Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

The biosynthetic protein transition: assessing impacts, outcomes and opportunities for Norways post-animal bioeconomy

Alternativ tittel: Overgangen til kunstig protein: evaluering av virkninger og muligheter for en bioøkonomi etter dyrene

Tildelt: kr 10,0 mill.

Da Protein2.0 ble innvilget i 2018 var det 30 oppstartsbedrifter som jobbet med laboratorie-dyrkede proteiner, basert på begrensede oppstartsmidler. Nå, tidlig i 2023, er over 300 oppstartsbedrifter i gang med utvikling av kjøtt- og melkeproteiner (enkelte av dem verdt over en milliard USD), og den kommersielle infrastrukturen er voksende. I 2021 opplevde den cellulære prroteinsektoren for første gang at andelen av investeringskapitalen for alternative proteiner var større enn for plantebaserte proteiner (2,07 mrd. USD mot 1,93 mrd. USD). Livssyklusanalyser antyder samtidig at nye proteinprodukter kan innebære betydelige reduksjoner i klimagasser, arealbruk og vannbruk. Historien om det cellulære landbruket utgjør en av to nøkkelteknologier. Selskaper basert på presisjonsfermentering har allerede produkter på markedet i USA. Perfect Day, for eksempel, produserer mysepulver for en rekke produkter; fra iskrem til kroppsbyggingspulver. Det israelske selskapet Remilk og det amerikanske selskapet Change Foods kunngjorde i 2022 at de bygger fabrikker i Danmark og Emiratene som produserer melk tilsvarende hhv. 50.000 og 10.000 kyr. Lab-dyrket kjøttprotein er derimot ikke kommersielt tilgjengelig ennå. Mosa Meat og Eat Just er i ferd med å bygge mindre fabrikker i Singapore, men vitenskapen og den kommersielle levedyktigheten til dyrket kjøtt er fortsatt usikker. Nylig har de store matvareselskapene General Mills og Unilever lansert interne oppstartsbedrifter basert på presisjonsfermentert protein. Mange oppstartsbedrifter har produksjons-, forsknings- eller distribusjonsavtaler med store matvareselskaper (f.eks. Cargill og Tyson). Regulatorisk sett definerte det amerikanske mat – og legemiddelverket Upside Foods sitt dyrkede kjøtt som trygt å spise i november 2022, som den første avgjørelsen av sitt slag for dyrkede kjøttprodukter. Dyrkede proteinprodukter har ennå ikke blitt sendt til EU for godkjenning som "novel food" (ny mat), noe som betyr at det ennå vil ta minst to år før et slikt produkt er på markedet. En viktig begrensende faktor vil være utvikling av nok bioreaktor-kapasitet. Selv om dyrkede proteiner kan produseres til samme pris som konvensjonelle, vil volumene være svært små i mange år fremover. Protein2.0 har bidratt vesentlig til forståelsen av den sannsynlige betydningen av dyrkede proteiner. Noen av de viktigste funnene er: Det har vært stor mediedekning rundt de positive miljøegenskapene til dyrket protein, dets evne til å effektivisere landbruket, og matproduksjonsgevinster. Vi fant imidlertid at mer problematiske forhold ikke blir fremhevet eller vurdert. Hva skjer for eksempel med bygdesamfunn, hvem skal opprettholde landsbygda, og hvilke nye miljøproblemer kan dukke opp? Vi vil derfor gjøre beslutningstakere bevisste på at ikke alle utfall nødvendigvis er positive. Vi har også gjennomført en undersøkelse av nordmenns vilje til å prøve produktet. En studie med 1207 forbrukere fant at mer enn 50 % hadde en nøytral eller positiv innstilling til å prøve produktet, med høyest interesse blant yngre folk, menn, mer innovative mennesker og vegetarianere/veganere. Respons på faktiske produkter vil bli positivt påvirket av gode miljøeffekter, pris og næringsverdi, mens negativt påvirket av evt. dårlig lukt, smak, tekstur eller utseende. Modellering av den økonomiske effekten av dyrket protein på norsk landbruk antydet at næringa vil bli «moderat påvirket» av en langsom introduksjon, med mest innvirkning relatert til importert mat. Modellen antydet også at norsk svinekjøtt og fjærfe kan miste evnen til å øke betydelig i fremtiden. En rask introduksjon av dyrket protein ville ført til større skade på landbruket, ifølge modellen. Disse resultatene skilte seg fra resultatene til den agentbaserte modellen (ABM). ABM er imidlertid en mer kompleks modell som tar hensyn til andre aktører, som meierier, detaljhandelsaktører og slakterier, og som slik inkluderer utforsking av gjensidig avhengighet og tilbakekoblinger. Den norske ABM-modellen antydet at landbruksregioner med høy andel av spesialisert kjøtt- og melkeproduksjon er sårbare for en kommersielt konkurransedyktig dyrket protein-industri. Nedleggelse av meierier og slakterier som følge av konkurransen kan ha en smitteeffekt på gårder innenfor samme geografiske nedslagsfelt. Befolkningsvekst kan redusere virkningen av dyrket protein. Intervju med 28 aktører i det norske matsystemet avdekket en rekke felles synspunkter, deriblant: Det er mer sannsynlig at dyrkede produkter importeres enn at de produseres lokalt; en storstilt overgang til norskbasert produksjon vil i betydelig grad forstyrre den norske desentraliserings-orienterte landbruks- og bosettingspolitikken; og det høye nivået av dyrevelferd kan føre til at forbrukerne i Norge i mindre grad vender ryggen til konvensjonelt kjøttkonsum. En anbefaling fra prosjektets sluttkonferanse er at Norge bør vurdere å lansere en alternativ proteinstrategi (som dekker alle nye proteinkilder).

