disse elevene og deres lærere. Denne delen av forskningen er fortsatt pågående, med forventede publikasjoner i 2023 og 2024. Undersøkelsene indikerer at for å kunne analysere unge skriveres skriving, må forskere forstå konteksten skrivingen blir utført i. Denne tilnærmingsmåten har i FUS-prosjektet blitt kalt “kontekstforankrede tekstanalyser.” Observasjoner og intervju har avdekket betraktelig variasjon når det gjelder hvordan elever tolker og utfører skriveoppgaver, hvordan de oppfatter seg selv som skrivere og hvordan de samhandler med medelever i skriveprosesser. På samme måte har intervju med lærere og observasjoner avdekket varierte tilnærminger til skriveundervisning og ulike oppfatninger av hva som er god skriving. FUS-prosjektet har også produsert kunnskap om teoretiske aspekter ved funksjonell skriving, unge skriveres skriveferdigheter, skriveutvikling, undervisningspraksiser og virkninger av COVID-19-pandemien. I prosjektet er det også utviklet verktøy for vurdering av skriving og identifisering av elever som strever med skriving. I et bokkapittel blir det redegjort for en teoretisk forståelse av funksjonell skriving (doi:10.18261/9788215050997-2021-11). I et annet bokkapittel (Falk & Jølle, 2022) undersøkes interaksjonen mellom lærere og elever under økter med argumenterende skriving i tråd med en av skriveaktivitetene i FUS-intervensjonen. Funn viste at retningslinjene for skriveaktivitetene i stor grad påvirket disse interaksjonene, og at særlig de formelle språkfunksjonene i retningslinjene fikk oppmerksomhet fra både lærere og elever. En studie undersøkte skriveferdighet blant 4 950 elever på 1.–3. trinn (doi:10.1007/s11145-021-10185-y). Håndskriftsflyt viste seg å være en signifikant prediktor for tekstkvalitet. Undersøkelsen ga også innsikter i unge skriveres skriveutvikling, i likhet med en studie om mottakerbevissthet i unge skriveres tekster (doi:10.1558/wap.21541). Graham et al. gjennomførte en spørreundersøkelse der 1 049 lærere på 1.–3. trinn ble spurt om deres skriveundervisningspraksiser (doi:10.1007/s11145-020-10080-y). Forskerne fant en betydelig variasjon blant lærerne som svarte. Virkningen av COVID-19-pandemien på elevers skriveferdigheter ble undersøkt i to studier. Rett etter skolenedstenging våren 2020 presterte elevene signifikant dårligere enn elever som ikke hadde vært påvirket av pandemien (doi:10.1037/edu0000701). Disse forskjellene så imidlertid ut til å ha avtatt et år senere (doi:10.1007/s10648-023-09729-1). Forskere i prosjektet har også utviklet verktøy for å vurdere unge skriveres skriving (doi:10.5617/adno.7909) og for å identifisere elever som er i risiko for å «henge etter» i skriving, jamfør formuleringen i Opplæringsloven (doi:10.1558/wap.22095). De har også undersøkt om data fra starten av 1. trinn kunne brukes for å predikere hvilke elever som ville streve med skriving mot slutten av samme årstrinn (doi:10.1080/0969594X.2022.2057424), noe som viste seg å stemme. FUS-prosjektet oppnådde begge de primære målene, samtidig som prosjektet genererte ny fagkunnskap om unge elevers skriving og den skriveopplæringen de får. Vurderingsverktøyene som ble utviklet i løpet av prosjektet, har blitt brukt til å vurdere 27 516 tekster på en pålitelig måte. Vi håper at disse verktøyene vil bli brukt ut over prosjektet.

