Cultural Heritage Sites in Coastal Areas. Monitor, Manage and Preserve Sites and Landscapes under Climate Change and Development Pressure

Prosjektet CULTCOAST har jobbet med kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i arktiske kystområder. Målet har vært å finne de beste metodene for å overvåke, forvalte og bevare disse høyt verdsatte miljøgodene som blir utsatt for trusler i form av klimaendringer og utviklingspress. Klimaet forandres, med økende temperaturer, endringer i nedbørsmønster, tinende permafrost, hyppigere og sterkere stormer, stigende havnivå, smeltende havis, flom, skred og vegetasjon i endring. Oppvarmingen i Arktis skjer mer enn fire ganger så fort som det globale gjennomsnittet. Smelting av snø og is gir en mørkere overflate og dermed økt opptak av solenergi. Kombinerte trusler merkes bedre i nordområdene, som har vært godt beskyttet av permafrost og havis. I tillegg utsettes kulturarven her for økende påkjenninger fra turisme og samfunnsmessig utvikling. CULTCOAST har undersøkt klimapåvirkningene på kulturminner og kulturmiljøer i nordlige deler av Norge og sett disse i sammenheng med påvirkning fra turisme og utvikling. Vi har kartlagt, overvåket og samlet data fra utvalgte lokaliteter: fangststasjonene Russekeila og kullminelokaliteten Hiorthhamn på Svalbard, og bosetningshaugene Høyvika og Sjåberget, Stave, Andøya. Informasjonen er brukt til å utvikle forbedrede metoder for å evaluere og prioritere mellom lokaliteter, tiltak for skadebegrensning, bevaring og strategier for forvaltning spesielt tilpasset truede kulturminner, -miljøer og -landskap langs kysten. Direkte effekter av våre undersøkelser har vært flytting av smia på Hiorthhamn og midlertidig kystsikring av taubanestasjonene der, i tillegg til utvikling av planer for videre sikringstiltak. Det er utført digital 3D modellering av Hiorthhamn taubanestasjon som en del av sikringen og bevaringen. Vi har en tverrdisiplinær tilnærming som kombinerer arkeologi, bygningsvern, geografi, kvartærgeologi og klimaforskning. Vi har samarbeidet aktivt med det EU finansierte prosjektet CAPARDUS (capardus.nersc.no) om involvering av flere aktører i overvåkingsarbeidet. Informasjonen brukes til å utvikle forbedrede metoder for å evaluere og prioritere mellom lokaliteter. Det er avholdt flere felles møter, både virtuelt og en fysisk workshop på Svalbard med ekskursjon til Hiorthhamn. CULTCOAST har også samarbeidet med to andre NFR finansierte forskningsprosjekter om Svalbards kulturarv: ArcticAlpineDecay (ledet av NIBIO) og PCCH-Arctic (ledet av SINTEF). Prosjektene har hatt en rekke virtuelle møter samt avholdt felles workshop og folkemøte i Longyearbyen september 2022. Særlig fokus har her vært på taubanestasjonen i Hiorthhamn som CULTCOAST har påvist er sterkt truet av aktiv kysterosjon samt på taubanebukkene i og rundt Longyearbyen. Vi har også samarbeidet tett med Svalbard Social Science Initiative (SSSI) og har deltatt i flere workshops, vi jobber med anbefalingsdokumenter og med flere nye forskningssøknader. Feltarbeid på Svalbard ble utført august 2019, med supplerende undersøkelser og installasjon av overvåkingsutstyr i 2020, supplerende undersøkelser i 2021 og 2022. Feltarbeid på Andøya ble utført juni 2021. Også her ble det installert overvåkingsutstyr. Sondene måler vanninnhold i jord, temperatur i jord samt ledningsevne på ni ulike nivåer over en meters dybde. Målingene foretas fire ganger i døgnet med sekstimers intervall. Måleresultatene kan avleses løpende på nettsideportalen CautusWeb, og data deles med andre forskere samt Sysselmesteren og Riksantikvaren. Totalt har vi gjennomført 55 intervjuer med ulike interessenter samt to workshops. Alle prosjektdeltakerne har deltatt svært aktivt i formidling av prosjektet, på konferanser over det meste av kloden, totalt er det gjennomført 76 brukerrettede formidlingstiltak. Senest har vi vært på Shanghai Archaeology Forum konferansen Archaeology of Climate Change and Social Sustainability, Society for American Archaeology konferansen i New Orleans samt St Magnus konferansen på Shetland, fordi klimaendringer er et globalt problem og kulturminner er vår felles historie og kollektive hukommelse. Vi har hittil publisert 10 vitenskapelige artikler og et bokkapittel. Ytterligere artikler er i review eller i prosess. PhD kandidaten leverte sin avhandling 30. november 2023 og disputerte med et strålende forsvar 12. april 2024. Arktiske områder fungerer som en sensor og tidligvarselsystem for resten av verden, og endringer som skjer der vil også merkes lenger sør. Vi har sett hvordan økende nedbrytning forårsaket av natur og av mennesker forsterker hverandre og eskalerer nedbrytningshastigheten. Resultatene fra CULTCOAST forskningsprosjektet har derfor overføringsverdi til kulturminneforvaltning både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