Protein2.0 has played an important role in raising awareness about this potentially highly disruptive technology. In terms of the scientific community we have four peer reviewed published publications, three submitted publications, and four further publications nearing completion and planned for submission in the first half of 2023 – a total of 10 (promised 7). The project has also involved considerable dissemination. Project findings (media articles and presentations) were presented on 35 occasions (promised 22) including three invited keynotes: the 6th International Scientific Conference on Cultured Meat, the “Transforming Meat: climate, culture, animals” (Research Council funded) workshop, and a Lincoln University post-grad seminar day. Arguably the best indication of impact can be found in the additional collaborations spawned by the project. In 2020 Protein2.0 was invited to join the Danish "Cultured Meat – Nordic Take" network. Through this network we were contacted by both Danish and Finnish researchers working on consumer response who distributed the Protein 2.0 questionnaire to representative samples of Danish and Finnish consumers. In addition, Protein 2.0 researchers contributed to the development of and are now involved in the recently funded Research Council project “Arrival of Cellular Agriculture-Enabling Biotechnology... solutions for food production” (2023-2025) and the project “Protein Futures: Future Scenarios for Land-Use in Aotearoa, New Zealand” (2022-2023). Despite Covid occurring during the main part of the project and limiting contact, the project has made contact with numerous stakeholders from across the industry including Tine, seafood industry representatives, farmers’ associations, animal welfare groups, and government organisations – all of whom were present at the final conference in December 2022. While it is difficult to know the extent to which “individuals, businesses and policy-makers” are able to respond better as a result of the project, with 35 separate presentations of project findings as well as the promised project website, the information has been made widely available. We also developed an agent based model with the James Hutton Institute. This model (based on Norwegian farm data) is available through an open public licence and can be accessed, utilised, and developed further by researchers in Norway (https://doi.org/10.5281/zenodo.7585878). As the future of cultured protein becomes more certain it may be refined and used for planning responses in the future – in particular assisting in scenario creation.

Within the last 5 years the synthetic production of meat and other animal products has gone from science fiction to reality. Everything from burger meat to egg whites can now be produced without the involvement of a living animal, with many products likely to become commercially available in the next decade. This technology has the potential to enhance food security, reduce the need for industrial agriculture, lower climate gas emissions, promote environmental sustainability, and create new knowledge-based industries for food production in Norway. However, it is also likely to prove extremely disruptive to existing bio-based industries. For example, start-ups are already working on on the production of synthetic salmon and other fish, while the synthetic production of milk and meat is likely to represent a direct challenge to Norway’s farming sector. Although synthetic production systems are currently too small to challenge conventional protein industries, research is underway to both improve manufacturing processes and increase the scale of production. The introduction of synthetic animal protein to supermarket shelves is simply a matter of time. The aim of PROTEIN2.0 is to assist Norway prepare for this eventuality by assessing the likely impacts, outcomes and opportunities provided by the technology. The project focuses on evaluating the protein technologies, assessing consumer response to the concept of consuming synthetic animal protein, and understanding the likely impact of the technology on global food systems. We then use these evaluations to inform economic and social simulation models which will, with user guidance, (a) explore the effect of synthetic proteins on the wider economy and biosectors, and (b) create scenarios of change for evaluation. Scenario evaluation will lead to recommendations for response. The main outcome of the project will be to assist Norway to prepare for the arrival of synthetic animal proteins in the coming decades.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram