Consumer choice, personal data and privacy in the smartphone age

Hovedresultatet fra prosjektet er doktorgradsavhandlingen "Fire artikler og personvern og adferd". I denne avhandlingen belyses privatpersoners beslutningsprosesser og preferanser knyttet til digitalt personvern. Gjennom fire artikler søkes svar på spørsmål som: Hvordan tar vi beslutninger når vi deler dataene våre med en tredjepart, kommersiell eller offentlig? Bryr vi oss virkelig om personvern, eller er vi likegyldige? Når er vi villige til å bytte bort våre personlige våre? Den første artikkelen studerer personvern fra et kundeperspektiv gjennom en spørreundersøkelse utført blant unge nordmenn i to runder i 2017 og 2018. Vi ser nærmere på deres bevissthet om digitalt personvern, målt gjennom bekymrings- og kunnskapsnivå. Vi ser videre på hvordan denne bevisstheten påvirker personvernadferd. Våren 2018 fikk innføringen av EUs nye personvernregulering og den såkalte «Cambridge Analytica»-skandalen mye omtale i mediene. Vår undersøkelse avdekket betydelig økning i personvern-kunnskap i denne perioden, mens bekymringsnivået var høyt. Mange tar aktive grep for å beskytte dataene sine, og dette er korrelert med høy bekymring og kunnskap. I den andre artikkelen undersøker hvor villige unge mobilbrukere i Malaysia, Norge, Pakistan og Serbia er til å dele personlige data for å motta personlig tilpassede annonser på mobiltelefonene sine. Vi tester om villigheten til å bruke en slik annonsetjeneste varierer med hvor mye personlige data som samles inn og om disse deles med tredjeparter. Vi finner at villigheten reduseres når tjenesten bruker mer data. Videre finner vi at i tre av de fire landene øker villigheten til å bruke tjenesten ved å tilby en 10\% rabatt på mobilabonnement. Respondentene i Norge var minst villige til å dele sine personlige data mens de i Pakistan var mest villige. Den tredje artikkelen undersøker folks holdninger til å dele personlige data med helsemyndighetene når dataene brukes til å hjelpe samfunnet med å bekjempe en alvorlig smittsom sykdom. Gjennom en undersøkelse gjennomført i Norge og Sverige i to bølger i 2020, studerer vi hvordan personlige karakteristika og det å gi ulik informasjon påvirker holdninger til personvern. Vi finner at bekymring knyttet til personvern er negativt korrelert med å tillate offentlig bruk av personlige data. Tillit til aktøren som samler inn dataene og kollektivistiske preferanser er positivt korrelert. Å gi informasjon om helsegevinsten ved å dele sine personlige data gjør respondentene mer positive, men vi finner ingen signifikant endring ved å gi informasjon om ulemper ved å oppgi sine data. Å være tydelig på hvilket formål en har med datainnsamlingen gjør respondentene mer positive til deling. I en sammenligning på tvers av de to rundene og landene finner vi at resultatene våre er robuste på tvers av kontekster og politiske valg. I den fjerde artikkelen presenterer vi ny innsikt knyttet til forholdet mellom hedonisk velvære, personvernadferd og hvorvidt man unngår informasjon. Vi undersøker om det å konsumere innhold med høy underholdningsverdi øker sannsynligheten for at personverninformasjon unngås. Å konsumere slikt innhold vil ofte gi høy hedonisk velvære, noe som kan gjøre det mer sannsynlig at personverninformasjon kan ha en negativ effekt. I et netteksperiment viser vi deltakerne to videoer med ulik underholdningsverdi. Mellom videoene må de beslutte om de vil gå inn og lese personverninformasjon eller ikke. Deltagerne fikk også ulike anslag på hvor lang tid det ville ta å lese informasjonen. Vi fant at både underholdningsverdi og tidskostnaden hadde svake negative effekter på om informasjonen ble lest. Funnene indikerer også at deltakere som så underholdende videoer i større grad forventet at personverninformasjon ville ha en negativ effekt på deres brukeropplevelse. Avhandlingen bidrar med ny innsikt om menneskelig adferd knyttet til personvern og hvordan vi deler personlige data i vår digitale hverdag. Dataene er samlet inn i land med ulik teknologisk og økonomisk utvikling, og med betydelige forskjeller i holdninger til personvern og personvernregulering. Til tross for disse forskjellene er det tydelige likheter på tvers de ulike kontekstene i de fire artiklene. For det første ser vi at mange respondenter har bekymringer knyttet til personvern når de er på nett. Videre er høy grad av bekymring ledsaget av lavere vilje til å dele data, mens det motsatte er tilfellet hvis man har tillit til aktøren som samler inn dataene. Funnene baner vei for mer forskning på personvern og menneskelig adferd.

Prosjektet har bidratt til en økt forståelse av individers personvernadferd, og hva som påvirker denne adferden. Hva gjøre at en bruker av en tjeneste er villig til å dele sin personlige data? Kunnskapen går på tvers av kontekst, om det er private eller offentlige aktører som utnytter personlige data, og på tvers av land. Spesielt er forskning på personvern utenfor den vestlige verden foreløpig begrenset, og prosjektet bidrar i denne dimensjonen. Dette er kunnskap som vil kunne anvendes både av næringsaktører og regulerende myndigheter. Aktører som benytter personlige data til å utvikle en tjeneste vil ofte måtte håndtere balansen mellom å levere en god tilpasset tjeneste og individene som blir bedt om å dele sin data sitt behov for personvern. For å håndtere denne avviingen må en forstå brukeres preferenser og hva som driver deres adferd

The project "Consumer choice, personal data and privacy in the smartphone age" will bring new insight on the economics of privacy, with the main research question “What factors affect consumers’ choice, when personal data is a part of the payment?” as a starting point. With the introduction of Internet, smartphones, users leave large amounts of digital traces and personal information as they use the online services. The role of personal data in business is at the rise and digital privacy is becoming a complex topic. For the consumers, it is difficult to understand what data are collected, when, by whom and for what purposes. Keeping track of personal digital information is a challenge even for the most conscious and advanced users. In general, the awareness of digital privacy is at the rise especially in developed economies, and new regulations, like the General Data Protection Regulation in the EU are developed, to meet the new privacy challenges in the digital domain. Even though privacy awareness in general is going up, there are still large differences among consumer on how they relate to digital privacy. These differences go across privacy concern, knowledge and to what degree they take actions to protect their data. Understanding how consumer preferences and choices are formed by this development is crucial for commercial actors with ambitions use personal data in their business, and it will be at the centre of the suggested research project. Examples of possible research questions for papers: - Is there a “Cambridge Analytica” effect with regard to privacy concern in Norway? - To what degree do different levels of knowledge explain consumer choice with respect to digital privacy? - Would it be fair if a services provider that provides a service for a price, uses personal data the same way as a service provider that gives away a service “for free”? - Would differences in knowledge regarding privacy lead to differences in consumer choice?