The Norwegian Local Election Studies of 2019 and 2023

Dette prosjektet viderefører og fornyer de norske lokalvalgsundersøkelsene, som har blitt gjennomført siden 1995 ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, i nært samarbeid med andre forskningsinstitusjoner. Kommunereformen er et viktig tema: Siden de fleste kommunesammenslåingene fant sted mellom lokalvalgene i 2019 og 2023, er det en unik mulighet til å undersøke hvordan sammenslåingene påvirker politisk adferd og politiske holdninger. I 2023-undersøkelsen ser vi nærmere på fylkesnivået, både fylkessammenslåing og -oppløsning. Den viktigste fornyelsen i 2019-2023-prosjektet er likevel økt internasjonalisering. Det har hittil ikke funnes noe internasjonalt nettverk av lokalvalgsundersøkelser. Vi har tatt initiativ til og invitert europeiske forskere til å delta i et slikt nettverk, «European Network on Local Election Studies (ENLES)». Hensikten er å legge til rette for forskningssamarbeid og komparativ empirisk lokalvalgsforskning ved i første omgang å samle inn informasjon om surveyundersøkelser i europeiske land. Vårt utgangspunkt for internasjonalisering er de danske lokalvalgsundersøkelsene, som er ganske sammenlignbare med de norske, og gjør det mulig å utnytte de norske lokalvalgsundersøkelsenes komparative potensial bedre enn før. Så langt har det internasjonale samarbeidet ført til to publiserte artikler: en analyse av kjønnsbalanse i norske og danske kommunestyrer, og et bidrag om Norge til en internasjonal håndbok om lokalvalg. Den viktigste datakilden er representative velgerundersøkelser gjennomført etter lokalvalgene i 2019 og 2023. Det er også utarbeidet en samlet datafil for alle lokalvalgsundersøkelsene fra 1995 og til og med 2019. I tillegg er det er gjort en kvalitativ studie av hvordan partiene i tre sammenslåtte kommuner håndterte sammenslåing av lokallag og nominasjoner til kommunevalget i 2019. I 2023 brukes også eksperimentdata innsamlet gjennom Norsk medborgerpanel (Universitetet i Bergen). Dessuten bruker prosjektet registerdata, inkludert data om politiske kandidater, manntalldata og aggregerte kommunedata. Hovedpublikasjonen fra undersøkelsen i 2019 er en norskspråklig bok, utgitt med åpen tilgang, som gjør forskningsresultater lett tilgjengelige. En tilsvarende bok skal gis ut etter valget i 2023. Gjennom ti kapitler tar 2019-boken for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Umiddelbart etter valget i 2023 publiserte forskere på prosjektet tre valganalyser, i en publikasjon fra Høyskolen Kristiania. I tillegg var flere av forskerne aktive i mediene for å kommentere valget og dets resultater. I prosjektet er det også publisert en rekke internasjonale vitenskapelige artikler. En artikkel har analysert effekten av personstemmer på kjønnsbalansen i kommunestyrene. Analysene viser at det særlig er eldre kvinner som er underrepresentert, dels fordi de taper på personstemmegivning. En annen artikkel spør hvorfor det er flere kvinnelige kommunestyrerepresentanter i Norge enn i Danmark. Kommunestørrelse, valgsystemet og partisystemet kan ikke forklare forskjellen, men partienes kandidatutvelgelse ser ut til å ha betydning. At norske partier er mer opptatt av kjønnsbalanse enn danske partier, kan muligens skyldes at kjønn og likestilling fremstår som et naturlig hensyn i den offentlige debatten i Norge, men mer av et «kulturelt tabu» i Danmark. Flere artikler har undersøkt effekten av velgermobiliseringstiltak, blant annet påminnelser via SMS og telefonoppringninger til velgere ved stortingsvalg og lokalvalg. Eksperimentet indikerer at slike påminnelser har størst mobiliseringseffekt ved lokalvalg hvor valgdeltagelsen i utgangspunktet er lavere enn ved stortingsvalg. Prosjektet har også flere engelskspråklige papers under arbeid. Et av disse analyserer hva som former innbyggernes holdninger til kommunesammenslåing, og spesielt i hvilken grad egenskaper ved fusjonspartnerne påvirker innbyggernes holdninger. Et annet spør om kommunesammenslåing påvirker innbyggernes tillit til lokale og nasjonale politikere. I motsetning til tilsvarende studier fra Danmark, finner vi ingen effekter på tillit.

The aim of this proposal is to provide both continuity and innovation to the NLES, which have been carried out since 1995. Throughout this period, the NLES have been led from the Institute for Social Research, Oslo, in close collaboration with other research institutions. Our aim is to build on this series of earlier studies and provide continuity regarding institutional affiliation and research design. The project will continue to be led by the Institute for Social Research, in cooperation with several other research institutions. We will continue using a post-election survey as the main data source in the project. The main publication from both the 2019 and 2023 studies will be a book in Norwegian that aims to provide high-quality readily accessible research results relevant for policy-makers, students and the general public including the media. An equally important goal is to renew the field of local election studies in Norway. New methodological approaches will be introduced, and research on new topics will pick up developments in Norwegian local politics, but the main renewal of this proposal is increased internationalization. No international network of local election studies exists. Systematic international cooperation regarding local election studies must therefore start from scratch, and our aim is to build such a network during the project period. Our starting point will be the Danish Local Election Studies, where comparable surveys are carried out. Moreover, the Danish project is currently in the process of establishing an international network of local election studies, in cooperation with Polish and Belgian researchers. Comparing Norway with Denmark will not only put the findings from the Norwegian case in perspective; it will also make it possible to exploit the comparative potential of the NLES better than has usually been the case, placing NLES at the forefront of comparative local election research.