Flexible electricity use in households: barriers, opportunities and effects.

Flexeffect-prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd og har hatt som formål å skaffe helhetlig kunnskap om virkninger av ulike virkemidler rettet mot husholdninger for å utjevne effekttopper i nettet. Prosjektet har satt søkelys på den nye nettleien innført i Norge 1. juli 2022. Vi har undersøkt hvordan nettleien har påvirket husholdningers praksiser rundt strømbruk, motivasjon for energisparing og investering i ny teknologi. Prosjektet har også utforsket holdninger og forståelse knyttet til den nye nettleien og konsekvenser for ulike grupper av husholdninger. Videre er det vurdert hvilke grupper som ble hensyntatt under utformingen av den nye reguleringen for nettleien. Den nye nettleien har hatt til hensikt å stimulere husholdninger til å jevne ut strømbruken sin for å unngå eller redusere behovet for fremtidige investeringer i strømnettet. For å oppnå dette, ble det innført et månedlig beløp som graderes ut fra kundens eget maksimale forbruk inneværende måned, i motsetning til en fast sum likt for alle husholdninger slik det var tidligere. Samlet viser resultatene at mange av forbrukerne skjønte og var enige med formålet for ny nettleie og forbrukerfleksibilitet. Samtidig ble utformingen av nettleien ansett som vanskelig å forstå og tilpasse seg i hverdagslivet. Forbrukerne oppfattet strømmarkedet som komplisert, og den nye nettleien var intet unntak. Flere uttrykte også mangel på tillit til strømmarkedet (og i den forlengelse nettselskap). I tillegg har energipriskrisen ført til økt kritikk av kraftsystemet og hvordan dette reguleres. Nettselskapene fraråder også bruk av husholdningsapparater om natten på grunn av brannfare. Dette ble trukket frem av husholdninger, som dermed så få muligheter til å flytte forbruk på en meningsfull måte. Videre uttrykte mange bekymring for at den nye nettleien kan få uheldige og urettferdige fordelingsvirkninger. Forbrukere tar hensyn til flere faktorer knyttet til ny nettleie, f.eks. husholdningssammensetning, arbeidssituasjon o.l., enn det som ligger innenfor nettselskapenes nåværende mandat for utforming av nettleien. Våre funn viser også at det er krevende for forbrukere å ta i bruk ny teknologi for å øke forbrukerfleksibiliteten. Det har både en økonomisk kostnad og krever ressurser i form av tid, kunnskap og interesse. Et annet viktig moment er at strømbruk og relaterte praksiser er knyttet til arbeidsfordeling i hjemmet, som er delvis styrt av kjønnsroller. Intervjuene med husholdninger viser at å flytte strømbruk knyttet til husarbeid (f.eks. klesvask) vil gi merarbeid for kvinner, mens menn i større grad enn kvinner tar ansvar for å ta i bruk ny teknologi. Flexeffect-prosjektet finner også at selv om forbrukerhensyn var nevnt i den politiske prosessen for å innføre ny nettleie (høringsprosessene), var forbrukerne svakt representert i utformingen. Det var hovedsakelig aktører fra kraftsektoren og særlig nettselskap som ga innspill i konsultasjonsprosessen. Forbrukerhensynene som inngikk i konsultasjonene, har en tendens til å være svake og generelle. Dimensjoner som systembehov ble mer vektlagt enn forbrukerbehov, ikke minst forbrukeres evne til tilpasning. Det ble ikke gjennomført noen utredninger eller annen form for kunnskapsbygging om sårbare aktører. Det er en fare for at innspill gitt knyttet til spesielle forbrukere (f.eks. sårbare husholdninger) ikke er i tråd med deres verdier, meninger eller behov ved utformingen av tariffene. Oppsummert viser funnene fra Flexeffect at det er store kostnader for forbrukere knyttet til å endre forbruket slik det er tenkt, og det er en forutsetning at husholdningene har kunnskap, tid, interesse og økonomiske ressurser for å få til endring av vaner og bruke teknologi som hjelpemiddel. Videre er det et stort behov for informasjon til forbrukere knyttet til fleksibel strømbruk og hvordan nettleien fungerer. Fremtidige endringer i utformingen av nettleien bør også ha sterkere fokus på forbrukerbehov og representasjon. Flexeffect var et samarbeidsprosjekt med forskningspartnerne CICERO – Senter for klimaforskning (prosjekteier), Fridtjof Nansens Institutt, Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo (UiO) og Sintef Energi, samt brukerpartnerne Forbrukerrådet, Fornybar Norge, nettselskapet Elinett, Kongsberg eiendom, Norges vassdrags- og energidirektorat og Viken fylkeskommune. Flexeffect-prosjektet var også tilknyttet Include – Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling.

