Tilbake til søkeresultatene

MARINFORSKHAV-Marine ressurser og miljø - havmiljø

Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks Salcod

Alternativ tittel: Effekter av lakseoppdrett på torskebestander SalCod

Tildelt: kr 16,7 mill.

Fiskere og folk i fjordene langs Norskekysten, har gjentatte ganger hevdet at gytetorsken ikke lengre kommer inn til sine tradisjonelle gyteområder når lakseoppdrettsanlegg blir etablert der. Siden bestanden av kysttorsk er minkende og sårbar, har mange også uttrykt bekymring for om dette kan være en av årsakene til nedgangen. I dette prosjektet, effekter av lakseoppdrett på torsk, skal vi på en helhetlig måte skaffe til veie kunnskap for å avklare om dette er korrekt, samt hvordan lakseoppdrett eventuelt påvirker torsken. Vi startet derfor vinteren 2019 med å undersøke en fjord, Frakkfjorden på grensen mellom Troms og Finnmark, før en planlagt oppdrettsetablering. I tillegg undersøkte vi en nabofjord med oppdrett (Langfjorden i Loppa), og en fjord som vil forbli uten oppdrett (Olderfjord i Kvænangen). På tross av utfordringer med Corona, så har vi greid å fange, merke med akustiske sendere og sette ut igjen mellom 50 og 100 innvandrende gytetorsk hver vinter, og ca. 50 større fjordtorsk, hver høst siden 2019. Adferden til disse blir registrert av et nettverk av lyttebøyer, som vi også har greid å vedlikeholde sammenhengende i snart fire år. Dette vil gi oss detaljert informasjon om adferd til torsk (WP 1). Vi har også fanget, tatt prøver av (blant annet for å skille mellom skrei og kysttorsk), merket og gjenutsatt mer enn 5000 ungtorsk. Disse vil gi oss ytterligere data over tetthet, vekst og vandring til mindre fjordtorsk (WP 2). I tillegg arbeider vi med fysiologiske effekter (blant annet vekst og fettsyresammensetning) hos torsk nært og fjernt fra oppdrettsanlegg (WP 3), samt hvordan torsk utnytter sjøbunnen, hvordan dette sammenfaller med bunndyrsamfunnene og hvordan disse igjen påvirkes av oppdrett (WP 4). Vi har også gjennomført en kunnskapsoppsummering av eksisterende litteratur over kjente effekter av lakseoppdrett på torsk, inkludert pågående norske prosjekter. I artikkelen «Movement diversity and partial sympatry of coastal and Northeast Arctic cod ecotypes at high latitudes» eller «Torsk mot strømmen», fant vi ut at vandringsmønstrene til kysttorsk og skrei ikke alltid er så forskjellige som man har trodd. – Skreien forlater fjorden i større grad enn kysttorsken etter gyting, men det var flere skrei enn forventet som ble værende inne i fjorden samtidig som en stor andel av kysttorsken forlot fjorden. Dette, sammen med arbeider på vekst og fettsyresammensetning (innsendt artikkel), vil danne grunnlag for oppdaterte risikoråd (innsendt artikkel) i neste utgave av Havforskningsinstituttets rapportserie av «Miljøvirkninger av Norsk Fiskeoppdrett» (WP 5, 2024), på samme måte som vi i 2022 gjennomførte et tilsvarende arbeid på «effekter av torskeoppdrett på torsk». Ved å gjenta disse undersøkelsene etter en eventuell etablering av lakseoppdrett, håper vi å kunne tallfeste effekten av lakseoppdrett på overlevelse, rekruttering og vekst til torsken. Dernest skal vi gi gode råd til myndigheter, næring og befolkning om hvordan vi kan sikre og utvikle systemet for vekst i oppdrettsnæringen samtidig som vi tar vare på våre ville torskebestander og fiskerier (WP 5 og 6). Etableringen av det planlagte oppdrettsanlegget i Frakkfjord kom ikke på plass som forutsatt høsten 2021. Arbeidet med ny kystsoneplan fortsetter som en del av den interkommunale kystsoneplanen for Vest-Finnmark. I overenstemmelse med partnerne i konsortiet samt Norges Forskningsråd (NFR), ble det i 2022 bestemt at den mer komparative delen av det opprinnelige prosjektet (sammenligne en fjord med og en fjord uten oppdrett) skulle vektes høyere siden lakseoppdrett sannsynligvis ikke ville bli etablert i inneværende prosjektperiode. Det har derfor også i 2022 og 2023 blitt merket gytetorsk på vinteren og ungtorsk på høsten (wp1 og wp2) i Frakkfjord. I tillegg ble den oppdrettsintensive nabofjorden, Langfjord, også instrumentert med lyttebøyer høsten 2022 og det har blitt fanget, prøvetatt og gjenutsatt nesten 1000 småtorsk i 2022 og 2023. Vi har også fortsatt fysiologisk prøvetakning av torsk i begge fjordene (med- og uten oppdrett), for å sammenligne og forsterke koblingen oppdrett-bunnsamfunn-fisk. I tillegg har det blitt akustisk merket ca 100 torsk på vinteren samt ytterligere 100 ungtorsk på høsten 2022 og 2023. Dette vil gi et godt grunnlag for å sammenligne torsk i den oppdrettsfri Frakkfjorden med det oppdrettsintensive Langfjorden i påvente av oppdrettsanlegget eller dersom dette ikke bli etablert i det hele tatt. I månedsskiftet november/desember 2023 ble feltdelen av prosjektet derfor avsluttet, og alle lyttebøyene ble tatt opp og nedlastet for data. I 2024 vil vi intensivere opparbeiding og sammenstilling av data fra prosjektperioden, men feltarbeidet vil også fortsette som en del av Havforskningsinstituttets nye strategiske satsing «KystNord».

There are more than 1000 operational salmon farms along the Norwegian coastline, typically situated in fjords and often overlapping with the habitats of commercially and culturally important wild species. Despite the vast volume of salmon aquaculture in Norway, the full scope of its ecological impact is yet to be thoroughly investigated. In the proposed project, Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks (‘SalCod’), we aim to get a holistic view of the impact of salmon farming on wild Atlantic cod Gadus morhua populations in the Arctic region. To achieve this, we will use a suite of different approaches, including acoustic telemetry, mark-recapture studies, diet, growth- and maturation schedules and detailed examinations of juvenile habitat utilisation and associated benthic community structures. We will implement a before-after-control-impact (BACI) study design, working in northern Norwegian fjords with and without, and before and after, salmon farming over a five-year period. We will be able to quantify the impact of salmon farms on cod survival, growth, migration, spawning and recruitment, and collate this information in IBM and state-space models, allowing us to make broad inferences about the underlying mechanisms and identify the pressures from salmon farming on cod populations, how they vary interannually and upscale the results to the population level. This is at the heart of the Marinforsk Call.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MARINFORSKHAV-Marine ressurser og miljø - havmiljø