The Development of Understanding of Insight and Aha-Experiences in Young Children

Utvikling av forståelse av innsikt og Aha-opplevelser hos unge barn Prosjektet vårt tar sikte på å undersøke utviklingen av forståelse for innsikt og aha-opplevelser hos unge barn i alderen 4 til 8 år. Tidligere forskning har vist at barn i denne alderen har begrenset forståelse av blandede følelser og at de gradvis utvikler en forståelse for dette. Vi ønsker å utforske når barn begynner å oppleve aha-øyeblikk og hvordan deres forståelse for innsikt og aha-opplevelser utvikler seg i løpet av utviklingen i alderen mellom 4 år og 8 år. Vi har gjennomført to studier hvor foreldre har rapportert om aha-opplevelser hos sine barn i alderen 4 til 8 år. Disse studiene inkluderte til sammen over 600 foreledre som ble rekruttert via sosiale medier og forskningsplattformer. Foreldrene rapporterte om både motoriske og kognitive aha-opplevelser hos barna sine. Vi fant en nedgang i forekomsten av motoriske aha-opplevelser med økende alder, mens forekomsten av kognitive aha-opplevelser økte. Resultatene fra disse studiene er publisert i tidsskriftet "Cognitive Development". Vi har også gjennomført tre andre studier der vi testet barn i alderen 4 til 8 år for deres forståelse av aha-opplevelser. Disse studiene innebar å presentere barna med scenarioer som enten inneholdt en aha-opplevelse eller ikke. Resultatene til den første studien viser at selv de yngste barna forstår at en aha-opplevelse er en positiv opplevelse, men vi har grunn til å anta at de yngste barn også trodde at ideen er allerede løsningen. Denne siste antagelsen har blitt testet i den andre undersøkelsen. Første analyser viser at det finnes en aldersutvikling av forståelsen at en aha-opplevelse handler om en idé og ikke om å ha løst oppgaven. En tredje undersøkelse i samme rekken spurte vi 160 barn i alderen fra 4 til 8 år om aha-opplevelser og testet dem med en oppgave som kan utløse aha-opplevelser. Vi fant samme mønstre som i emosjonsutviklingsforskning, nemlig at barn i alle aldersgrupper har omtrent like mange aha-opplevelser når de løser en oppgave, men de yngste barn bare forstår at aha-opplevelser gir positive følelser. Derimot forstår de ikke at en aha-opplevelse kommer plutselig, handler om en ny idé og at man tror på korrektheten av løsningen til et problem; det er bare de eldste barn som skjønner dette. I samarbeid med et Finnut-prosjekt har vi undersøkt aha-opplevelser hos ungdomskolelever og deres sammenheng med interesse for matematikk. Vi har testet elevene på forskjellige tidspunkter over en periode på fire uker. Resultatene fra denne studien er foreløpige, og vi er for tiden i ferd med å analysere dataene og skrive en forskningsartikkel. Gjennom dette prosjektet håper vi å bidra til en bedre forståelse av tidlig utvikling av innsikt og aha-opplevelser hos unge barn. Vi tror at denne kunnskapen kan være verdifull for utviklingen av pedagogiske tilnærminger og undervisningsmetoder som fremmer barns nysgjerrighet, interesse og forståelse i ulike fagområder. I tillegg til å undersøke aha-opplevelser hos barn, ønsker vi også å utforske deres intuisjon. Vi planlegger å bruke de samme oppgavene som opprinnelig ble utviklet for å undersøke aha-opplevelser, men med en liten vri. Når deltakerne ikke får til å løse oppgaven, vil vi stille spørsmål for å se om de likevel har en intuitiv anelse om strukturen bak oppgaven, selv om de ikke finner den riktige løsningen. Første pilotundersøkelser har testet ut materialet.

Metacognitive feelings is an emerging research topic in psychology. Among the recent phenomena that attracted attention were sudden insight and concomitant Aha-experiences. Nothing is known about the understanding children bring to these phenomena. The planned project uses methods from research on emotion understanding to examine the understanding of insights and Aha-experiences in childhood. It is the first project to explore the development of the understanding of sudden insights and Aha-experiences in children. We examine four main predictions on the understanding of insights as epistemic states that differ from incremental progress of understanding, the affective consequences of insights, the need to verify insights, and the dissociation between experiencing and understanding Aha-moments. In two subprojects, we ask children of three different ages (4, 6, and 8 years) about their understanding of Aha-experiences. The first subproject presents scenarios of insight and non-insight problems and asks children for the reactions of the problem solver; the second subproject presents reactions and asks children to create possible scenarios that could have led to the reaction of the problem solver. Each subproject consists of three studies, with the only difference that in Subproject 1, the scenario is presented and in Subproject 2 the reaction. The first study in each subproject examines whether children understand Aha-experiences in stories about other children. We provide a scenario (or reaction) where a child achieved understanding by insight and examine their understanding of the experience. The second study asks about the children's own Aha-experiences. They have to describe their Aha-experience and then to answer the same questions as in the first study. The final study elicits Aha-experiences in children and tests their understanding immediately after they had an Aha-experience themselves. The project has implications for both theory and educational practice.