Dette prosjektet viderefører og fornyer de norske lokalvalgsundersøkelsene, som har blitt gjennomført siden 1995. En viktig fornyelse i 2019-2023 er økt internasjonalisering. Det har hittil ikke eksistert noe internasjonalt nettverk av lokalvalgsundersøkelser. Vi har tatt initiativ til og invitert europeiske forskere til å delta i et «European Network on Local Election Studies (ENLES)». Hensikten er å legge til rette for forskningssamarbeid og komparativ empirisk lokalvalgsforskning ved i første omgang å samle inn informasjon om surveyundersøkelser i europeiske land. Først og fremst har vi samarbeidet med de danske lokalvalgsundersøkelsene, som er ganske sammenlignbare med de norske, og gjør det mulig å utnytte de norske lokalvalgsundersøkelsenes komparative potensial bedre enn før. Så langt har det internasjonale samarbeidet ført til en publisert artikkel om kjønnsbalanse i norske og danske kommunestyrer, mens flere artikkelmanus er under arbeid.
Den viktigste datakilden er representative velgerundersøkelser gjennomført etter lokalvalgene i 2019 og 2023. Det er også utarbeidet en samlet datafil for alle lokalvalgsundersøkelsene fra 1995 og til og med 2019. Dessuten bruker prosjektet registerdata, inkludert data om politiske kandidater, manntalldata, aggregerte kommunedata, kvalitative data, kommunale dokumenter og eksperimentdata innsamlet gjennom Norsk medborgerpanel.
Hovedpublikasjonene er to norskspråklige bøker – en etter hvert valg – utgitt med åpen tilgang, som gjør forskningsresultater lett tilgjengelige. Begge bøker tar for seg dels velgeratferd og valgkamp, dels velgernes deltakelse og politiske tillit mellom valgene, og dels lokalpolitikerne og deres arbeid. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene.
I bokutgivelsen fra 2023-valget ga vi fylkesnivået mer oppmerksomhet enn tidligere, siden både fylkessammenslåing og -oppløsning var aktuelle temaer. Generelt viser analysene at velgerne er mindre interessert i fylkespolitikk enn kommunepolitikk, men lokale forhold kan sette også fylkesnivået på dagsordenen. Valget kan ellers karakteriseres som en tilbakevending til normalen: den høye valgdeltakelsen fra 2019 ble ikke opprettholdt, valgets dagsorden framsto som utydelig, og representasjon fra de tidligere kommunene ble mindre sentralt. Et utviklingstrekk er den økte betydningen av sosiale medier, men de tradisjonelle nyhetsmediene var fortsatt viktigst for velgerne.
Umiddelbart etter valget i 2023 publiserte forskere fra prosjektet tre valganalyser i en publikasjon fra Høyskolen Kristiania. I tillegg var flere av forskerne aktive i mediene for å kommentere valget og dets resultater.
I prosjektet er det også publisert en rekke internasjonale vitenskapelige artikler. Noen av disse handler om kjønnsbalansen i kommunestyrene. Analysene viser at det særlig er eldre kvinner som er underrepresentert i norske kommunestyrer, dels fordi de taper på personstemmegivning. En annen artikkel spør hvorfor det er flere kvinnelige kommunestyrerepresentanter i Norge enn i Danmark. Kommunestørrelse, valgsystemet og partisystemet kan ikke forklare forskjellen, men norske partier er mer opptatt av kjønnsbalanse i kandidatutvelgingen enn danske partier. Det kan muligens skyldes at kjønn og likestilling fremstår som et naturlig hensyn i den offentlige debatten i Norge, men mer av et «kulturelt tabu» i Danmark.
Flere internasjonale artikler har undersøkt effekten av velgermobiliseringstiltak, blant annet påminnelser via SMS og telefonoppringninger til velgere ved stortingsvalg og lokalvalg. Eksperimentet indikerer at slike påminnelser har størst mobiliseringseffekt ved lokalvalg hvor valgdeltagelsen i utgangspunktet er lavere enn ved stortingsvalg.
