«Samordning for læring»? En studie av Fylkesmannens samordningsrolle i Kultur for læring

Dette prosjektet omhandler samordning i offentlig sektor, og spesielt statsforvalterens samordningsrolle. Politiske vedtak og tiltak utformes gjennom nettverk av offentlige institusjoner, og målet er likeverdig og god tjenesteproduksjon. I dette systemet er statsforvalteren i det enkelte fylke gitt en samordningsrolle. I dette forskningsprosjektet er det sett på hvordan statsforvalteren kan forstå og gripe denne rollen. En rekke nasjonale styringsdokumenter utformet til statsforvalteren inneholder målsettinger og beskrivelser knyttet til samordning. Gjennom dokumentanalyse er det sett på hvordan temaet samordning presenteres og hvilke mål, føringer og forventninger som gis fra nasjonalt nivå og til det regionale nivået. Gjennom et casestudie er det videre sett på hvordan det kan arbeides med å samordne offentlig sektor på fylkesnivået for å nå de nasjonale målsettingene. Videre trekkes linjen til kommunenivået og hvordan Statsforvalterens samordningsrolle gir seg utslag i tjenesteproduksjonen der. Det er med dette trukket linjer fra statlig nasjonal styring og ut til innbyggerne i kommunene. Funn viser at statsforvalterens handlingsrom i samordningsrollen ikke har de beste vilkårene for oppnåelse av målsettingen om helhet og sammenheng i politikken. Funn viser også at institusjonell endring skjedde i ulik grad i forskjellige organisasjoner i offentlig sektor som følge av arbeidet som ligger til grunn for casestudien.

Politikk utformes og vedtas med det som mål å løse både enkle og komplekse samfunnsutfordringer. I den politiske styringen fra nasjonalt nivå vektlegges behovet for samordning i offentlig sektor, og statsforvalteren er gitt en særskilt rolle knyttet til samordning. Statsforvalterens samordningsrolle er viktig, kompleks og krevende, og berører alle ansatte i alle statsforvalterembeter. Denne doktorgraden er av den grunn relevant for dette statlige regionale nivået i offentlig sektor, både for ansatte og for ledere. Arbeidet vil også være relevant for andre statlige organisasjoner samt for kommuner. Gjennom prosjektperioden er kunnskap delt med ulike deler av offentlig sektor, og således er virkninger av ny kunnskap spredt. Det er laget en plan for hvordan læring og funn fra doktorgradsprosjektet skal formidles i eget statsforvalterembete, samt også utenfor dette. Detaljer fremkommer i kapittel 1.2 i denne sluttrapporten.

Kultur for læring er overskriften på samarbeidet innenfor utdanningssektoren i Hedmark, initiert av Fylkesmannen. Dette går ut på at styrende myndigheter, kommunene, UH-sektoren og interesse-organisasjoner har et forpliktende samarbeid. I samarbeidet løftes store temaer frem og hensikten er å skape felles forståelse og kunnskap. Videre brukes begrepet kultur for læring om et pågående forsknings- og utviklingsprosjekt. Dette arbeidet har som mål å løfte skoleresultatene i hele fylke og skape en kultur for læring og utdanning på alle nivåer i skolesystemet. Ved å flette arbeidet sammen på denne måten vil ikke FoU-prosjektet avsluttes etter prosjektperioden, men videreføres gjennom arbeidsformen. Arbeidet med de ulike elementene under overskriften kultur for læring gjennomføres på en måte som ikke er prøvd ut i Norge tidligere. I dette doktorgradsprosjektet vil kandidaten bl.a. bruke samarbeidet Kultur for læring som grunnlag for å forstå og utvikle samordningsrollen. Samfunnets kompleksitet gjør at behovet for samordning er stort, og kandidaten vil se på rollen Fylkesmannen kan ta knyttet til samordning innenfor utdanningssektoren. Kandidaten vil arbeide med sentrale, statlige dokumenter og se hvordan samordningsrollen framstilles innen utdanningspolitikken. Videre vil arbeidet dreie seg om å se på samordningsarbeidet som er igangsatt i fylket, før kandidaten ser på effekten av dette samordningsarbeidet i en kommune. Dette arbeidet skal gi kunnskap og forståelse for hvordan samordningsrollen kan gripes for å oppnå målsettingen fra nasjonale politiske vedtak.