Quantification of fault-related leakage risk

FRISK prosjektet setter søkelys på risikoen relater til forkastninger i reservoarer som skal kvalifiseres for lagring av CO2. Alle FRISK partnerne har hatt god progresjon i arbeidet med å ta i bruk ny kunnskap om væskestrømning i forkastninger og bygge modeller som kan brukes for vurdering av forkastningsforsegling og risiko. To arbeider på kvantifisering av usikkerheter i seismisk tolkning av forkastninger er publisert og viser effekter for videre forkastningsanalyser og modeller. Nye eksperimentelle data på permeabilitet i karbonatrike forkastninger et utført i samarbeid med Universitetet i Leeds, datasettet vil bli fulgt opp og presentert i 2022. For å øke forståelsen for usikkerheten for typiske permeabiliteter for forseglende bergarter som dekker CO2 lagringsenheten, har vi samle data fra NGI sin eksperimentelle database. Dataene er videre brukt for å bygge en modell for å beregne lekkasjerater langs forkastninger i Hoda Platform området. Det nye modelleringsverktøyet har mulighet for å legge inn forskjellige modeller for permeabilitet og tykkelse på forkastning soner og egner seg for systematiske studier av usikkerheter. Arbeidet er presentert på TCCS konferansen og som et NCCS åpent webinar. Arbeidet med å legge inn strømning opp langs forkastinger i overliggende sedimenter som en del av reservoar simuleringer er påbegynt. Et første arbeid som beskriver redusert permeabilitet i forkastninger inne i reservoaret er beskrevet i TCCS konferansebidrag. Metoder for hvordan komplekse strukturer som forkastninger best håndteres i reservoarsimularinger er under utarbeidelse og arbeidet med å ta i bruk resultater fra nye forkastningsmodeller i reservoarsimuleringer vil bli jobbet vider med. FRISK prosjektet har hatt mage møter med industripartnerne i prosjektet der modellene og behovene til industrien har vært diskutert. Internasjonalt samarbeid har vært noe begrenset i 2021 på grunn av covid 19 restriksjoner, men vi håper å få til mer av dette i 2022.

Prediction of fault seal integrity has been identified as a major technology gap and obstacle for qualification of CO2 storage within faulted reservoirs with structural traps. Existing workflows and methods have limitations when it comes to including along-fault flow and dynamic changes related to increasing reservoir pressure during injection. The FRISK proposal has the ambitions to improve the fundamental understanding of fluid flow in faults and contribute to a better framework for fault derisking with application for CO2 site qualification. The proposed research activities is focused towards the Smeahia case study and includes: (1) mapping and quantification of fault complexity as a base for 3D risking of faults, (2) constrain static and dynamic fault flow properties from experimental data and field observations, (3) develop effective along-fault flow models and (4) quantify uncertainty in key controlling parameters and leakage rates. The main findings will be integrated and synthesised to quantify the fault related leakage-risk and outline how the new findings may contribute to the structural derisking for Smeaheia. Reduced uncertainty in fault related leakage risk may enable qualification of potential geological CO2 storage sites in the North Sea. Hence, the FRISK project answers directly to the priority area of the CLIMIT call on Large-scale storage of CO2 on the Norwegian shelf in the North Sea.