Norwegian wild berries – increased predictability and value creation

Det bugner av ville bær i norske skoger og fjell, men kun 4-5 % av alt som modnes høstes. Interessen for denne råvaren er imidlertid stor både fra private og fra ulike kommersielle aktører. Alle ønsker gode avlinger med høy kvalitet og lett tilgang til råvaren. I prosjektet WILDBERRIES er det blitt utviklet modeller og verktøy som kan hjelpe oss med å anslå hvor, når og hvilken kvalitet bærene har i en gitt sesong. I prosjektet er tyttebær valgt fordi dette er et bær med lange tradisjoner i Norge, det inneholder mange interessante stoffer og har potensiale for innovasjon. I første prosjektår ble 7 egnede områder identifisert i ulike geografiske regioner fra Pasvik i nord til Ås i sør. I hvert område ble flere testruter etablert. De ulike områdene og rutene representerte en variasjon i skogstype, alder på skog, skogens tetthet, artssammensetning, jordsmonn, helling, vinkling på hellingen i tillegg til en nord-sør gradient. Gjennom tre sesonger (2019-2022) ble blomster, antall bær og avling registrert og skogen ble kartlagt slik det gjøres i Norsk Landskogtaksering (Norwegian National Forest Inventory). Det ble også tatt bærprøver fra alle lokasjonene i sesongene 2019-2021 for kvalitetsanalyser. Med utgangspunkt i kartdata, innsamlet data fra testrutene og klimadata fra nærmeste meteorologiske stasjon ble det utviklet to ulike modeller; 1) Modell på dekningsgrad og 2) Modell for avling. De to modellene ble slått sammen for å lage kart som viser områder der det er mest sannsynlig å finne tyttebær i Norge. Optimale forhold for tyttebær er at høyden på skogen er ca. 12 m og gjennomsnittstemperatur i sommermånedene juni – august er 12 - 13°C. Dersom skogen, og spesielt underskogen, blir for tett blir det mindre tyttebærlyng. Tyttebær trives også best i sør og vest-vendte hellinger som er varmere og tørrere. I nordvendte skråninger blir det fuktigere og den tørketolerante tyttebæra vokser dårligere. Modellen viste også at dekningen av tyttebær er bedre i sør og i innlandet enn i nord. Kontrollerte forsøk i klimarom viste at både lysintensitet (varierer med skogens tetthet) og lyskvalitet (varierer med breddegrad og grad av skygge) påvirker bærkvaliteten. I tillegg til miljøpåvirkning viser forsøkene at kvaliteten påvirkes av hvor i landet tyttebærplantene kommer fra. Ulike fenoliske forbindelser påvirkes mest av temperatur mens aromatiske forbindelser, som påvirker smak og kvalitet, i stor grad påvirkes av opprinnelsessted. Holdbarheten til tyttebærjus ble testet gjennom varmebehandling og lagring. Varmebehandling av jusen, som er vanlig gjennom prosesseringen, hadde ingen effekt på innholdet av fenoliske forbindelser. Varmebehandlingen bør imidlertid ikke vare mere enn 10 min ved (85–95°C). Innholdet av anthocyaniner (rødt fargestoff) er minst stabilt og lagring ved lave temperaturer er nødvendig for å bevare den fine røde fargen. Tyttebær jus og saft kan oppleves som bitter og sure, og det er nødvendig å tilsette sukker for å maskere den sure smaken. Kunstige søtstoff kan være alternativer til sukrose. Tilsetting av aspartam eller en blanding av aspartam og acesulfame K påvirket ikke smaken på jusen og heller ikke stabilitet gjennom varmebehandling og lagring. Tilsetting av vanilje økte også følelsen av søt smak i smoothies. Både markedsanalyser og intervjuer viser at det er stor interesse for norske ville bær fra ulike næringsaktører, men at både tilgang og pris er utfordringer. Mulighetene ligger i ulike produkter med høy kvalitet som fremstår som ekte, rene og sunne. Tilbakemeldingene fra næringsaktørene er at det ønskes økt publisitet og markedsføring på ville bær som en ressurs. Det asiatiske markedet kan være interessant i forhold til eksport. En kokk testet ut nye innovative produkter med tyttebær i prosjektet. Smoothies, emulsjoner, geler og tørkede bær ble evaluert i WILDBERRIES prosjektgruppen som lovende for kommersiell utvikling.

Predication models for both annual yield and quality have been devloped. The maps will be available on Kilden (https://kilden.nibio.no) and two scientific manuscripts are under preparations. In addition a Norwegian version of the Finnish "Berryobservations" platform (in Norwegian "Bærobservasjoner") are available as a prototype software at the NIBIO server. In this platform users can enter information on forest type, flowering and berry yields. The outcome of the maps and digital tools will enable both businesses and everyman to get information on promising picking areas and generate more awareness of wild berries. Quality analysis have given new knowlegde on how the quality varies with environmental factors in addition to geographical regions. This knowledge will have impact on further business developement. Innovative new products from lingonberries have been tested and processing and storage of lingonberry juice have been optimized. WILDBERRIES has created an increased interested for wild berries with numerous newspaper articles and interviews.

Woods and wilderness cover most of the land areas in Norway. These areas are abundant of valuable renewable resources, including wild berries. The demand for wild berries has increases dramatically due to health benefits and excellent taste. In our neighboring countries, wild berries are already a big industry. In Norway, the everyman's right allows picking of wild berries no matter who owns the land. Nevertheless, Norwegian wild berries are almost non-existent on the market, leaving the berries unexploited in the forests. One of the key challenges is the access to the berries in the Norwegian topography. The availability and quality of wild berry yield varies from year to year and from locations to location. By utilizing knowledge and modelling expertise from Finland, WILDBERRIES seek to develop tools to map areas with high yields and/or high quality of wild berries as well as getting new knowledge on key climatic conditions, which affect the yield. In order to utilize the wild crop commercially, it must be profitable. Due to high labor costs, Norwegian raw material cannot compete on product price. However, innovative solutions and new knowledge on quality aspects can open possibilities for innovation and value creation. Furthermore, to increase possible value creation, WILDBERRIES will enlighten innovation potential and new product opportunities. The focus will be on lingonberry and in selected high yielding areas. We believe that the knowledge will have high transfer value for other wild berry species and non-wood forest products. By interdisciplinary collaboration from start to the end of the value chain, WILDBERRIES seeks to meet the key challenges for an increased utilization on a renewable resource. In the time of bioeconomy an unexploited environmentally friendly resource is too good to leave untouched.