We have built upon current knowledge and 1) identified key threats to archaeological and building CH sites and landscapes that are exposed to climate change through selected case studies and possible impact at these sites, with a focus on geo-hazards. Permafrost thaw, landslides, coastal erosion, and rot, are defined as the most imminent threats in Svalbard. On Andøya, sea level rise and landslides are the most prominent nature risks to continued site preservation. In both study areas, human impact may be among the biggest threats to site preservation. 2) We have further developed remote-sensing monitoring methods for simulation modelling, mapping and monitoring buildings and archaeological sites on a superior level as well as on a detailed scale. 3) We have used scientifically reproducible and verifiable methods to identify key threats and economic opportunities associated with heritage tourism to archaeological and building CH sites. We hope that this may change training of guides, and possibly CH management. 4) We have examined possibilities and limitations of in situ site preservation of selected CH sites by assessment of their current state of preservation and analysed environmental conditions for continued preservation. We have also examined possible adaptation actions based on the high/low risk areas exposed through use of condition analyses and climate change predictions. 5) In cooperation with parallel research projects, we have contributed to develop decision support systems and strategies for sustainable heritage management in a changing climate by integrated interdisciplinary cooperation, implementation of interdisciplinary research results and local involvement and awareness of responsibilities in tight cooperation with CH management authorities. 6) We have explored alternative futures for threatened sites such as digital 3D models based on laser scans and photogrammetry. This is an aid to prioritisation and management strategies, but we see further need of method refinement to enable good CH management decision processes, and to teach the learning from loss processes that are necessary when irreversible site damage has occurred.

Cultural heritage (CH) and cultural environments are highly valued environmental goods, but these values are under serious threat from multiple sources. Climate is changing now at an even higher rate than expected in some of the worst-case climate scenarios, with increasing temperatures, changes in precipitation, decreasing permafrost, more frequent and severe storms, sea level rise, reduction of sea ice, floods, avalanches and changing vegetation (Climate Research Unit, 2018). These changes increase the risks of geo-hazards, e.g. erosion caused by wind, waves and rivers that threaten particularly coastal CH sites, environments and landscapes. The northern areas are particularly sensitive, because they suffer more from combined threats and have previously been well protected by the aid of permafrost and sea ice. The Arctic acts as a bellwether for the rest of the globe – impacts there are likely to be felt further south in the future. Our proposed project focuses on the individual and combined impacts of climate change induced geo-hazards and pressure from tourism and development in northern Norway, using the Arctic and sub-Arctic sites as basis for future modelling that will have global use. Based on existing methodologies for mapping and documentation, strategies for mitigation and conservation will be developed to protect these sites in the decades towards the year 2100. We intend to map, monitor and gather input from selected case sites below and above ground on Svalbard and Andøya to develop improved knowledge-based methods for evaluating and prioritizing sites. We’ll further develop mitigation measures and management strategies related particularly to coastal CH sites, environments and landscapes threatened by geo-hazards, in close cooperation with national and international expertise. Our interdisciplinary approach of combining archaeology, architecture, geography, quaternary geology and climate science has not previously been considered or implemented.