Tilbake til søkeresultatene

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Healthy choices and the social gradient

Alternativ tittel: Sunne valg og sosiale ulikheter i helse

Tildelt: kr 50,4 mill.

Rapporten for 2023 omfatter aktivitet langs prosjektets fire hovedakser: 1. Tilgang til helsedata (WP2): Metadata i Tromsøundersøkelsen, Kvinner og Kreft og SAMINOR er gjort tilgjengelig på helsedata.no. Databasesystemet EUTRO er flyttet til TSD på UiO for å styrke datasikkerheten. EUTRO har integrerte datasett-, biobank- og prosjektmoduler og er sentralt i forvaltning av befolkningsundersøkelsene. En nyutviklet innsynsmodul muliggjør forskningsdeltakeres innsyn i egne data. Helseboka.no tas i bruk for innhenting av samtykke- og spørreskjema i planlagte datainnsamlinger, da tjenesten ikke er tilgjengelig på helsenorge.no. Det er utfordrende å skaffe midler til nye datainnsamlinger i befolkningsundersøkelsene fordi det ikke finnes finansieringsordninger. Oppgaver ifb. forvaltning og personvern legger beslag på mye arbeidskapasitet hos forskere og tekn/admin. ansatte. 2. Forskning på sosial ulikhet i helse (WP3,4). Datainnsamling i SAMINOR3 har startet og avsluttes i 2025. Hovedtema er helse, marginalisering og vold i nære relasjoner. Det har vært en betydelig innsats for å skaffe finansiering, utvikle datainnsamlingsløsninger og i formidling/rekruttering. Innsamlingen er ikke fullfinansiert. Postdok-prosjektet med SAMINOR-data er ferdigstilt og forskeren har fått fast stilling på UiT. Kvinner og Kreft-undersøkelsen forbereder ny datainnsamling blant deltakere og deres barn med oppstart i 2024. Samtykket skal oppdateres mtp. på sosial ulikhet og kvinnehelse. Planlegging av Tromsø8 fortsetter med fokus på sosial ulikhet og eldrehelse. I 2023 har vi gjennomført et brukermedvirkningsprosjekt for å kartlegge hva som skal til for å øke deltakelsen blant innvandrere og personer med lav sosioøkonomi. Rapport er ferdigstilt. Intervensjonsstudien RESTART (KSP336341) forberedes for oppstart i 2024. Vi har utviklet et interaktivt nettverktøy (Re-start.no) som motivasjon- og kunnskapsstøtte for RESTART i samarbeid med Helse-Sør-Øst. Prosjektet «Tracing causes of inequalities in health and wellbeing», (RCN52437) er i avslutning. I januar 2024 planlegges en workshop med nasjonale og internasjonale deltakere for å oppsummere resultater og starte utvikling av nye prosjekter. Forskningssamarbeidet «Social exposome» med Imperial College, London og INSERM, Tolouse, er videreført i gjesteforskeropphold og regelmessige møter. Et større arbeid er nylig publisert og flere er i prosess. Høsten 2024 planlegges en felles forskerworkshop i London. Prosjektmidler har finansiert tidsseriedata på inflammasjonsmarkører i Tromsøundersøkelsen, og brukes nå i et postdok-prosjekt. Etter 3 utlysninger er den siste postdok-kandidaten ansatt i h-23. En prof/seniorforsker har forskningsopphold i USA h-2023. 3. Målrettet opplysning om helse og sunne helsevalg (WP5). Fokus er på nyskapende forskningskommunikasjon. Den opprinnelige planen for innsatsområdet var utdatert, og en erfaren medarbeider har revidert planen og leder arbeidet med implementering. Den nye planen har et særlig fokus på fysisk aktivitet, bruk av kunstig intelligens og kunst integrert i forskningskommunikasjon. To egenfinansierte stipendiater utforsker formidlingskanaler for helsebudskap og kjerneelementer i god helsefaglig forskningsformidling. I forlengelsen av dagsseminar i 2022 har vi samarbeidet med kommunen og Folkehelseforeningen om planlegging, gjennomføring, og med faglige bidrag på den nasjonale Folkehelsekonferansen. Mer enn 500 deltok på konferansen i Tromsø. 21-22.sept. Ifb konferansen arrangerte vi et «Brukerverksted» i samarbeid med Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Folkehelseinstituttet, og identifiserte tiltak for å styrke dialog mellom forskere og praksisfeltet i folkehelsearbeidet. Rapport er ferdigstilt. S AMINOR var medarrangør av panelsamtale ifb. Sannhets og forsoningskommisjonens rapport og til utstilling i regi av Universitetsmuseet. Rektorene ved UiT og NTNU var vertskap da de tre store befolkningsundersøkelser HUNT, SAMINOR og Tromsøundersøkelsen deltok med arrangement på Arendalsuka. 4. Integrasjon forskning/utdanning (WP6). «Trivselsundersøkelsen» ble videreutviklet i et tverrfaglig samarbeid og omsøkt NFR (RELATE, RCN343258). Prosjektet fikk karakter 6, men ikke finansiering og vi vurderer nye søknader. Pilotstudier: 1) Espressokaffepiloten: Avsluttet og erfaringene er integrert i undervisning på ulike studieprogram. En artikkel er publisert i tidsskriftet Bioingeniøren og en artikkel om læringsutbytte utarbeides. 2) Studentenes psykiske helse under pandemien: Artikkel er under utarbeidelse. 3) Studentenes opplevelse av stress: Rekruttering pågår og omfatter spørreskjema, intervju og hårprøver. Piloten er integrert i bioingeniørstudiet og studenter er medforskere. 4) Lær og lære: Modul om effektiv læring er integrert i emne for over 600 helsefagstudenter. Det er vært omfattende formidlingsaktivitet på konferanser og gjennom nasjonale media.

Norway has two principal public health objectives; to improve population longevity and quality of life, and to reduce social inequality in health. Nevertheless, numerous reports show persistent social gradients within Norway and call for knowledge-based actions. The current understanding of behavior, biological markers and socioeconomic status is based on a simplistic understanding of the relationship between these and future risk of disease. As a result, intervention efforts at the individual and societal level have been limited in value. The current project has access to unique data sources that enable the combination of these factors not seen previously, enabled by cutting-edge novel analytical methods and technology. We will use large longitudinal population based data sets that includes information on ethnic and vulnerable groups, with up to 45 years of follow-up and (for some) self-reported information on childhood living conditions. Studying these factors through transition phases in life and in different studies allows us to identify specific risk factors and target groups of the population for future actions to reduce social inequalities in health. The interplay of factors, and understanding of at what time in the life course a factor or combination of factors best can be targeted for intervention, can provide the relevant knowledge base and actions needed for intervention. “Healthy Choices and the Social Gradient” addresses key priorities and areas put forward by the Health&Care 21 strategy for health. The proposal meets the call of the BEDREHELSE program with novel and innovative approaches. The platform brings together ongoing and planned research activities at UiT, national and international partners and research networks. A novel project for and with students will ensure research based training. Emphasis will be put on communication and knowledge building across social gradients and decision makers.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet