Climate Smart Norwegian Sheep Production

Norge har store uutnyttede utmarksressurser. Den politiske målsetningen om økt matproduksjon på nasjonale ressurser i takt med befolkningsveksten avhenger av at disse ressursene utnyttes, som innebærer bruk av drøvtyggere. På samme tid har jordbruket forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp. Utfordringen er dermed å kombinere økt drøvtyggerproduksjon basert på utmarksbeiting med reduksjon av klimagasser. Forskningsbasert kunnskap om nivåer av og variasjon i klimagassutslipp fra norske gårdsbruk med saueproduksjon er per i dag sterkt mangelfull. Formålet med dette prosjektet er derfor å bidra til en bærekraftig, klimasmart saueproduksjon basert på utnyttelse av nasjonale fôrressurser, inkludert utmark, kombinert med lavest mulig klima fotavtrykk. Prosjektets målsettinger skal oppnås gjennom utvikling av en gårdsmodell for å beregne klimagassutslipp fra norske gårdsbruk med sau. Denne gårdsmodellen, HolosNorSheep, er basert på informasjon fra ulike kilder (Sauekontrollen, Driftsgranskninger i jordbruket etc.) for å sikre at modellen er representativ for norske forhold. Modellen er dynamisk for å dekke variasjonsbredden man finner under praktiske forhold (eks. fôrgrunnlag, beitetyper og -perioder, produksjonsresultater og slakting av lam i ulike puljer). Modellen inkluderer flere submodeller for å beregne utslipp fra ulike utslippskilder. Enterisk metan estimeres ut fra fôropptak beregnet med et fôrplanleggingsverktøy utviklet av rådgivningstjenesten til Nortura. Metan og lystgass fra lagring og spredning av husdyrgjødsel beregnes med metodikken i det nasjonale utslippsregnskapet. Andre inkluderte kilder er utslipp fra bruk av kunstgjødsel, og produksjon og bruk av innsatsfaktorer (f.eks. kraftfôr, drivstoff og kunstgjødsel) samt karbonbalanse i jord. HolosNorSheep estimerer de totale klimagassutslippene fra gården, samt fordeler (allokerer)utslippene per kg produserte enhet (ull og slakt), såkalte utslippsintensiteter. Utslippsintensiteter per kg slakt for fem landsdeler (Øst, Vest, Sør, Midt og Nord) basert på gjennomsnittstall fra Driftsgranskningene og Sauekontrollen (besetningsstørrelse, vekter, lammetall, bruk av innsatsfaktorer, gjødselhåndteringssystem etc.), varierte fra 20 kg CO2-ekvivalenter i Midt til 24 kg CO2-ekvivalenter i Nord (økonomisk allokering). De korresponderende tallene for ull var 17 og 20 kg CO2-ekvivalenter per kg. Enterisk metan var den viktigste utslippskilden (44-51%), etterfulgt av lystgass fra jord (15-19%). Forskjellene mellom Nord og Midt er hovedsakelig relatert til høyere forbruk av drivstoff og mineralgjødsel i Nord, som er relatert til naturgitte forhold med kortere vekstsesong og kun en slått. Dette gir lavere grovfôravling, og dermed større behov for dyrket areal. Basert på den geografiske fordelingen av sauepopulasjonen, ble vektet utslippsintensiteter for slakt og ull på henholdsvis 21 og 18 kg CO2-ekvivalenter beregnet. I samarbeid med Landbrukets Klimaselskap tas HolosNorSheep nå i bruk som Klimakalkulator for Sau. Klimakalulatoren skal være basis for klimaberegning og klimarådgivning på gårdsnivå. HolosNorSheep/Klimakalkulatoren testes nå på 32 pilotbesetninger, med stor spredning i geografisk beliggenhet, produksjonsresultater og ressursgrunnlag. De fleste pilotbesetningene har data for flere år (2-3 år). De innledende analysene viser stor variasjon i utslippsintensiteter. Basert på analysene av konkrete sauebesetninger skal det identifiseres faktorer knyttet til dyr og driftsmessige forhold som har betydning for klimaregnskapet på gårdsnivå. I siste del av prosjektet skal HolosNorSheep benyttes til en sammenliknende undersøkelse av alternative driftsopplegg (rasevalg, kraftfôrnivå, innmark/utmark etc.) for sau med hensyn på ressursbruk og klimabelastning. Basert på dette vil det gis anbefalinger for å redusere utslipp fra sauenæringa. Det er gjort innledende analyser som inkluderer variasjon i grovfôrkvalitet, gjødselhåndteringssystem, alder ved første lamming og lammetall. En sammenlikning av gjennomsnittet i Sauekontrollen mot den beste tredjedelen for antall fødte lam per søye og lammedødelighet viser at utslippet per kg slakt kan reduseres med 4%. Tilsvarende vil 10% økt tilvekst og slaktevekter redusere utslippsintensiteten med 5%. En kombinasjon av tiltakene vil redusere utslippsintensiteten med 9 %. Andre aktuelle driftsopplegg utarbeides i samarbeid med næringspartnerne. HolosNorSheep benyttes også i prosjektet Grass to Gas (Strategies to mitigate GHG emissions from pasture-based sheep systems, finansiert av JPIFACCE- Agriculture, Food Security and Climate Change). Dette arbeidet ligger tett opp til arbeidet som gjøres med ulike driftsopplegg i dette prosjektet. I Grass to Gas skal to ulike raser sammenliknes: norsk kvit sau (NKS) og gammelnorsk spælsau (GNS). Disse to rasene varierer betydelig med tanke på størrelse og antall avvente lam per søye. Beregningene viser at NKS har en lavere utslippsintensitetet per kg slakt og ull enn GNS.

-

Norway has set political goals to increase domestic food production based on domestic resources in line with the population growth, while at the same time reducing the greenhouse gas (GHG) emissions from agriculture (currently 8% of total domestic GHG emissions). The agricultural area is small, 3% of the total land area. Cereals are only grown on one-third of this area, due to constraints in climate and topography. The rest of the area (66%) is cultivated grass production. In addition, substantial valuable feed resources are located in outfields, i.e. uncultivated vegetation in the forests and mountains. These areas (140 000 square km) represent a 50% unexploited grazing capacity, corresponding to 3.6 million sheep. Thus, utilization of natural feed resources is inevitably related to ruminant livestock, which is a challenge in relation to reducing GHG emissions. This project aims to contribute to a sustainable, climate smart sheep production based on exploitation of national feed resources, including outlying pastures, combined with lowest possible climate impacts. The project goals will be reached by developing a farm-scale model for the estimation of GHG emissions from Norwegian sheep production.Further, the model will be used as a tool to identify factors related to animals and management that are of relevance for the on-farm GHG emissions. This can be used as a basis for mitigation options to reduce the environmental impact of the sheep meat production. Finally, the project will examine how alternative sheep production systems will affect GHG emissions and use of resources, and recommend mitigation strategies to reduce GHG emissions from Norwegian sheep farms.