Det finnes lite kunnskap om fleksibel strømbruk i husholdninger i Norge, og forskning på fleksibel strømbruk og de sosiale og politiske dimensjonene i verden forøvrig. Dette gjelder hvordan husholdninger kan endre sin strømbruk, hvorvidt de har vilje eller mulighet til slike endringer. Ikke minst mangler vi kunnskap om hvordan dette påvirker husholdninger positivt eller negativt og hvordan slike virkemidler utformes og oppfattes i samfunnet som helhet. Energipolitikk i Norge har også gjennomgående lite søkelys på forbrukere og forbrukerhensyn. Det antas at den teknologiske utviklingen eller økonomiske insentiver vil være tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt av virkemidler knyttet til fleksibel strømbruk. Flexeffects resultater viser at dette ikke er tilfelle. Flexeffect bidrar med ny kunnskap på forskningsfronten som har nytteverdi både for norske og internasjonale forskningsmiljøer. De vitenskapelige publikasjonene bidrar med utvikling av konseptuelle rammeverk og teori for å forklare forbrukeres utfordringer med fleksibel strømbruk og å ta i bruk relevant teknologi, samt metodiske verktøy for å analysere prosessen for utforming av den nye nettleien og implikasjoner for rettferdighet. En helhetlig forståelse av de sosiale og politiske dimensjonene av slike virkemidler er avgjørende for å lykkes med et grønt skifte som har aksept i samfunnet og som ikke har uønskede, urettferdige virkninger på enkelte forbrukere. Videre er kunnskapen av betydning for både beslutningstagere innen myndigheter, reguleringsmyndighetene og blant aktører som nettselskap og interesseorganisasjoner. I rapporten Forbrukerfleksibilitet: Et kunnskapsgrunnlag for å forstå husholdningers oppfatninger og muligheter gis det også konkrete anbefalinger knyttet til behov for informasjon og mulige verktøy for husholdninger, samt behovet for å integrere forbrukerbehov og mulige konsekvenser for folks tillit til kraftsystem og myndigheter i eventuelle endringer av nettleien i fremtiden.

This project addresses the effects of policies for reducing peak-load electricity demand in Norwegian households on the households' energy practices, motivations for energy savings, scheduling of electricity use and energy investments. We also address how the consequences of policies for increased electricity demand flexibility (EDF) vary between different socio-economic groups. Both questions are important to build knowledge on how households may be motivated to respond to capacity constraints in a flexible manner, which is the main aim of the project. We rely on social practice theory, socio-technical systems theory and theories of organizational fields to broaden the perspective for understanding energy use and effects of policy instruments beyond psychological and economic theories. A mixed method approach is used with both surveys, focus groups and qualitative in-depth interviews. The project has four main parts: - An investigation of how information and promotion material for EDF are understood and utilized by different household groups, and their attitudes to capacity pricing. - An analysis of how different instruments to influence EDF affect various groups of households, their scheduling of electricity use, energy practices, and their motivations for energy savings. - An analysis of how instruments to influence EDF affect households' motivation for investing in solar PVs and batteries for storage, and their scheduling of electricity use. - An investigation of how policies for EDF are being developed in Norway and Sweden, and the political feasibility of different instruments suggested for regulating peak load electricity demand in households. The project will be conducted by CICERO (project lead), SUM, FNI and SINTEF Energy Research AS, Lund University and University of Otago in addition to user partners providing in kind contributions to the project. It is interdisciplinary and relies on co-production of knowledge with the users involved.