Tilbake til søkeresultatene

NAERINGSPH-Nærings-phd

«Bedre håndtering av streptokokkinfeksjoner hos melkeprodusenter gir økt bærekraftig matproduksjon i Norge»

Alternativ tittel: Increasing sustainability of Norwegian food production by tackling streptococcal infections in dairy herds

Tildelt: kr 1,7 mill.

Sykdom forårsaket av bakterien Streptococcus dysgalactiae subspecies dysgalactiae (S. dysgalactiae) har økt i både norsk sauenæring og i melkeproduksjonen de siste 20 årene. Bakterien gir utbrudd av leddbetennelse hos lam og jurbetennelse hos melkeku. Infeksjonene fører til redusert dyrevelferd, økt bruk av antibiotika og redusert produksjonsutbytte. Til tross for dette var bakterien lite studert internasjonalt, og få konkrete forebyggende tiltak har vært tilgjengelig. Økningen av streptokokkinfeksjoner har skjedd parallelt med strukturendringer og modernisering i både sauenæringen og melkeproduksjonen. Hos sau ble det etter 2010 etablert en del større og mer intensivt drevne sauehold. Melkeproduksjonen har de siste tiårene har gått gjennom en overgang fra mindre båsfjøs til større løsdriftsfjøs. Rapporter fra næringen pekte på at har streptokokkene hadde en økt betydning og var vanskeligere å bekjempe i de moderne driftsformene. Målet med dette arbeidet var å øke forståelsen av hvorfor noen produsenter får problemer med denne bakterien, og hvordan disse infeksjonene spres og gir sykdom hos sau og melkeku i Norge. For å oppnå målet ble det gjennomført risikofaktorstudier, undersøkelser av bakteriekilder i norske saueflokker og storfebesetninger. I tillegg inkluderte arbeidet undersøkelser av bakteriens arvestoff. Prosjektet startet i 2018 og ble avsluttet i 2022. Næringsstipendiaten forsvarte sin doktorgrad med tittelen «Undersøkelser av infeksjonskjeden for Streptococcus dysgalactiae-infeksjoner i norsk sauehold og melkekubesetninger - risikofaktorer, kilder og genomisk diversitet» den 20. januar 2023. Prosjektet er knyttet opp mot prosjekt 280364 «Increasing sustainability of Norwegian food production by tackling streptococcal infections in modern livestock systems», Veterinærinstituttet. Flere risikofaktorer knyttet til moderne driftsformer ble identifisert. Større saueflokker med mer enn to lam per søye hadde økt risiko for utbrudd av smittsom leddbetennelse hos lam. Mastitt forårsaket av S. dysgalactiae var mer vanlig i melkekubesetninger som ble holdt i løsdriftsfjøs sammenlignet med båsfjøs. Visse typer gulv var en risikofaktor for infeksjonene i både saueflokker (plastrister) og melkekufjøs (tett gulv). Analyser av prøver samlet inn fra saueflokker og melkekubesetninger viste at bakterien er til stede i de fleste besøkte besetningene. Bakterien ser ut til å trives best på verten, men synes også å overleve en stund i miljøet. En større andel av miljøprøver fra melkekufjøs hadde funn av bakterien sammenlignet med prøver samlet inn fra sauefjøs under lamming. Sår ble spesielt ofte kolonisert av bakterien hos begge dyrearter, og kan fungere som et oppformeringssted for bakterien. Forebygging av sår kan derfor være et viktig tiltak for å redusere infeksjonspresset. Undersøkelser av bakteriens arvestoff viste at svært like varianter ble funnet i besetninger som ikke har hatt kontakt. Dette tyder på at bakterien har levd med vertene over tid, og at den har tilpasset seg verten. Bakterier fra sau og ku og fra ulike alvorlighetsgrader av sykdommene var generelt veldig like, som tyder på at det det ikke er egenskaper hos bakterien, men heller hos verten, som bestemmer utfallet av sykdom Resultatene viser at bakterien finnes i de fleste besetninger. Bakterien påvises oftest fra prøvepunkter på dyret, men i storfebesetninger har også et betydelig miljøreservoar blitt identifisert. Liggebåsen er et viktig punkt for overføring av bakterien fra ku til ku. Sår (øremerkesår hos lam og hasesår hos melkeku) har blitt identifisert som et viktig reservoar for bakterien. Arbeidet gir grunnlag for oppdaterte råd for norske saue- og melkekuprodusenter, og vil bidra til å redusere infeksjoner forårsaket av S. dysgalactiae i norske husdyr, bedre dyrevelferden og øke produktiviteten.

Prosjektet har generert ny kunnskap som kan bidra til å redusere streptokokkinfeksjonene hos både norske melkekyr og sau. Anbefalingene for forebygging av infeksjonene er oppdatert, og kommunisert i flere kanaler. Dersom de anbefalte rådene gjennomføres er det potensiale for en nedgang av mastittforekomsten hos norske melkekyr, som fører til redusert behov for antibiotika. Prosjektet har generert ny kunnskap om deteksjon av en vanlig mastittbakterie, og kunnskapen kan brukes til å undersøke og forstå andre bakterier med lignende oppførsel. Det er etablert et nettverk for videre forskningssamarbeid med andre næringsaktører og forskningsinstitusjoner.

Streptokokkinfeksjoner svekker lønnsomheten i melkeproduksjonen, reduserer melkekvaliteten, øker antibiotikabruken og reduserer dyrevelferden. Jurbetennelse er den produksjonssykdommen som forårsaker størst økonomisk tap og er den enkeltsykdommen som bidrar mest til antibiotikaforbruket hos melkekyr i Norge. I moderne driftsformer har streptokokkene økt betydning. I et nylig avsluttet forskningsprosjekt på S. agalcatiae, hadde andre smitteveier en tidligere antatt. Den nye kunnskapen førte til endrede retningslinjer for bekjempelse. Nå ønsker næringen å gjøre tilsvarende undersøkelser av S. dysgalactiae. Resultater fra prosjektet vil danne det nødvendige kunnskapsgrunnlaget. Undersøkelser av bakterievarianter vil avdekke om noen ulike undervarianter av bakterien er mer sykdomsfremkallende enn andre, og krever mer målrettet bekjempelse. Streptokokker i tankmelk kan ha en uheldig effekt på melkens produksjonsegenskaper. Streptokokkinfeksjoner i juret gir høyt innhold av somatiske celler som inneholder enzymer som lipaser og proteaser som kan bryte ned fett og protein i melka. Melk med høyt celletall er dårligere egnet som ystemelk og aktivitet fra somatiske celler vil medføre dårligere koagulering og redusert utbytte ved ysting samt redusert sensorisk holdbarhet i konsummelk. Pågående forskning gir grunn til å anta at variasjonen av mikrobiota i leverandørmelk påvirkes av både geografiske og sesongvariasjoner, i tillegg til praksis på gården. Resultater i prosjektet vil utnyttes av TINE ved rådgivning til enkeltprodusenter og regioner for å oppnå en jevnere og bedre melkekvalitet. Ved å gjennomføre fylogenetiske analyser av S. dysgalactiae vil en kunne se om det er enkelte genotyper som er mer smittsomme enn andre. En kan også se om visse genotyper er felles for flere besetninger, noe som indikerer mulig overføring mellom gårder. Med økende frekvens, trenger vi å lære om smittekilder, smittespredning og virulensfaktorer hos disse streptokokkene

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

NAERINGSPH-Nærings-phd