Andre engelskspråklige artikler handler om kommunesammenslåing. En av disse analyserer hva som former innbyggernes holdninger til kommunesammenslåing, og spesielt i hvilken grad egenskaper ved fusjonspartnerne påvirker innbyggernes holdninger. En annen spør om kommunesammenslåing påvirker innbyggernes tillit til lokale og nasjonale politikere. I motsetning til tilsvarende studier fra Danmark, finner vi ingen effekter på tillit.
To kapitler i engelskspråklige bøker sammenfatter norsk lokalvalgsforskning for et internasjonalt publikum, og bidrar dermed til internasjonalisering. Det ene er et kapittel om Norge til en håndbok om lokalvalg i Europa, mens det andre er et kapittel om lokalvalg i en håndbok om norsk politikk.
1) Prosjektet har produsert forskning som bringer fagfeltet framover. Prosjektet innebærer et løft for forskningen i Norge, og resultatene er også relevante for undervisningen ved universiteter og høyskoler. Prosjektet bidrar samtidig til den internasjonale forskningen gjennom artikler i internasjonale tidsskrifter og gjennom å oppsummere norsk forskning i håndbøker beregnet på et internasjonalt publikum.
2) Prosjektet har bidratt til økt samarbeid innenfor lokaldemokratiforskningen. Det gjelder dels i Norge, der mange ulike forskningsinstitusjoner har samarbeidet. Prosjektet har aktivt bidratt til å bringe forskere fra ulike miljøer sammen, ved at mange av kapitlene i de to bøkene fra prosjektet er skrevet i samarbeid mellom forskere fra ulike institusjoner. Det gjelder også internasjonalt, gjennom deltakelse på nordiske og europeiske konferanser og gjennom initiativ til samarbeid mellom lokalvalgsundersøkelser i ulike land; the "European Network on Local Election Studies (ENLES)".
3) Prosjektet har produsert surveydata som er overlevert til Sikt og dermed til nytte for forskere og studenter også utenfor prosjektet. Dette datamaterialet inngår i en tidsserie som startet med den første lokalvalgsundersøkelsen i 1995. Det er også utarbeidet en samlet datafil for alle lokalvalgsundersøkelsene fra 1995 og til og med 2019.
4) Prosjektet er til nytte for offentlige myndigheter som Kommunal- og distriktsdepartementet, Valgdirektoratet og kommunene (ofte gjennom KS). Dels kan forskningsresultatene være nyttige i seg selv, og dels bygges det opp en kunnskapsbase som er relevant for evalueringer og annen oppdragsforskning. Prosjektdeltakerne har også holdt foredrag for slike forvaltningsinstitusjoner.
5) Prosjektet er nyttig også for andre brukergrupper, som medier, politiske partier og offentligheten ellers. Prosjektets deltakere stiller ofte opp for mediene til intervjuer om lokalvalg og lokaldemokrati, både ved og mellom valg. Prosjektdeltakerne skriver også selv kronikker og lignende. Blant annet har flere prosjektdeltakere vært faste spaltister i Kommunal rapport og for Altinget.no.
The aim of this proposal is to provide both continuity and innovation to the NLES, which have been carried out since 1995. Throughout this period, the NLES have been led from the Institute for Social Research, Oslo, in close collaboration with other research institutions. Our aim is to build on this series of earlier studies and provide continuity regarding institutional affiliation and research design. The project will continue to be led by the Institute for Social Research, in cooperation with several other research institutions. We will continue using a post-election survey as the main data source in the project. The main publication from both the 2019 and 2023 studies will be a book in Norwegian that aims to provide high-quality readily accessible research results relevant for policy-makers, students and the general public including the media.
An equally important goal is to renew the field of local election studies in Norway. New methodological approaches will be introduced, and research on new topics will pick up developments in Norwegian local politics, but the main renewal of this proposal is increased internationalization. No international network of local election studies exists. Systematic international cooperation regarding local election studies must therefore start from scratch, and our aim is to build such a network during the project period. Our starting point will be the Danish Local Election Studies, where comparable surveys are carried out. Moreover, the Danish project is currently in the process of establishing an international network of local election studies, in cooperation with Polish and Belgian researchers. Comparing Norway with Denmark will not only put the findings from the Norwegian case in perspective; it will also make it possible to exploit the comparative potential of the NLES better than has usually been the case, placing NLES at the forefront of comparative local election research.
