Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Reindeer CWD prion ecology: Risk of dissemination by sheep

Alternativ tittel: Eksponering av sau for skrantesyke-prioner: Risiko for spredning av sykdommen

Tildelt: kr 10,0 mill.

Hovedmålet i prosjektet er å klarlegge om skrantesyke (CWD) hos villrein kan overføres til sau og hvilken rolle sauen kan ha i å spre sykdommen. I 2016 ble prionsykdommen CWD diagnostisert for første gang i Europa hos en villrein fra Nordfjella. Høsten 2017 og vinteren 2018 ble hele villreinbestanden i Nordfjella sone 1 på over 2000 dyr skutt i et forsøk på å stanse sykdommen. Sone 1 er brakklagt for villrein i minst fem år. Omtrent 70.000 sau vil fortsatt beite i fjellområdet i karanteneperioden. I september 2020 ble de første tilfellet av smittsom CWD utenfor Nordfjella funnet hos et reinsdyr på Hardangervidda, og i oktober 2022 ble det funnet et nytt tilfelle i samme område. Sykdommen er dermed ikke lengre isolert til ett område og derfor under mindre kontroll. Det er også påvist sporadisk, ikke smittsom CWD hos elg og hjort. Klassisk CWD, slik vi ser det hos villrein, er en svært smittsom sykdom som kan smitte direkte mellom hjortedyr eller via miljøet der smittestoffet (prioner) kan bevare smitteevnen i mange år. Sau som beiter i Nordfjella blir trolig eksponert for prioner. I beiteområdene har det vært mange saltsteinsplasser som både sau og reinsdyr har besøkt. Disse områdene utgjør høyrisikoområder for miljøsmitte av CWD. De gamle saltsteinsplassene ble derfor gjerdet inne og nye satt opp etter at reinsdyrene var borte. I arbeidspakke 1 undersøker vi nærmere om sau kan bli smittet med CWD og utvikle sykdom, eller være friske smittebærere. Vi har hatt to ulike smitteforsøk med til sammen 12 dyr (og to kontroller) der CWD-smittestoff fra reinsdyr har blitt gitt til unge lam. Ett av forsøkene er avsluttet og det andre er i avslutningsfasen. Vi har tatt blod- og avføringsprøver jevnlig, og i tillegg biopsier (vevsprøver) fra lymfatisk vev i endetarmen. Ved de avsluttende obduksjonene har det blitt tatt en rekke prøver fra ulike vev fra hvert enkelt dyr. Vi er kommet langt i analyseringen materialet fra det forsøket som er avsluttet, men ingen resultater er publiseringsklare. I denne arbeidspakken blir det brukt nye og sensitive metoder for å påvise prioner, i tillegg til de tradisjonelle metodene som har vært etablert i lang tid. I arbeidspakke 2 har vi undersøkt lymfatisk vev i endetarmen fra over 500 lam og sau, og i tillegg lymfatisk vev i tynntarmen fra 37 lam som har beitet i to ulike områder i Nordfjella. Vi påviste ikke prioner i noen av disse prøvene ved bruk av to ulike teknikker (immunhistokjemi og ELISA). I tillegg analyserte vi historiske GPS-data (arbeidspakke 3) fra reinsdyr og sau (som også inngikk i tarmundersøkelsene) for å se på bruk av samme beiteområder. Vi viste at det hadde vært tett kontakt mellom reinsdyr og sau med felles beiteområder. GPS-dataene inkluderte også bevegelsene til et CWD-smittet dyr. Dette arbeidet ble publisert i 2022. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9169292/ I arbeidspakke 3 bruker vi viltkameraer til å undersøke hvordan sau oppfører seg ved saltsteinsplasser (jordspising, slikker på overflater, beiting), og om sau og villrein har besøkt samme steder. Vi har tilgang til bilder fra 16 viltkamera plassert ut på saltsteinlokaliteter i Nordfjella i perioden 2017-2021, og ytterligere 16 viltkamera plassert ut i villreinområdene Knutshø og Forolhogna i løpet av samme periode. Bildebanken består av over 500.000 bilder. Disse er delvis analysert ved hjelp av AI (artifical intelligence). Dette arbeidet er delvis publisert og delvis under publisering som studentoppgaver ved Sveriges lantbruksuniversitet. I samarbeid med internasjonale eksperter undersøker vi jordprøver fra salteplasser i Nordfjella med sensitiv metodikk som skal være i stand til å detektere svært små mengder prioner. Undersøkelsene har foreløpig påvist små mengder prioner i prøver fra enkelte saltsteinsplasser i sone 1 i Nordfjella (der bestanden ble utryddet) og i én enkelt prøve fra sone 2, hvor det fortsatt er villrein. I arbeidspakke 4 undersøkte vi om reinsdyr-, elg- (to ulike isolater) og hjorte- prioner og saue-scrapie førte til feilfolding av ulike arters normale prionprotein (PrP), og dermed vurdere potensialet for at CWD kan overføres til andre arter, inkludert norske hjortedyr, sau og geit. Via jakt og ordinær slakting ble hjernemateriale samlet inn fra alle disse artene. Dette materialet ble PrP-genotypet og vi undersøkte både genotyper som er mottagelige for CWD (hjortedyr) og scrapie (sau og geit), og genotyper som er lite mottagelige for disse prionsykdommene. Resultatene viste at reinsdyr CWD og scrapie oppførte seg tilsvarende og smitte ble oppformert i de fleste mottagelige hjernene. Elg- og hjorteisolatene oppformerte seg i et mer begrenset antall hjerner og kun hos hjortedyrarter. Rådyrhjernen var mottagelig for prioner fra tre ulike arter, noe som indikerer at også denne arten kan utvikle prionsykdom. Dette er den hjorteviltarten som overvåkes minst i Norge. Arbeidet ble publisert i 2023. https://veterinaryresearch.biomedcentral.com/articles/10.1186/s1356

In April 2016, the prion disease chronic wasting disease (CWD) was diagnosed for the first time in Europe in a Norwegian reindeer from Nordfjella. Culling of over 2000 reindeer in Nordfjella zone 1 was completed during winter 2018. The area is quarantined for at least five years before restocking. During this period, stringent measures and intensified surveillance are undertaken to prevent CWD from spreading out of Nordfjella. Approximately 70 000 sheep will continue to graze in the area during the quarantine period. Prion diseases are fatal brain disorders and encompass Creutzfeldt-Jakob disease in humans, bovine spongiform encephalopathy in cattle, CWD in cervids and scrapie in sheep and goats. CWD is highly contagious and transmits directly between animals or via the environment where prions can reside for many years. Traditional salt lick spots are most likely high-risk areas for environmental exposure of CWD prions. In zone 1 of Nordfjella, all salt licks are now fenced in, but until late July 2018 sheep had access to these spots. However, the surrounding areas might be contaminated and are still accessible. A carrier state of the disease in sheep cannot be excluded and raises questions regarding spread of CWD prions as well as food safety. This interdisciplinary project will investigate the possible uptake and transmission of reindeer CWD to sheep, and elucidate which role sheep that graze in Nordfjella may play in further spread of the disease. To address this we have; designed experimental studies were young lambs are exposed to CWD, collected material from sheep that have been grazing in Nordfjella, monitoring of sheep and reindeer behavior and collected environmental samples at salt lick spots, and designed in vitro studies that will explore agent characteristics. The future management of CWD has to be based on research. In this project, we highlight issues of great importance for Norwegian authorities, EU legislation, and sheep industry among others.

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder