The Development of Understanding of Insight and Aha-Experiences in Young Children

Utvikling av forståelse av innsikt og Aha-opplevelser hos unge barn Det er en forskjell mellom ens egen opplevelse av en følelse og hvordan vi forstår følelser hos andre mennesker. Barn helt ned i 4-årsalderen kan ha ulike følelser samtidig. For eksempel hvis et barn som er innlagt på sykehuset får en gave, så kan han/hun føle både tristhet på grunn av sykdommen og glede over gaven. Små barn vil imidlertid ha problemer med å beskrive denne følelsen. Når barn må beskrive hva de føler i en situasjon med både positive og negative sider, så tror de yngste barna at man enten føler tristhet eller glede. I en overgangsfase mener barn at følelser skifter raskt fra tristhet til glede og tilbake, men de ser ikke at et menneske kan ha to følelser på én gang. Først i omtrent 6-årsalderen forstår barn at mennesker kan ha blandede følelser. Basert på disse funnene har vi utviklet et prosjekt hvor vi undersøker innsikt og aha-opplevelser og hvordan barn i 4- til 8-årsalderen forstår dette. Vi antar fra anekdotisk evidens at barn har aha-opplevelser som følger av en plutselig forståelse helt ned til 3-årsalderen. Ut i fra tidligere forskning på forståelse av blandede følelser forventer vi at barn i denne alderen har ufullstendig forståelse om hva innsikt og en aha-opplevelse innebærer. Dette prosjektet har således som mål å systematisk samle evidens på hva som er den nederste aldersgrensen for når barn kan oppleve aha-momenter, samt følge utviklingsløpet av forståelsen av innsikt og aha-opplevelser fra 4 til 8 år. Vi har nå samlet inn data til to studier hvor foreldre forteller om Aha-opplevelser til sine barn med til sammen 641 deltakere som ble rekruttert via Facebook (341 deltakere) eller via Prolific (300 deltakere). Disse respondentene rapporterte til sammen 519 Aha-opplevelser (ikke alle husket en Aha-opplevelse til sitt barn). Foreldre rapporterte Aha-opplevelser med barn på alle alderstrinn, selv med småbarn. Vi brukte innholdsanalyse for å kategorisere de ulike Aha-opplevelsene og fant to hovedkategorier, motoriske relatert til handling (f.eks. sykling) og kognitive relatert til tenkning (f.eks. en matematikkoppgave). Det viste seg at andelen motoriske Aha-opplevelser gikk ned med alderen og andelen kognitive Aha-opplevelser gikk opp. I to andre undersøkelse har vi samlet data fra 290 barn i alderen 4 til 8 år hvor vi testet om barn skjønner hva en aha-opplevelse er. Vi presenterte dem scenarioer som inneholdt enten en aha-opplevelse eller utprøving uten aha-opplevelse. Data til den ene undersøkelsen viser at selv de yngste barna skjønner at å ha en plutselig idé og si "aha!" er en positiv opplevelse men vi har grunn til å anta at de yngste barn også trodde at ideen er allerede løsningen. Denne siste antagelsen har blitt testet i den andre undersøkelsen hvor data er ferdig hentet inn men vi må analysere den. I samarbeid med et Finnut-prosjekt om interesse har vi undersøkt om aha-opplevelser vekker interesse i matematikkundervisningen. Vi har testet ungdomskoleelever på fire ulike tidspunkt innen fire uker. Vi er nå i ferd med å analysere dataene. Nå er vi i ferd med å samle inn data på barnehager og skoler til en undersøkelse om barn får aha-opplevelser. Barn løser oppgaver og vi spør spørsmål om ulike tegn på aha-opplevelser mens de løser denne oppgaven som ofte gir aha-opplevelser hos voksne. Denne datainnsamlingen med minst 115 barn vil bli ferdig i mars 2023. Dessuten ønsker vi å undersøke intuisjon hos barn. Vi kan bruke oppgavene opprinnelig utviklet for undersøkelsen om aha-opplevelser hos barn men går videre med spørsmål når deltakere ikke kan løse oppgaven. Da kan man se om personer har en anelse om strukturen til materialet selv om de ikke finner den riktige løsningen. Vi har nå gjennomført en studie med voksne for å utprøve materialet og analyserer data.

Metacognitive feelings is an emerging research topic in psychology. Among the recent phenomena that attracted attention were sudden insight and concomitant Aha-experiences. Nothing is known about the understanding children bring to these phenomena. The planned project uses methods from research on emotion understanding to examine the understanding of insights and Aha-experiences in childhood. It is the first project to explore the development of the understanding of sudden insights and Aha-experiences in children. We examine four main predictions on the understanding of insights as epistemic states that differ from incremental progress of understanding, the affective consequences of insights, the need to verify insights, and the dissociation between experiencing and understanding Aha-moments. In two subprojects, we ask children of three different ages (4, 6, and 8 years) about their understanding of Aha-experiences. The first subproject presents scenarios of insight and non-insight problems and asks children for the reactions of the problem solver; the second subproject presents reactions and asks children to create possible scenarios that could have led to the reaction of the problem solver. Each subproject consists of three studies, with the only difference that in Subproject 1, the scenario is presented and in Subproject 2 the reaction. The first study in each subproject examines whether children understand Aha-experiences in stories about other children. We provide a scenario (or reaction) where a child achieved understanding by insight and examine their understanding of the experience. The second study asks about the children's own Aha-experiences. They have to describe their Aha-experience and then to answer the same questions as in the first study. The final study elicits Aha-experiences in children and tests their understanding immediately after they had an Aha-experience themselves. The project has implications for both theory and educational practice.