SALCUL-prosjektet tar utgangspunkt i laksens kulturmiljø i Namsen/Namsenfjorden og Deatnu-Tana/Deanuvuotna-Tanafjorden for å løfte fram mangfoldet i praksiser, kunnskap og betydninger som knytter seg til laks som både biologisk og kulturelt fenomen. I tillegg legger prosjektet vekt på å utarbeide gode prosesser for kunnskapsdeling og samproduksjon av lokal og tradisjonell kunnskap, samfunnsvitenskapelig kunnskap og naturvitenskapelig kunnskap. Målet med prosjektet er å etablere en bredere kunnskapsbase for forvaltning av atlantisk laks. Med det håper vi å kunne bidra til en lakseforvaltning det er større enighet om.
Prosjektet baserer seg på lokal forankring og et nært samarbeid mellom ulike institusjoner og representanter for henholdsvis lokal og tradisjonell kunnskap, samfunnsvitenskapelig kunnskap og naturvitenskapelig kunnskap. Geografisk fokuserer prosjektet på to av Norges mest produktive lakseelver og deres tilhørende fjorder. Begge områdene inngår i ordningen Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder for særlig beskyttelse av de viktigste laksebestandene. Historisk har laksen hatt avgjørende betydning for de første menneskenes valg om å bosette seg i disse elvedalene. Også i dag har laksen stor verdi for befolkningen i disse områdene, gjennom dens bidrag til blant annet lokal kultur, identitet, diett, økonomi og sosiale relasjoner. Ved å undersøke ulike kulturhistorier, praksiser og kunnskap knyttet til laks i disse to områdene ønsker vi å oppnå en mer nyansert forståelse av mangfoldet i menneskers forhold til og kunnskap om laks.
Våren 2021 utga SALCUL-prosjektet rapporten «Forvaltning av laks.» Rapporten tar for seg kompleksiteten i norsk lakseforvaltning og legger vekt på å benytte et tilgjengelig språk i presentasjonen av de ulike nivåene og ansvarsområdene norsk lakseforvaltningen består av. I tillegg til å fungere som et oppslagsverk for de som måtte være interesserte i hvordan forvaltningen av laks foregår, er rapporten et nyttig grunnlagsdokument for det videre arbeidet i prosjektet. I tillegg har en slik oversikt vært etterspurt fra lokalt hold.
Koronasituasjonen har gjort det umulig å følge prosjektets opprinnelige datainnsamlingsplan gjennom arbeidsgruppemøter, workshops, feltarbeid og intervjuer. Dette har ført til at forrige års planlagte feltarbeidsperioder i både Deatnu-Tana og Namdalen først lar seg gjennomføre senhøsten 2021. Koronasituasjonen satte også en stopper for prosjektets planlagte internasjonale nettverksmøte. I samarbeid med International Year of the Salmon (IYS) har det opprinnelige nettverksmøtet blitt omgjort til et internasjonalt webinar med tittelen «Towards respectful and robust indigenous governance in salmon management systems.» Webinaret har som mål å samle representanter fra ulike urfolksorganisasjoner, forskere og forvaltere for å diskutere temaer som urfolkskunnskap om laks og lakseforvaltning, ulike forvaltningsmodeller og samproduksjon av urfolkskunnskap og vitenskapelig kunnskap. I tillegg til nettverksetablering vil webinaret resultere i en rapport som inkluderer eksempler på urfolks involvering i lakseforvaltning i nordområdene og diskuterer betingelser for respektfullt og effektivt samarbeid mellom representanter for urfolkskunnskap og vitenskapelig kunnskap. Samarbeidet vil også resultere i en vitenskapelig artikkel.
Siste års spesielle situasjon i Deatnu-Tana, der norske og finske myndigheter besluttet at det ikke skulle åpnes for laksefiske i Tanavassdraget i 2021, i tillegg til sommerens enorme invasjon av pukkellaks, har blitt fulgt tett av SALCUL-prosjektet. Dette har blant annet resultert i den populærvitenskapelige artikkelen «Fem på tolv for laksen», som tar utgangspunkt i villaksens krisesituasjon der det nå haster å ta grep. I artikkelen åpnes det for at kriser kan bidra til konstruktiv endring, og forfatterne trekker paralleller til forvaltningen av marine ressurser, torskekrisa på 80-tallet og innføringen av Havressurslova i 2009. Her ble fokuset endret fra å forvalte fiskeriene til å vektlegge helhetlig, økosystembasert fiskeriforvaltning. Villaksen har imidlertid til gode å bli forvaltet som del av et komplekst og mangfoldig økosystem. Forfatterne ser dagens kritiske situasjon som en mulighet for endret ansvarsfordeling innen lakseforvaltningen, også på departementsnivå, der kun en liten del av forholdene som påvirker utviklingen av våre laksebestander faller inn under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde.
-
This multidisciplinary and partnership-based project will strengthen the knowledge base for sustainable development, by bridging different knowledges to develop tools for sustainable social-ecological management of wild Atlantic salmon.
Current Norwegian salmon conservation conflicts reveal how the managerial system needs better tools for an integrated perspective on the interlinkages of natural and cultural environments. Focusing on the salmon cultural landscapes and current management situations of two distinct river- and fjord systems in Norway, this study will provide new knowledge on the multiple social-ecological aspects that influence, and are influenced by, nature management processes. By investigating and comparing different cultural landscapes of salmon, this project will nuance our understanding of human-salmon relations, practices, knowledges and values. This, in turn, will provide an important basis from which more legitimate and inclusive management processes can be developed. In addition to this study’s direct relevance for Norwegian salmon management, our focus on good governance and the expansion of traditionally strictly science-based natural management processes to also include other knowledge types, will provide insights applicable to other sectors of nature management, nationally as well as internationally.
