A Green Light for Aquaculture? Sustainable Innovation and Growth in Norway

Dette prosjektet har undersøkt hvordan og i hvilken grad ny politikk, og nye reguleringer og forvaltningstiltak underbygger, fremmer eller hemmer miljømessig bærekraftig lakseoppdrett. Det har fra et juridisk perspektiv studert i hvilken grad trafikklyssystemet, hvis hovedmålsetning er å fremme bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen, har hatt tilsiktede effekter, og hvordan det kan oppnås bedre virkemiddelbruk. Videre har prosjektet bidratt til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget til trafikksystemet ved å se på sammenhengen mellom reguleringer og ville laksebestander. Det har dokumentert forekomsten av lakselus i oppdrettsanlegg og ulike produksjonsområder, med særlig fokus på å analysere risikoen for lakselusindusert villfiskdødelighet. Det har studert sammenhengen mellom reguleringer av lakselus i oppdrettsanlegg og utviklingen av ville laksebestander over tid. Norges forvaltning av miljøproblemer som lakselus har også blitt studert komparativt ved å sammenligne politikken, vitenskapsgrunnlaget og reguleringene i Norge med i andre store lakseoppdrettsland, som Scotland, Irland og Canada, BC. Videre har prosjektet undersøkt sammenhengen mellom incentivordninger og innovasjon for å sikre økt miljømessig bærekraft, både fra et økonomisk perspektiv, og fra et avlsbasert innovasjonsperspektiv. Til slutt har også prosjektet studert hvordan kystkommuner i nord, midt og vest Norge vekter og håndterer miljøhensyn opp mot ønsker og behov om ytterligere vekst. Med dette som utgangspunkt har prosjektet søkt å evaluere hvordan og i hvilken grad norsk politikk forvaltning av lakseoppdrett sikrer miljømessig bærekraft i sektoren.

Gjennom studier på dette prosjektet har FNI videreutviklet sin kjernekompetanse på reguleringer, forvaltningstiltak og politikk for å fremme miljømessig bærekraftig lakseoppdrett. Et sentralt formål har vært å reise kritiske spørsmål til kunnskapsgrunnlaget for reguleringene, analysere deres tilsiktede og utilsiktede effekter, med tanke på å identifisere muligheter for bedre virkemiddelbruk. Som et ledd i dette har vi vært aktive i å formidle funn fra prosjektet til forvaltningsorganer, interessegrupper og offentligheten. Resultater fra prosjektet har vært av vesentlig betydning for kunnskapsutviklingen om negative effekter av lakselus på ville laksebestander, reguleringer av lakselus i oppdrettsanlegg og miljømessig bærekraftig innovasjon. Prosjektet har også hatt betydning for samfunnsdebatten og norsk politikkutforming. Sentrale funn har blitt diskutert av ekspertgruppen i trafikklyssystemet og presentert for miljøvern- og fiskeriministre. Forskningen har også blitt tatt i bruk av interessegrupper i utlandet.

This project focuses on how new policy instruments in Norwegian aquaculture, including the Traffic Light System (TLS), Development Permits (DPs) and the Aquaculture Fund (AF) are implemented and stimulate innovation towards environmentally sustainable aquaculture production. It develops a novel theoretical framework combining different approaches to studying how the design and coordination of policy can spur industry innovation to enable goal attainment. Based on this framework, we propose that shifts towards environmentally sustainable production is likely to reflect appropriate design with strong horizontal and vertical coordination of push and pull policies. In our research, we first we examine the interrelationships of new policy instruments and the broader aquaculture governance regime, and assess how implementation and innovation can enable and/or hinder more environmentally sustainable production. Second, we conduct in-depth analysis of how the implementation of new policy instruments affects two promising innovation pathways, genetic and mechanical innovation, and the related consequences for environmentally sustainable production. Third, we study how the new policy instruments are implemented and stimulate innovation locally within three Norwegian production areas. The objective is to analyze whether and how local innovation can help explain the degree of- and variation in environmentally sustainable production among different production areas. Finally, we synthesize lessons from the empirical investigation of early effects and impacts of new policy instruments, with a view to promote environmentally sustainable production.