FUS-prosjektet fant ikke støtte for hypotesen om at gjennom å tilby førsteklassinger flere muligheter til å skrive tekster med ulike formål og til ulike mottakere gjennom en toårsperiode, ville det kunne bedre deres tekstkvalitet, håndskriftsflyt og holdninger til skriving (Skar et al.,u.u.). Spesielt testet prosjektet om studentene ville ha nytte av en “writing is caught”-tilnærming. En slik tilnærming er basert på premisset om at skrivekompetanse tilegnes gjennom skriving i meningsfulle sammenhenger. Mangelen på positiv effekt medfører ikke nødvendigvis at lærere skal unngå å engasjere elever i meningsfulle skriveaktiviteter. Det indikerer imidlertid at bare det å legge opp til mer av disse aktivitetene ikke forbedrer elevers skriveferdighet ut over det som kan oppnås gjennom «vanlig» skriveopplæring. Denne erkjennelsen innebærer at “writing is caught”-tilnærmingen kanskje ikke er tilstrekkelig effektiv, og at det kan være tilrådelig å supplere den med andre strategier som har vist seg å være effektive. FUS-prosjektet genererte også kunnskap om hvordan det undervises i skriving på 1.–3. trinn (doi:10.1007/s11145-020-10080-y), hvordan skriveferdighet utvikles fra 1. til 3. trinn (doi:10.1007/s11145-021-10185-y), samt verktøy for vurdering av unge elevers skriving (doi:10.5617/adno.7909). Som et eksempel på betydningen av disse resultatene, vil vi trekke fram storskalaundersøkelsen om norske læreres skriveundervisningspraksiser (doi:10.1007/s11145-020-10080-y). Funnene indikerte en betydelig variasjon i Norge, der noen elever får en variert skriveopplæring og skriver mye, mens andre får minimalt med skriveopplæring. Disse resultatene har implikasjoner for utdanning og videreutdanning av lærere. De lærerne som gir elevene minimalt med skriveopplæring, burde få tilgang til verktøy for å utvide sine repertoar når det kommer til skriveundervisning. Denne storskalaundersøkelsen avdekket også at lærere typisk kjenner seg lite forberedte til å undervise i skriving etter grunnutdanningen sin. Dette indikerer et behov for å undersøke hvordan lærerutdanningen forbereder studentene til å undervise i skriving, og nødvendigheten av å identifisere potensielle forbedringsområder. Et annet sentralt aspekt ved FUS-prosjektet har vært utvikling av teoretiske rammeverk. Nærmere bestemt tilbyr et bokkapittel (doi:10.18261/9788215050997-2021-11) en teoretisk tolkning av 'funksjonell skriving', noe som medfører implikasjoner for studier av både skriving og skrivere. Utviklingen av dette rammeverket kan ha betydning for fremtidige undersøkelser av utviklingen av unge elevskrivere. I FUS-prosjektet ble 27516 tekster vurderte, og det ble utviklet et verktøy for å identifisere elever som står i fare for å bli hengende etter, jamfør formuleringen i Opplæringsloven. Vurderingsverktøyet samt verktøyet for å identifisere elever, kan ha påvirkning på vurdering og kartlegging av elever i 1.–3. trinn i Norge. Disse verktøyene er tilgjengelige på nett (skrivesenteret.no)

The Functional Writing in Primary School (FUS) project aims to increase the quality of both teaching and learning writing in the first years of schooling. FUS will be a large-scale, mixed methods study investigating the effects on students’ writing proficiency of an early start with functional writing. FUS will focus on students’ using writing as a tool for learning and communication, and their development as writers. The project will also investigate teachers’ writing instruction and professional development. The primary objective of FUS is to investigate the consequences of an early start with functional writing on students’ writing proficiency, teachers’ professional development, and learning activities. The following secondary objectives have been formulated: *To investigate what effects a writing instruction intervention focusing on functional writing may have on students’ writing proficiency, *To describe and explain students’ development as writers, and *To describe and explain teachers’ professional development and writing instruction practices during the project. FUS will run as a randomized controlled trial (RCT) study including 60 schools, 1800 young learners and 120 teachers. All resources for teaching functional writing will be produced in close collaboration with teachers. FUS will use a variety of quantitative and qualitative methods to achieve the objectives. It is anticipated that the project will result in new, evidence-based knowledge about how to promote functional writing development for young children, as well as valuable insights into writing development, children’s development as writers, and teachers’ professional development in the field of writing instruction and assessment. FUS will have the potential to reduce the knowledge gap in these areas and, consequently, benefit teacher education and the school sector – and not at least give an important basis for further research in the field of early literacy.