Criminal justice, wildlife conservation and animal rights in the Anthropocene [CRIMEANTROP].

CRIMEANTHROP utforsker regulering, rasjonalet bak og forvaltning av ville dyr, de normative og rettssosiologiske signalene håndhevelsen sender og implikasjonene for bevaring av ville dyr og dyrevelferd. Dette utforskes fra tverrfaglige teoretiske og empiriske innfallsvinkler som har basis i, og bidrar til, å utvikle et voksende internasjonalt felt innenfor kriminologien; grønn kriminologi. Statsviter, Christoph Stefes har gjort feltarbeid i Tyskland, jurist Teresa Fajardo del Castillo har gjort feltarbeid i Spania, kriminolog Tanya Wyatt har gjort feltarbeid i Storbritannia og kriminologene Ragnhild Sollund, doktorgradskandidat Martine Lie holder på med sine respektive norske studier og jurist og kriminolog (postdoc) David R. Goyes har undersøkt det filosofiske idegrunnlaget for de to naturkonvensjonene, hvis implementering og håndhevelse blir studert i prosjektet; CITES og Bern-konvensjonen. (CITES regulerer handel med truede arter av fauna og flora og Bernkonvensjonen (Europarådets konvensjon for Europeiske ville dyr og deres habitater). Norge er hovedcase med Storbritannia, Tyskland og Spania som støttende casestudies. Forskerteamet utforsker implementeringen av CITES og Bern-konvensjonen teoretisk og empirisk. Dette muliggjør en samlet analyse av forvaltningen av ville dyr, menneske-dyr-relasjoner og dyrs rettigheter. Vi bruker kvalitative metoder med intervjuer med politikere, byråkrater, frivillige organisasjoner, og kontrollinstanser som Miljødirektoratet, tollvesenet, politiet og Mattilsynet. I tillegg analyserer vi tekster tilknyttet implementeringen, som konvensjonene selv, lovverk og domsmateriale. Hvem som er intervjuet i hvert land berodde på den politiske organiseringen av forvaltningen av ville dyr, spesifikke lokale trekk, som de sosio-legale betingelsene, og hvilke frivillige organisasjoner som eksisterer i hvert land, som f.eks. WWF og NOAH. Datainnhentingen er avsluttet, og resultater av forskningen er presentert i et spesialnummer av The Revista Catalana de Dret Ambiental (The Catalan Journal of Environmental Law, 2021)). Funn er at konvensjonene er basert på økonomiske interesser og prioriterer profitt, men nekter ville dyr frihet og rettigheter. Ifølge Lie er det tre typer illegale rovdyrdrap som er identifisert i dommer, som kan defineres som organisert jakt, drap som hevdes å være i nødverge, og «uhellsdrap». Det er likheter mellom disse forbrytelsene og legale rovdyrdrap med hensyn til aktører, mål og metoder. Både legale og illegale rovdyrdrap påfører dyrene stor skade og truer artsoverlevelse. Konvensjonene oppfyller ikke forventningene og sitt mandat. I Norge er implementeringen og håndhevelsen av CITES at mangelfull og lite prioritert. Den er også paradoksal: Det har vært etablert praksis å avlive dyr av truede arter som beslaglegges på norske grenser, men en liten endring i CITES-forskriften gir håp om at CITES-A-listede arter for fremtiden vil omplasseres heller enn å drepes. I Tyskland, som i Norge, er det formelle på plass, heller ikke der er det mangel på lovgivning. Tyskland er en føderasjon og ifølge Stefes implementeres og håndheves CITES forskjellig fra delstat til delstat. I Tyskland, som i Norge, overlates for mye til de enkelte kontrollaktørers skjønn og mangelfulle kunnskap på feltet, og medfører lemfeldig håndhevelse. Til tross for at de store rovdyrene er beskyttet gjennom Bernkonvensjonen, oppfylles ikke forpliktelsene landene har i henhold til konvensjonen. Samtidig som Bernkonvensjonen har åpnet opp for reetablering av ulv, er ulven lite velkommen og påvirker politikken som føres. Dette fører til stadige unntak fra beskyttelse, som i Norge hvor ulv skytes innenfor ulvesonen, hvor den skulle ha vern. Ifølge en dom i Borgarting Lagmannsrett fra 2022, var felling innenfor ulvesonen lovstridig. I Storbritannia ble 50 000 grevlinger drept, til tross for at arten skal ha beskyttelse i Bernkonvensjonen. Våre hypoteser var at budskapene som formidles av implementeringen og håndhevingen av konvensjonene er tvetydige; at de feiler i å lære mennesker å ta vare på utrydningstruede arter, og at de feiler i å beskytte utrydningstruede dyr, både individuelt og på artsnivå, i de forskjellige landene tilknyttet konvensjonene. I Spania er ulven nylig fredet i hele landet, men det pågår rettsaker for å imøtegå fredningen. EU vil redusere beskyttelsen av store rovdyr. Hvis konvensjonene gir et tvetydig budskap, ikke virker oppdragende og feiler i å beskytte ville dyr, er de og artene de tilhører ytterligere truet, og den antropogene utryddelsen forsterkes. Dette skjer når ulvejakt lisensieres og det stadig gis unntak fra fredning. Dette er drøftet i artikkelen Wildlife Management, Species Injustice and Ecocide in the Anthropocene, i Critical Criminology (Sollund 2019). En antologi (Sollund og Lie (i arbeid, 2023), samler bidrag fra alle prosjektmedarbeiderne i tillegg til andre inviterte og vil gi et bredere bilde av beskyttelsen av ville dyr i Europa.

-

CRIMEANTROP will explore the regulation, rationale behind and enforcement of wildlife conservation, the normative and socio-legal messages of this enforcement, and their implications for wildlife conservation and individual animal welfare. This will be explored from interdisciplinary grounded theoretical and methodological angles, stemming from and further contribute towards, developing an innovative and emergent strand of international criminology; green criminology. These approaches will jointly enable us to present a comprehensive analysis of contemporary wildlife management, human-animal relations and animal rights. To this end, policies and regulations of CITES and the Bern Convention and their impact concerning wildlife trade and human management of endangered predator species will be examined in four countries with different, local, and socio-legal conditions: Norway, as primary site of investigation, with UK, Germany and Spain as supporting case studies. Qualitative methodologies; interviews with politicians and bureaucrats, law enforcement agencies and NGOs (e.g. WWF, IFAW) will be employed in each case country. CITES and the Bern Convention, national preparatory works, legislation and case law will be subject to discourse analysis. We will empirically and theoretically explore the implementation of CITES and the Bern Convention in the four locations, building on and expanding green criminology scholarship through interdisciplinary approaches from law, political science, criminology, and philosophy. If the implications of CRIMEANTROP's hypotheses prove true; that the messages conveyed by the conventions are ambiguous; failing to educate about and protect endangered species; and that individual and species protection is insufficiently integrated into member states' conservation approaches resulting in continued exploitation and abuse, then endangered wildlife and species survival are further threatened; the anthropogenic species extinction strengthened.